Knut Gard
| Knut Gard | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. apr. 1905 | ||
| Død | 29. mars 1966 (60 år) | ||
| Beskjeftigelse | Tannlege | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
Knut Einar Dag Gard (1905–1966) var en norsk tannlege og organisasjonsleder.
Han ble født i Stavanger som sønn av oberstløytnant Edw. Aug. Gundersen. Han fullførte sin videregående utdanning i 1924 og avsluttet offisersutdannelsen. Han ble premierløytnant i 1927 og sertifisert radiotelegrafist i 1929. Årene 1929 til 1931 tilbrakte han på hvalfangstekspedisjon i Sørishavet. I 1934 ble han uteksaminert fra Norges Tannlegehøyskole og startet sin karriere som tannlege i Drammen. I 1935 flyttet han til Oslo, og i 1936 giftet han seg med tannlege Liv Henriette Dunker Kjerulf.[1]
Han er mest kjent som generalsekretær for Den norske tannlegeforening fra 1938 til sin død. Han var også korresponderende medlem av Dansk Tandlægeforening fra 1945, og senere æresmedlem av American Dental Association, Svenska Tandläkare-Sällskapet, samt deres franske, tyske, østerrikske, finske og irske motparter. Han var styremedlem i FDI World Dental Federation fra 1952, visepresident fra 1958 og ledet organisasjonen fra 1965 til sin død.[1][2]
I militæret ble Gard forfremmet til kaptein i 1940.[1] Samme år ble Norge okkupert av Nazi-Tyskland. Tidlig på sommeren 1941 forsøkte 43 organisasjoner å forhindre å bli overtatt av nazistene. Gard var involvert i denne såkalte "protesten fra de 43".[2] Gard ble arrestert av myndighetene i januar 1942 og holdt i Grini fangeleir til slutten av måneden. I mai 1943 ble han arrestert igjen, denne gangen ble han flyttet fra Grini til Schokken i juni 1943. Han ble videre fengslet i Wollstein, Schildberg og Luckenwalde til leirene ble frigjort.[3] Han ble dekorert med Forsvarsmedaljen 1940–1945.[1]
Han var også medstifter av Norsk Studentsamband i 1938 og Norsk Akademikersamband i 1952, og ledet Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening.[2] Han var også medlem av representantskapet i Norsk Kollektiv Pensjonskasse.[4] Han døde i mars 1966 og ble begravet fra Frogner kirke[5] på Vestre gravlund, hvor Den norske tannlegeforening også reiste et monument for ham og hans kone.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Steenstrup, Bjørn, red. (1973). «Gard, Knut». Hvem er hvem? (på Norwegian). Oslo: Aschehoug. s. 164–165.
- ^ a b c Stene Johansen, Egil A. (30. mars 1966). «Knut Gard er død». Aftenposten. s. 16.
- ^ Ottosen, Kristian, red. (2004). Nordmenn i fangenskap 1940–1945 (på Norwegian) (2nd utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s. 233. ISBN 82-15-00288-9.
- ^ «Pensjonskassen». Aftenposten. 20. mai 1966. s. 12.
- ^ «Knut Gard bisatt». Aftenposten. 4. april 1966. s. 11.
- ^ «Cemeteries in Norway». DIS-Norge. Besøkt 20. mai 2013.