Koios
Koios (gresk: Κοῖος, Koios) var en av de 12 titanene, de opphavelige gudene i gresk mytologi. Han var sønn av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).
Hans motsvarighet i latinsk poesi, var Polus,[1] skjønt han opptrer knapt eller sjelden i romersk mytologi,[2] legemliggjøringen av himmelaksen som himlene beveger seg rundt. Som de mange titanene spilte han ingen aktiv andel i gresk religion — han opptrer kun i lister over titaner,[3] men var hovedsakelig kun viktig for hans etterkommere.[4] Med sin søster Foibe, ble han far til døtrene Leto [5] og Asteria.[6]
I en myte gjorde brødrene opprør mot sin far Uranos ved at fire av brødrene ble utplassert ved de fire hjørnene i verden hvor de holdt sin far fast mens Kronos kastrerte ham med en sigd. Denne myten synes å personifisere de store søyler, som opptrer i kosmologier i Midtøsten, som skiller jorden fra himmelen. Koios' alternative navn, Polos («av nordpolen»),[7] antyder at han var titanen som holdt søylen i nord. Hans brødre Hyperion, Iapetos, og Krios, overvåket henholdsvis vest, øst og sør.[8] I denne forstand er det spekulert om Koios også var (en gang) en gud for himmelske orakler, tilsvarende slik hustruen Foibe overvåket oraklene på jorden ved Delfi, en arv som deres etterkommer Apollon overtok.[8]
Sammen med de andre titanene ble Koios bekjempet og veltet av Zevs og de andre olympiske gudene. Etter krigen med titanene ble Koios og alle hans brødre forvist til Tartaros (en del av underverden) av Zevs.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Særskilt i det bevarte sammendrag av Hyginus' forord til Fabulæ; navnet Koios er gjentatt i listen av titaner.
- ^ Ovid i Metamorfoser (VI.185) hentyder Koios' uklare vesen: «Latona, som var den titaninnen som Koios begjærte, hvem nå enn han måtte være.» (nescio quoque audete satam Titanida Coeo). West, M. L. (1985): «Hesiod's Titans» i: The Journal of Hellenic Studies 105, s. 174–175, bemerker at Foibes «gemal Koios er selv mer uklar kvantitet. Kanskje han også hadde opprinnelig å gjøre med den delfiske guddommeliggjøringen,» og forfatteren mistenker at Foibe, Koios og Themis var delfiske tillegg til titanenes liste, lagt til fra ulike arkaiske kilder.
- ^ Slik som Hesiod: Theogonien 133; Pseudo-Apollodorus: Bibliotheke 1.2–1.3; Diodorus Siculus, 5.66.1.
- ^ Hesiod inkluderer blant hans etterkommere Hekate, datter av Asteria, slik Apostolos N. Athanassakis har bemerket og korrigerte The Oxford Classical Dictionary; Athanassakis, Apostolos (Oktober 1977): «Hekate Is Not the Daughter of Koios and Phoibe» i: The Classical World 71.2, s. 127; det ble utvidet i Renehan, R. (Februar 1980): «Hekate, H. J. Rose, and C. M. Bowra» i: The Classical World, 73.5, s. 302–304
- ^ Homeriske hymne til Deliske Apollon; i Orfiske hymne til Leto er hun Leto Koiantes, «Leto, datter av Koios».
- ^ Hesiod: Theogonien 404 ff; Pseudo-Apollodorus: Bibliotheke 1.8.
- ^ Eller Nordstjernen
- ^ a b Koios, Theoi.com
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Coeus, Godchecker
- The Pedigree of Coeus (Koios) the Titan
- Coeus Arkivert 20. juli 2011 hos Wayback Machine., Historiae Romanorum
- Stewart, Michael: «People, Places & Things: Coeus», Greek Mythology: From the Iliad to the Fall of the Last Tyrant.