Klorbenzen
Utseende
Klorbenzen | |||||
---|---|---|---|---|---|
Identifikatorer | |||||
CAS-nummer | |||||
Kjemiske egenskaper | |||||
Formel | C6H5Cl | ||||
Molar masse | 112,56 g/mol | ||||
Utseende | Fargeløs væske | ||||
Tetthet | 1110 kg/m3 | ||||
Smeltepunkt | −45 °C | ||||
Kokepunkt | 131 °C | ||||
Løselighet | 0,5 g/l (vann 20 °C) | ||||
Farer | |||||
Hovedfarer | Noe giftig. | ||||
Flammepunkt | 29 °C |
Klorbenzen er en aromatisk organisk forbindelse med kjemisk formel C6H5Cl. Det er en fargeløs, brennbar væske som først ble fremstilt i 1851 ved å la fenol og fosforpentaklorid reagere.
Anvendelse
[rediger | rediger kilde]Klorbenzen har vært brukt til fremstilling av visse pesticider, mest kjent er DDT, ved reaksjon med kloral (trikloracetaldehyd). Det er også tidligere brukt i produksjon av fenol. I dag er den vesentlige bruken av klorbenzen som et mellomprodukt i produksjon av nitroklorbenzener og difenyloksid, som er viktige i produksjon av råvarer som herbicider, fargestoffer og gummi. Klorbenzen blir også brukt som løsningsmiddel med høyt kokepunkt i organisk syntese og mange industrielle formål.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- (no) «Klorbenzen» i Store norske leksikon