Tronpretendent

Tronpretendent er en person som gjør krav på en trone. Det kan dreie seg om troner som innehas av andre personer, eller om avskaffede troner.

Historie

Norske tronpretendenter

Norge var i middelalderen både et arvekongedømme og et valgkongedømme. Hovedregelen var at alle sønner av en tidligere konge kunne kreve kongedømmet. Det spilte ingen rolle hvorvidt sønnene var født innenfor eller utenfor ekteskap. Det er også eksempler på tronpretendenter som krevde kongsnavn som brødre, nevøer eller dattersønner av en konge. Kongevalget, eller konungstekja, gikk ut på at tronpretendenten, eller kongsemnet, kalte inn til ting. Der bad han tingdeltakerne om å bli tatt til konge. Dersom tingdeltakerne anerkjente kongsemnets rett til kongedømmet, ble kongsemnet valgt til konge. Det var gjerne den bonden med høyest status som formelt gav kongsemnet kongsnavn. De to mest kjente kongehyllingstingene i Norge var Øyratinget i Trondheim, og Haugatinget i Tønsberg.^[1]

Når en tronpretendent med arvekrav var valgt på et hyllingsting, var han altså regnet som konge, og ikke lenger pretendent. I borgerkrigstiden (1130-1240) var det imidlertid svært mange tronpretendenter som gjorde krav på den norske tronen. Mange av dem ble kongehyllet, men aldri anerkjent som hele Norges konge. Borgerkrigene fikk etterhvert et regionalt preg, slik at Østlandet hadde sine egne konger under baglerne og senere ribbungene. På Vestlandet og i Trøndelag hersket birkebeinerne.^[2] Birkebeinerkongene regnes som Norges offisielle konger under borgerkrigene.

Følgende konger regnes som tronpretendenter til den norske tronen i middelalderen (årstallene i parentes er perioden kongene gjorde krav på tronen):

Sigurd Slembe (1136-1139), krevde tronen som sønn av kong Sigurd Jorsalfare
Sigurd Sigurdsson Markusfostre (1162-1163), krevde tronen som sønn av kong Sigurd Munn
Olav Ugjæva (1167-1169), krevde tronen som dattersønn av kong Øystein Magnusson
Øystein Øysteinsson Møyla (1174-1177), krevde tronen som sønn av kong Øystein Haraldsson
Jon Kuvlung (1185-1188), krevde tronen som sønn av kong Inge Krokrygg
Sigurd Magnusson (1193-1194), krevde tronen som sønn av kong Magnus Erlingsson
Inge Magnusson (1196-1202), krevde tronen som sønn av kong Magnus Erlingsson
Håkon Galen (1204), krevde tronen som dattersønn av Sigurd Munn
Erling Steinvegg (1204-1207), krevde tronen som sønn av kong Magnus Erlingsson
Filippus Simonsson (1207-1217), krevde tronen som nevø av kong Inge Krokrygg
Sigurd Ribbung (1219-1226), krevde tronen som sønn av Erling Steinvegg
Knut Håkonsson (1226), krevde tronen som nevø av kong Inge Bårdsson og oldebarn av Sigurd Munn
Skule Bårdsson (1239-1240), krevde tronen som bror av kong Inge Bårdsson

Tronpretendenter i dag

Europa

	Pretendent	født	Pretendent siden	Forrige monark i det oppløste monarkiet	Fyrstehus	Arving	født
Albania	Kronprins Leka	1939	1961	sønn av Zog I (selvutnevnt konge fra 1928 til 1939, etter dette i uoffisielt eksil inntil 1961)	Zogu	Prins Leka	1982
	Maximilian 9. Fürst zu Wied	1999	2015	arving etter Wilhelm av Albania	Wied
	Giorgio Castriota Scanderbeg^[3]	c. 1955	1997	etterkommer av Gjergj Kastriot Skanderbeg	Castriota-Scanderbeg	—
Bulgaria	Simeon II	1937	1946	Tsar fra 1943 til 1946^[4]	Wettin (Sachsen-Coburg-Gotha linjen)	Kardam, prins av Turnovo	1962
England (Jakobittisk)	Frans av Bayern	1933	1996	oldebarn av Maria Theresia av Habsburg-Este, arving til Huset Stuart	Wittelsbach	Max, hertug i Bayern	1937
Frankrike (Legitimist)	Louis Alphonse de Bourbon	1974	1989	10. generasjons etterkommer av Ludvig XIV (konge fra 1643 til 1715)	Bourbon	Juan Carlos I av Spania	1938
Frankrike (Orléanist og Unionist)	~~Henri, greve av Paris, hertug av Frankrike~~^{[trenger oppdatering]}	~~1933~~	~~1999~~	~~tipptippoldebarn til Ludvig Filip av Frankrike (konge fra 1830 til 1848)~~	Orléans (gren av Huset Bourbon)	François, greve av Clermont	1961
Frankrike (Bonapartist)	Charles Napoléon^[5]	1950	1997	5. generasjons nevø av Napoléon I (selverklært keiser fra 1804 til 1814 og i 1815)	Bonaparte	Jean-Christophe Napoléon	1986
Hellas	Pavlos av Hellas	1967	2023	Sønn av Konstantin II av Hellas som var konge fra 1964 til 1973	Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (grein av Huset Oldenburg)	^{[trenger oppdatering]}
Irland (Jakobittisk)	Frans av Bayern	1933	1996	oldebarn av Maria Theresia av Habsburg-Este, arving til Huset Stuart	Wittelsbach	Max, hertug i Bayern	1937
Jugoslavia^[6]	Kronprins Alexander	1945	1970	sønn av Peter II (konge fra 1934 til 1945)	Karageorgevich	Arveprins Peter	1980
Kurland	Ernst-Johann Biron av Kurland	1940	1982	etterkommer av Ernst Johann von Biron (hertug fra 1737 til 1740 og 1763 til 1769)	Biron	Prins Michael	1944
Litauen	Wilhelm Albert av Urach	1957	1991	barnebarn til Mindaugas II (nominell konge i 1918)	Urach (a morganatisk grein av Huset Württemberg)	Prins Karl Philipp	1992
Montenegro	Nicholas, prins av Montenegro	1944	1986	oldebarn til Nikola I (konge fra 1910 til 1918)	Petrović-Njegoš	Arveprins Boris	1980
Portugal	Rosario Poidimani, herutg av Braganza	1941	1987	oldebarn til Maria Pia (konge fra 1932 til 1987)	Braganza-Wettin (Sachsen-Coburg-Gotha linjen)	Prins Simão, infante av Portugal	1982
Romania	~~Mikael I~~^{[trenger oppdatering]}	~~1921~~	1947	Konge fra 1927 til 1930 og fra 1940 til 1947	Hohenzollern-Sigmaringen	Frederick William, prins av Hohenzollern (via den siste kongelige konstitusjonen)	1924
	~~Mikael I~~^{[trenger oppdatering]}	~~1921~~	1947	Konge fra 1927 til 1930 og fra 1940 til 1947	Hohenzollern-Sigmaringen	Prinsesse Margarita (via familieloven til den tidligere kongefamilien)	1949
	Paul-Philippe Hohenzollern	1948	2006	barnebarn til Carol II (konge fra 1930 til 1940)	Lambrino (etterkommer av et annullert Hohenzollern-ekteskap)	Alexander Hohenzollern	1961
Russland	Storhertuginne Maria Vladimirovna	1953	1992	etterkommer av Aleksander II (Tsar fra 1855 til 1881)	Romanov (grein av Huset Holstein-Gottorp, som er ei grein av Huset Oldenburg)	Storhertug Georgiy Mikhailovich	1981
Russland	Nikolai Romanov, prins av Russland	1922	1992	etterkommer av Nikolaj I (Tsar fra 1825 til 1855)		Prins Dmitri Romanov	1926
Serbia (Obrenović)	Nikola, prins av Montenegro	1944	1986	barnebarn til Mirko av Montenegro, slektning og selvutnevnt arving etter Aleksander I av Serbia	Petrović-Njegoš	Arveprins Boris	1980
Skottland (Jakobitt)	Frans av Bayern	1933	1996	oldebarn til Maria Theresia av Habsburg-Este, arving til Huset Stuart	Wittelsbach	Max, hertug i Bayern	1937
Spania (Carlist)	Carlos Hugo, hertug av Parma	1930	1977	sønnene til Xavier, hertug av Parma, ble erklært regenter av Alfonso Carlos av Bourbon, hertug av San Jaime	Bourbon	Carlos, hertug av Madrid	1970
Spania (Carlist)	Sixtus, hertug av Aranjuez	1940	1979		Bourbon
Warszawa	Maria Emanuel, markgreve av Meissen	1926	1968	6. generasjons nevø av Fredrik August I (hertug fra 1807 til 1813)	Wettin	Prins Albert	1934
Østerrike-Ungarn	Erkehertug Karl	1961	2007	sønnesønn av Karl I (Keiser av Østerrike, Konge av Ungarn osv. fra 1916 til 1918)	Habsburg-Lorraine	^{[trenger oppdatering]}

Tyskland

Land		Pretendent	født	Pretendent siden	Forrige monark i det oppløste monarkiet	Fyrstehus	Arving	født
Keiserdømme
	Tyskland	Georg Friedrich av Preussen	1976	1994	tippoldebarn av Vilhelm II (keiser fra 1888 til 1918)	Hohenzollern	Prins Christian-Sigismund	1946
Kongedømmer
	Bayern	Frans av Bayern	1933	1996	oldebarn av Ludvig III (konge fra 1913 til 1918)	Wittelsbach	Max, hertug i Bayern	1937
	Hannover	Ernst August V av Hannover	1954	1987	tippoldebarn av Georg V (konge fra 1851 til 1866)	Hannover (en gren av Huset Welf, gren av Huset Este)	Prins Ernst August	1983
	Preussen	Georg Friedrich av Preussen	1976	1994	tippoldebarn av Vilhelm II (konge fra 1888 til 1918)	Hohenzollern	Prins Christian-Sigismund	1946
	Sachsen	Maria Emanuel, markgreve av Meissen	1926	1968	barnebarn av Friedrich August III (konge fra 1904 til 1918)	Wettin	Prins Albert^[7]	1934
	Westfalen	Charles Napoléon	1950	1997	tippoldebarn av Jérôme Bonaparte (konge fra 1807 til 1813)	Bonaparte	Jean-Christophe Napoléon	1986
	Württemberg	Carl, hertug av Württemberg	1936	1975	grandnevø av Vilhelm II (konge fra 1891 til 1918)	Württemberg	Arvehertug Friedrich	1961
Storhertugdømmer
	Baden	Maximilian av Baden	1933	1963	slektning av Fredrik II (storhertug fra 1907 til 1918)	Zähringen	Arveprins Bernhard	1970
	Frankfurt	Nicolas, hertug av Leuchtenberg	1933	1988	etterkommer av Eugène de Beauharnais (storhertug i 1813)	Beauharnais	Prins Constantin	1965
	Hessen	Moritz av Hessen	1926	1968	adoptivbarnebar (fra den eldre grein av Hessen-Kassel) av Ernst Ludvig (storhertug fra 1892 til 1918)	Hesse	Arveprins Heinrich	1966
	Hessen-Kassel (nå samlet til Hessen, men faktisk et elektorat og landgrevskap)	Moritz av Hessen	1926	1968		Hesse	Arveprins Heinrich	1966
	Mecklenburg-Schwerin og Mecklenburg-Strelitz	Hertug Georg Borwin av Mecklenburg	1956	1996	etterkommer av Georg (Strelitz-greinen) (storhertug fra 1816 til 1860), slektskap omstrid^[8]	Mecklenburg (Strelitz/Carlow-grein), (en delgrein av Huset Nikloting)^[9] ^[10]^[11]^[12]	Hertug Alexander	1991
	Mecklenburg-Schwerin og Mecklenburg-Strelitz	Georg Friedrich, prins av Preussen	1976	2001	arverepresentant til Markgrevene av Brandenburg	Hohenzollern	Prins Christian-Sigismund	1946
	Oldenburg	Anton-Günther, hertug av Oldenburg	1923	1970	barnebarn av Friedrich August II (storhertug fra 1900 til 1918)	Holstein-Gottorp (en grein av Huset Oldenburg)	Hertug Christian	1955
	Sachsen-Weimar-Eisenach (Offisielt Storhertugdømmet Sacshen)	Michael av Sachsen-Weimar-Eisenach	1946	1988	barnebarn av Vilhelm Ernst (storhertug fra 1901 til 1918)	Wettin	Prins Wilhelm Ernst	1946
Hertugdømmer
	Anhalt	Eduard, prins av Anhalt	1941	1963	sønn av Joachim Ernst (hertug fra April til November 1918)	Ascania	Prinsesse Julia Katharina^[13]	1980
	Braunschweig	Ernst August V av Hannover	1954	1987	barnebarn av Ernst August III (hertug fra 1913 til 1918)	Hannover (en linje av Huset Welf, en linje av Huset Este)	Prins Ernst August	1983
	Nassau	Henri, storhertug av Luxembourg	1955	2000	tippoldebarn av Adolf (hertug fra 1839 til 1866)	Bourbon	Arvestorhertug Guillaume	1981
	Sachsen-Coburg-Gotha	Andreas av Sachsen-Coburg-Gotha	1943	1998	barnebarn av Karl Edvard (hertug fra 1900 til 1918)	Wettin	Arveprins Hubertus	1975
	Sachsen-Meiningen	Konrad av Sachsen-Meiningen	1952	1984	grandnevø av Bernhard III (hertug fra 1914 til 1918)	Wettin	—
Fyrstedømmer
	Hohenzollern-Hechingen	Friedrich Wilhelm av Hohenzollern	1924	1965	tippoldebarn av Karl Anton (prins fra 1848 til 1849)	Hohenzollern-Sigmaringen	Arveprins Karl Friedrich	1952
	Hohenzollern-Sigmaringen	Friedrich Wilhelm av Hohenzollern	1924	1965	tippoldebarn av Karl Anton (prins fra 1848 til 1849)	Hohenzollern-Sigmaringen	Arveprins Karl Friedrich	1952
	Lippe	Armin av Lippe	1924	1949	sønn av Leopold IV (fyrste fra 1905 til 1918)	Lippe	Arvefyrste Stephan	1959
	Lippe	Friedrich Wilhelm av Lippe	1947	1990	grandnevø av Leopold IV (fyrste fra 1905 til 1918)	Lippe	—
	Reuss-Köstritz (yngre linje)	Heinrich IV av Reuss-Köstritz	1919	1946	nåværende overhode for fyrstehuset etter at første arvelinje opphørte i 1945	Reuss	Prins Heinrich XIV	1955
	Reuss-Greiz (eldre linje)	Heinrich IV av Reuss-Köstritz	1919	1946	arvelinjen opphørte i 1928 etter Heinrich XXVIIs død (fyrste fra 1908 til 1918), så kravet gikk til Köstritzlinjen det året	Reuss	Prins Heinrich XIV	1955
	Schaumburg-Lippe	Alexander av Schaumburg-Lippe	1958	2003	grandnevø av Adolf II (fyrste fra 1911 til 1918)	Lippe	Arvefyrste Heinrich-Donatus	1994
	Schwarzburg-Rudolstadt og Schwarzburg-Sondershausen	Friedrich Magnus av Solms-Wildenfels	1927	1984	arving via en semi-salisk lov, etterkommer av Friedrich Günther (fyrste av Rudolstadt fra 1793 til 1863)	Solms	Arvegreve Michael	1949
	Schwarzburg-Rudolstadt og Schwarzburg-Sondershausen	Philip av Stolberg-Wernigerode	1967	2001	arving av Greve Botho av Stolberg, som ville arvet Schwarzburglandene ved opphørelsen av husene via en pakt mellom de to husene	Stolberg	Prins Georg Heinrich	1970
	Waldeck og Pyrmont	Wittekind av Waldeck og Pyrmont	1936	1967	barnebarn av Friedrich Adolf (fyrste fra 1893 til 1918)	Waldeck	Arveprins Carl Anton	1991

Italia

Der Modena, Napoli og Parma er nevnt er det ikke de italienske byene men tidligere stater i dagens Italia.

	Pretendent	født	Pretendent siden	Forrige monarki	Fyrstehus	Arving	født
Etruria	Carlos Hugo, hertug av Parma	1940	1979	tippoldebarn av Karl II (Ludvig II) (konge fra 1803 til 1807)	Bourbon	Carlos, prins av Piacenza	1970
Italia	Vittorio Emanuele av Napoli	1937	1983	sønn av Umberto II (konge fra mai til juni 1946)	Savoia	Emanuele Filiberto, prins av Venezia og Piemonte	1972
Italia	Amedeo, hertug av Aosta	1943	2006	søskenbarn av Umberto II (konge fra mai til juni 1946)	Savoia	Aimone, hertug av Puglia	1967
Mantova	Maurizio Gonzaga	1938	1943	etterkommer av Federico I Gonzaga (marki fra 1478 til 1484)	Gonzaga	Prins Corrado Gonzaga	1941
Modena og Reggio	Lorenz av Belgia	1955	1996	overhode av hertugfamilien av Modena	Habsburg-Lorraine	Amadeo av Belgia, erkehertug av Østerrike-Este	1986
Napoli	Joachim, 8. prins Murat	1944	1944	Etterkommer av Joachim Murat (konge fra 1808 til 1815, utnevnt av Napoléon I av Frankrike)	Murat	Joachim av Pontecorvo	1973
Parma	Carlos Hugo, hertug av Parma	1930	1977	barnebarn av Roberto I (hertug fra 1854 til 1859)	Bourbon	Carlos, prins av Piacenza	1970
Piombino	Niccolò Boncompagni-Ludovisi	1941	1988	etterkommer av Antonio I Boncompagni-Ludovisi (fyrste fra 1778 til 1801)	Boncompagni	Francesco Boncompagni-Ludovisi	1965
Toscana	Sigismund av Toscana	1966	1993	etterkommer av Ferdinand IV (storhertug fra 1859 til 1860)	Habsburg-Lorraine	Amadeo av Tuscany	2001
De to Sicilier	Carlos, hertug av Calabria	1938	1964	etterkommere av Ferdinand II (konge fra 1830 til 1859)	Bourbon	Pedro, hertug av Noto	1968
De to Sicilier	Ferdinand, hertug av Castro	1926	1966	etterkommere av Ferdinand II (konge fra 1830 til 1859)	Bourbon	Carlo, hertug av Calabria	1963

Fotnoter

^ Jon Vidar Sigurdsson, Norsk historie 800-1300 (1999): 76
^ Jon Vidar Sigurdsson, Norsk historie 800-1300 (1999): 120-122
^ Johnston, Bruce (8. mai 1997). «Bank worker claims Albanian throne». The Daily Telegraph. Besøkt 26. februar 2008. ^{[død lenke]}
^ Simeon ble under et demokratisk valg statsminister i Bulgaria i juni 2001 under navnet Simeon Sakskoburggotski, og hadde embetet fra juli 2001 til august 2005.
^ Hans sønn prins Jean-Christophe ble utnevnt til arving etter ønske fra bestefaren Louis Napoléon
^ inkluderer dagens stater Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Makedonia, Montenegro, Serbia og Slovenia.
^ Markgreven har utnevnt nevøen prins Alexander av Sachsen-Gessaphe til sin arving
^ Huset Mecklenburg kan ha blitt utryddet og den titulære Storhertugen av Mecklenburg kan ha blitt videreført til Huset Hohenzollern.
^ Online Gotha Arkivert 12. november 2007 hos Wayback Machine.
^ Saisoneröffnung auf Gedenkstätte an Preußenkönigin Luise Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.
^ «Saisoneröffnung in Hohenzieritz». Official website of the House of Hohenzollern. Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 26. august 2007.
^ «A letter by Duke Georg Borwin of Mecklenburg». Arkivert fra originalen 19. juli 2011. Besøkt 28. februar 2008.
^ Titulert arveprinsesse.[1] Arkivert 30. desember 2008 hos Wayback Machine.

[1] Jon Vidar Sigurdsson, Norsk historie 800-1300 (1999): 76

[2] Jon Vidar Sigurdsson, Norsk historie 800-1300 (1999): 120-122

[3] Johnston, Bruce (8. mai 1997). «Bank worker claims Albanian throne». The Daily Telegraph. Besøkt 26. februar 2008. ^{[død lenke]}

[4] Simeon ble under et demokratisk valg statsminister i Bulgaria i juni 2001 under navnet Simeon Sakskoburggotski, og hadde embetet fra juli 2001 til august 2005.

[5] Hans sønn prins Jean-Christophe ble utnevnt til arving etter ønske fra bestefaren Louis Napoléon

[6] uderer dagens stater Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Makedonia, Montenegro, Serbia og Slovenia.

[7] Markgreven har utnevnt nevøen prins Alexander av Sachsen-Gessaphe til sin arving

[8] Huset Mecklenburg kan ha blitt utryddet og den titulære Storhertugen av Mecklenburg kan ha blitt videreført til Huset Hohenzollern.

[9] Online Gotha Arkivert 12. november 2007 hos Wayback Machine.

[10] Saisoneröffnung auf Gedenkstätte an Preußenkönigin Luise Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.

[11] «Saisoneröffnung in Hohenzieritz». Official website of the House of Hohenzollern. Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 26. august 2007.

[12] «A letter by Duke Georg Borwin of Mecklenburg». Arkivert fra originalen 19. juli 2011. Besøkt 28. februar 2008.

[13] Titulert arveprinsesse.[1] Arkivert 30. desember 2008 hos Wayback Machine.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]