Kongsberg prosti
Kongsberg prosti (Kongsberg Provsti) er et tjenestedistrikt i Tunsberg bispedømme i Den norske kirke. Prosten holder til i Kongsberg, der Kongsberg kirke har lange tradisjoner som prostesete. Før dagens kirke ble reist må man regne med at det var den gamle tømmerkirken i byen var prostesete, fra prostiet ble opprettet i 1739 og den nye kirken sto klar i 1761.[1]
Prostiet omfatter de fire kirkelige fellesrådene i kommunene Flesberg, Kongsberg, Nore og Uvdal, og Rollag, med menigheter og tilhørende kirker.[2] Området omfatter Numedal fra og med Halnefjorden og Bjornesfjorden øst på Hardangervidda og sørøstover gjennom Numedalen og nordre del av Lågendalen til og med Hvittingfoss.
Historie
[rediger | rediger kilde]Kongsberg by ble grunnlagt i nordre del av Sandsvær prestegjeld i 1624, som resultat av oppdagelsene av sølvfeltene i de omliggende egne. Denne nye Bergstaden fikk etter hvert både prest og kirke, men til å begynne med ble alle kirkelige tjenester utført i et vigslet rom i den såkalte kongeboligen i byen. Denne brant imidlertid ned allerede i 1631 og det ble reist en ny kirke på samme sted samme året, hvilket var en stor tømmerkirke av lafteverk reist i korsform.[3] Det er imidlertid uklart akkurat når Kongsberg prestegjeld oppsto, det kan ha vært i 1624, i forbindelse med at byen fikk ny tømmerkirke etter brannen i 1631, eller senest da byen fikk to prester i 1653.[3] Den første ministerialboken for prestegjeldet dekker perioden 1696–1720, så det antas å ha vært på 1600-tallet.[4]
Kongsberg prosti ble opprettet ved kgl.res. av 18. desember 1739 ved delingen av Bragernes prosti:[5]
Refer. til Biskoppen i Agershuus Stift, at Bragernæs Provstie skal deles i tvende Provstier, saaledes, at de seks Præstegjelde Ager, Asker, Lier, Røgen, Hurum og Bragernæs med Strømsø forblive paa samme Fod som før med Christianias Stift-Provstie, under det forrige Navn af Bragernæs Provstie, og at de øvrige fem, nemlig Eger, Modum, Kongsberg, Sandsvær og Sigdal, indrettes til et nyt Provstie, som kaldes Kongsbergs Provstie.
Den 29. april samme år la oberberghauptmann (direktøren til sølvverket) J. A. von Stukenbrock fram planer for en stor, tidsmessig teglstenskirke i Kongsberg, noe kongen approberte den 2. mai. Og allerede den 3. juni dette året forelå det en beslutning om å sette igang byggearbeidene med den nye kirken.[3] Det var vel derfor naturlig at Kongsberg også ble eget prosti. Man må anta at tømmerkirken fra 1631 var prostesete, inntil den nye kirken ble innviet i 1761.
Ved kgl.res. av 30. juni 1741 ble to prestegjeld fra Brunlanes prosti henlagt til Kongsberg prosti:[5]
I 1867 ble Eiker, Modum og Sigdal overført til Drammen prosti.[6]
Prestegjeld fra 1739-41
[rediger | rediger kilde]- (1739 fra Bragernes prosti)
- (1739 fra Bragernes prosti - 1867 til Drammen prosti)
- (1741 fra Brunlanes prosti)
Prestegjeldene avvikles
[rediger | rediger kilde]Fra 2004 ble prestegjeld som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 forsvant også begrepet fra lovverket vårt.[7] Kirken er nå organisert med de ulike menighetene (sogn) som grunnenheter, og prestene er ansattes i prostiene i stedet for prestegjeldene. Hele prostiet blir derfor heretter presteskapets arbeidsplass, selv om noen prester kan bli dedikert oppgaver som sogneprester for én eller flere kirker.
Fellesråd og menigheter
[rediger | rediger kilde]Tapte stavkirker er merket med et kors (†) foran navnet. Vær oppmerksom på at noen av kirkene kan ha tilhørt ulike administrative enheter tidligere.
- Kongsberg prosti
- Kongsberg kirkelige fellesråd, Hasbergs vei 36 på vestsiden av Kongsberg
- Efteløt menighet
- Efteløt kirke, ligger i bygda Efteløt i Ytre Sandsvær
- Hedenstad menighet
- Hedenstad kirke, ligger på Hedenstad, mellom Kongsgårdmoen og Heistadmoen
- Komnes menighet
- Komnes kirke, ligger på Komnes, på nordsiden av Numedalslågen og nordvest for Hvittingfoss
- †Komnes stavkirke, gikk tapt i 1881, lå på samme kirkegård som Komnes kirke
- Kongsberg og Jondalen menighet
- Jondalen kirke, ligger sentralt i Jondalen, et stykke nordvest for Kongsberg
- Kongsberg kirke I, brant ned i 1631
- Kongsberg kirke II, prostesete fra 1739-1761, lå på vestsiden av Kongsberg, reist 1631, revet 1765
- Kongsberg kirke III, prostesete fra 1761, ligger på vestsiden av Kongsberg
- Tuft menighet
- Tuft kirke, ligger i grenden Tuft, nord i Hvittingfoss
- †Tuft stavkirke, gikk tapt i 1880, lå litt nord for Tuft kirke i dag
- Efteløt menighet
- Flesberg kirkelige fellesråd, Lampelandhagan 7 i Lampeland sentrum
- Flesberg menighet
- Flesberg stavkirke, ligger sentralt i Flesberg, i Numedal
- Lyngdal menighet
- Lyngdal kirke, ligger i bygda Lyngdal, nord for Lampeland og nordøst for Flesberg i Numedal
- †Kampestad kapell, et lite stavbygg som trolig gikk tapt da Lyngdal kirke sto klar i 1699
- Svene menighet
- Svene kirke, ligger på østbredden av Numedalslågen i Svene, sør for Lampeland i Numedal
- †Svene stavkirke, ble erstattet av en laftet korsformet tømmerkirke på samme sted i 1738
- Flesberg menighet
- Rollag kirkelige fellesråd, Vrågåvegen 10 i sentrum av Rollag
- Rollag menighet
- Rollag stavkirke, ligger i Rollag, nord for Numedalslågen i Numedal
- Veggli menighet
- Veggli kirke, ligger i Veggli i Numedal
- †Veggli stavkirke, middelaldersk, hadde rektangulært skip og smalere, tilnærmet kvadratisk kor, ble revet i 1861
- Veggli fjellkirke, ligger langs Vegglifjellveien, ca. 858 moh. og like vest for Veggli Fjellstue i Vegglifjellet
- Rollag menighet
- Nore og Uvdal kirkelige fellesråd, Nore kirkekontor, Sentrum 16 i Rødberg
- Nore menighet
- Nore kirke, ligger i Nore, på vestbredden av Norefjorden i Numedal, like nord for Nore stavkirke
- Nore stavkirke, ligger i Nore, på vestbredden av Norefjorden i Numedal, like sør for Nore kirke
- Tunhovd menighet
- Tunhovd kirke, ligger på Tunhovd, nord for Tunhovdmoen og Pålsbudammen, der Pålsbufjorden og Tunhovdfjorden møtes
- Uvdal menighet
- Uvdal kirke, ligger lenger vest i Uvdal enn stavkirka, nord for elva Uvdalsåe og ved krysset mellom Uvdalsvegen og Kirkebygdvegen
- Uvdal stavkirke, ligger vest-nordvest for Fønnebøfjorden i Kirkebygda, mellom Nordre Prestegarden og Husebø-gårdene
- Nore menighet
- Kongsberg kirkelige fellesråd, Hasbergs vei 36 på vestsiden av Kongsberg
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Kongsberg kirke fra Kirkesøk
- ^ Kongsberg prosti fra Den norske kirke
- ^ a b c Sigrid Marie Christie, Håkon Christie. «Kongsberg kirke - Norges Kirker». www.norgeskirker.no. Besøkt 2. august 2020.
- ^ Kongsberg kirkebøker: Ministerialbok for Kongsberg prestegjeld, Kongsberg sokn 1696–1720. Statsarkivet i Kongsberg. Besøkt 2023-03-06
- ^ a b Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1813. Forlagt af J.W. Cappelen. Trykt i P.T. Mallings Officin. 1841. s. 739-40,781.
- ^ Vibe, Johan (1895). Norges land og folk. Kristiania: Jacob Dybwads forlag. s. 45.
- ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven. Kultur- og likestillingsdepartementet. Rundskriv 20.12.2011. Regjeringen.no