Koggbron
Koggbron (også Koggabron, Kogghamn og Stadsbron) var i middelalderen Stockholms havn mot Saltsjön, og lå omtrent der Argus-kvartalet ligger i dag. Koggbron og strandlinjen østover ble også kalt stadens allmänningsbro. Etter at Kornhamn kom til het den også bron östantill.[1] På en illustrasjon fra 1510-tallet vises havnen med kogger foran Svartbrödraklostret. Koggbron ble på midten av 1600-tallet erstattet av den betydelig større og mer moderne Skeppsbron.
I middelalderen hadde Stadsholmen (Gamla stan) to viktige havner. Begge lå på Stadsholmens søndre del. Mot vest fantes Kornhamn for sjøtrafikk til og fra Mälaren. Mot øst fantes Kogghamn, som var den internasjonale havnen, der de store koggene la til i hansatiden. De varer som ble importert til Stockholm bestod blant annet av salt, krydder, olje, øl, vin, leirgods, dyrebare stoffer og klær.[2] Før varene kunne føres inn til byen og kundene måtte de fortolles. Eksporten bestod hovedsakelig av kobber og jern fra Bergslagen samt huder, pelsverk, tørket/saltet fisk og smør. Nesten ingen varer ble produsert i selve Stockholm.[3]
En overveiende andel av utenrikeshandelen var på tyske hender. Tysk språk og tysk kultur preget bylivet i Stockholm og tysk kapital og tyske forretningsmetoder bidro til en intensiv økonomisk utvikling. På 1400-tallet bodde mange tyske kjøpmenn i området mellom Kornhamn og Kogghamn.[3]
1200-tallets Koggbro lå 100-120 meter innenfor den nåværende Skeppsbrons kaikant. Landhevningen i Stockholm og store utfyllinger medførte at kaiens beliggenhet ble forskjøvet østover. På slutten av 1500-tallet hadde den blitt flyttet 30-40 meter nærmere dagens kai. Rester av Koggbron ble påtruffet i forbindelse med grunnforsterkning av kvartalet Argus og har blitt datert til 1580-tallet. Konstruksjonen bestod av tett nedslåtte påler innenfor laftede steinkister. Den yngre bymuren fra 1400- og 1500-tallet lå også i dette området, inklusive to av murens tårn.[2]
Kogghamnen var en så kalt dyphavn. Det innebar at fartøy kunne legge direkte til kai, og losse og laste sine varer der uten å behøve å kaste anker lengre ut. Havnens kvaliteter ble beskrevet av Olaus Magnus med følgende ord:.[2]
"På södra stranden är den (Stockholm) så väl försedd med hamnplatser och bryggor, att även de största skepp som gå öfver världshavfvet, ej behöva kasta ankar, sedan de efter ankomsten dit fällt sina segel, utan omedelbart kunna lägga till vid bryggan och där fastgöras allenast med linor för att efter behov lossa eller lasta allehanda varor, såsom jag i det föregående berättat på tal om denna storartade hamn och stapelplats."
Havnen ble hovedsakelig brukt fra mai til november. Hvor omfattende sjøtrafikken var i middelalderen er ikke kjent, men på slutten av 1530-tallet anløp årlig et hundretalls utenlandske fartøy Stockholms havn. Så sent som på midten av 1600-tallet kom kun en prosent av handelsvarene til byen langs vei.[4]
Se også
[rediger | rediger kilde]- Fiskartorget, middelalderens handelsplass for produkter fra Stockholms skjærgård.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Stockholms gatunamn, side 53
- ^ a b c Slussen. Arkeologisk utredning 2007, side 19
- ^ a b Friman & Söderström (2008), side 28
- ^ Slussen. Arkeologisk utredning 2007, side 20
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Friman, Helena; Söderström, Göran (2008). Stockholm: en historia i kartor och bilder. Monografier utgivna av Stockholms stad. Stockholm: Wahlström & Widstrand. ISBN 978-91-46-21843-2. Libris: 10736828.
- Stahre, Nils-Gustaf; Fogelström, Per Anders (1986). Stockholms gatunamn: innerstaden. Monografier utgivna av Stockholms stad. Stockholm: Liber/Allmänna förlaget. ISBN 91-38-90777-1. Libris: 7269073.
