Kongregasjonen for helligkåringer
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den. |
Kongregasjonen for helligkåringer var en del av den romerske kurie, det vil si Den katolske kirkes og Vatikanstatens sentraladministrasjon.
Pave Frans I fremla den 19. mars 2022 en ny forfatning som med virkning fra 5. juni 2022 erstattet Kuriens kongregasjoner og pavelige råd med dikaster.[1]
Historikk
[rediger | rediger kilde]Kongregasjonsstaben bestod av en prefekt, en sekretær og undersekretær samt 23 andre ansatte. Selve kongregasjonen hadde 34 medlemmer pr. oktober 2004; medlemmene var kardinaler, erkebiskoper og biskoper, samt en Promotor Fidei ('Fremmer av troen') som var teolog, 5 relatorer med ansvar for sakenes framdrift og 83 fast tilknyttede konsulenter.
Kongregasjonen ble opprettet av pave Sixtus V 22. januar 1588 i bullen Immensa Aeterni Dei. Den hadde første navnet Kongregasjonen for ritene, og hadde ansvar både for regulering av gudstjenesteordningen og for helligkåringssaker.
Den 8. mai 1969 besluttet pave Paul VI i den apostoliske konstitusjonen Sacra Rituum Congregatio å dele den i to, slik at Kongregasjonen for gudstjeneste og sakramentsordningen ble utskilt som en egen enhet.
Med kirkelovsamlingen som kom i 1983, og flere apostoliske konstitusjoner som regulerte lovverket, ble prosessen for helligkåring drastisk lagt om. Dette betydde også en indre omstrukturering i kongregasjonen.
Arbeidsfelt
[rediger | rediger kilde]Kongregasjonen har ansvaret for helligkåringsprosesser. Dette er en komplisert og ofte svært langvarig prosess, som er beskrevet under helligkåring.
Arbeidet går ut på å sørge for at alle sider ved en helligkåringssak blir belyst, at de nødvendige fagfolk blir oppnevnt til kommisjoner som skal granske påståtte mirakler, og å forberede dokumentasjon som presenteres til paven, som tar den endelige avgjørelse i saken.
Den er også ansvarlig for å forberede informasjonsmateriale til selve salig- eller helligkåringsseremonien.
Grader av helligkåring i Den katolske kirke |
---|
Guds tjener ⊟ Ærverdig ⊟ Salig ⊟ Helgen |
Avdelinger
[rediger | rediger kilde]Kongregasjonen var delt i tre avdelinger:
- Judisiaret
- Promotor Fidei
- Den historisk-juridiske avdeling
I tillegg er en studieavdeling knyttet til kongregasjonen. Denne har som oppgave å forberede de som skal være postulanter (saksframleggere) i helligkåringssakene, og å oppdatere indeksen over saker.
Prefekter
[rediger | rediger kilde]- Paolo Bertoli (1969–1973)
- Luigi Raimondi (1973–1975)
- Corrado Bafile (1976–1980)
- Pietro Palazzini (1980–1988)
- Angelo Felici (1988–1995)
- Alberto Bovone (1995–1998) (pro-prefekt 1995–1998; prefekt 1998)
- José Saraiva Martins C.M.F. (1998–2008)
- Angelo Amato S.D.B. (2008–2018)
- Giovanni Angelo Becciu (2018–2020)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Pope Francis reforms Roman Curia with launch of Vatican constitution». Catholic News Agency (på engelsk). 19. mars 2022. Besøkt 15. mars 2023. «Praedicate evangelium replaces Pastor bonus, the apostolic constitution on the Roman Curia promulgated by Pope John Paul II on June 28, 1988, and later modified by both popes Benedict and Francis. (---) It will take full effect on June 5, the Solemnity of Pentecost. | No more congregations or pontifical councils: Under the new constitution, all the Vatican’s main departments are now known as “dicasteries.” The powerful Vatican Congregation for the Doctrine of the Faith, for example, will now be called the “Dicastery for the Doctrine of the Faith.” | Along with removing the title “congregation” from Vatican departments, the new constitution renames pontifical councils as “dicasteries.”»