Kjempefamilien

Kjempefamilien
	Alpetorskemunn (Linaria alpina)
	Nomenklatur
	Plantaginaceae; Juss.
	Populærnavn
	kjempefamilien
	Klassifikasjon
Rike	planter
Gruppe	karplanter
Gruppe	blomsterplanter
Gruppe	egentlige tofrøbladete planter
Gruppe	asterider
Orden	leppeblomstordenen
	Økologi
Antall arter:	ca. 1900
Habitat:	terrestrisk, ferskvann
Utbredelse:	nesten hele verden
	Inndelt i
	se egen seksjon

Kjempefamilien (Plantaginaceae) er en plantefamilie med omtrent 1900 arter og en vid utbredelse. Den omfatter mange av de norske plantene som tidligere tilhørte maskeblomstfamilien (Scrophularciaceae).

De fleste artene er ett- eller flerårige urter, men det er også noen busker. Vasshår og hesterumpe er vannplanter. Blomstene er som regel tvekjønnede, zygomorfe, femtallige og med dobbelt blomsterdekke. Frukten er en kapsel med mange frø. Familien er utbredt i nesten hele verden, men er vanligst i tempererte strøk. Den mangler i Amazonas, det meste av Sahara og i indre deler av Australia.^[1]

Mange av artene dyrkes som prydplanter, men ellers har familien liten økonomisk betydning. Revebjelle har vært brukt til å fremstille hjertemedisin.

Kjempefamilien omfattet tidligere bare tre slekter og omtrent 270 arter. Den ble ofte regnet som den eneste familien i en egen orden, Plantaginales, men regnes nå til leppeblomstordenen (Lamiales).

I moderne systematikk tilstreber man naturlige grupper, og fylogenetiske studier viste at den gamle maskeblomstfamilien (Scrophularciaceae) måtte splittes opp. Dette er nærmere beskrevet i artikkelen om maskeblomstfamiliens systematikk. Prioritetsreglene for nomenklaturen gjorde at mange av de norske plantene med maskeformede blomster havnet i Plantaginaceae. De tidligere kuleblom-, vasshår- og hesterumpefamiliene er også inkludert i Plantaginaceae. Artsdatabanken endret en periode navnet på Plantaginaceae til maskeblomstfamilien, men er nå gått tilbake til å bruke navnet kjempefamilien også om Plantaginaceae i moderne betydning.^[2]^[3]^[4]

Delgrupper

Kjempefamilien omfatter nå omtrent 1900 arter fordelt på 12 stammer og litt over 90 slekter. Inndelingen nedenfor følger APWEbsite, og norske navn er fra Artsdatabanken. Den største slekta er Veronica med om lag 450 arter. Veronica inkluderer nå også Hebe, Parahebe og Synthyris, som tidligere ofte ble regnet som egne slekter.^[1]^[4]

Stamme Digitalideae

Toårige urter eller busker, utbredt fra Europa, Makaronesia og Nord-Afrika til Sentral-Asia.

revebjelleslekta (Digitalis L.) [inkludert Isoplexis]
Erinus L.

Stamme Veroniceae

Ett- til flerårige urter, men også halvbusker, busker og små trær, utbredt i nesten hele verden.

Kashmiria D.Y.Hong
Lagotis Gaertn.
Neopicrorhiza D.Y.Hong
Paederota L.
Picrorhiza Royle ex Benth.
Scrofella Maxim.
veronikaslekta (Veronica L.)
kransveronikaslekta (Veronicastrum Heist. ex Fabr.)
Wulfenia Jacq.
Wulfeniopsis D.Y.Hong

Stamme Plantagineae

Ett- til flerårige urter, men også noen busker, kosmopolitisk utbredelse inkludert mange oseaniske øyer.

Aragoa Kunth
tjerngrasslekta (Littorella P.J.Bergius)
kjempeslekta (Plantago L.)

Stamme Globularieae

Urter eller dvergbusker, utbredt fra Europa, Makaronesia og Nord-Afrika til Pakistan.

Campylanthus Roth
kuleblomslekta (Globularia L.)
Poskea Vatke

Stamme Hemiphragmeae

Bare én art, en urt med utløpere, utbredt fra Himalaya til Kina, Taiwan, Filippinene og Sulawesi.

Hemiphragma Wall.
- Hemiphragma heterophylla Wall.

Stamme Angelonieae

Urter eller busker, utbredt i Sør- og Mellom-Amerika, New Zealand og Tasmania.

Angelonia Humb. & Bonpl.
Basistemon Turcz.
Melosperma Benth.
Monopera Barringer
Monttea Gay
Ourisia Comm. ex Juss.

Stamme Gratioleae

Urter eller busker med vid utbredelse, men de fleste i Neotropis.

Achetaria Cham. & Schltdl.
Adenosma R.Br.
Bacopa Aubl.
Benjaminia Mart. ex Benj.
Boelckea Rossow
Cheilophyllum Pennell ex Britton
Conobea Aubl.
Darcya B.L.Turner & C.C.Cowan
Deinostema T.Yamaz.
Dizygostemon (Benth.) Radlk. ex Wettst.
Dopatrium Buch.-Ham. ex Benth.
Gratiola L.
Hydrotriche Zucc.
Leucospora Nutt.
Limnophila R.Br.
Maeviella Rossow
Mecardonia Ruiz & Pav.
Otacanthus Lindl.
Philcoxia P.Taylor & V.C.Souza
Schistophragma Benth. ex Endl.
Schizosepala G.M.Barroso
Scoparia L.
Sophronanthe Bentham
Stemodia L.
Tetraulacium Turcz.

Stamme Antirrhineae

Ett- til flerårige urter, utbredt i nesten hele verden.

Acanthorrhinum Rothm.
Albraunia Speta
Anarrhinum Desf.
prydløvemunnslekta (Antirrhinum L.)
Asarina Mill.
småtorskemunnslekta (Chaenorhinum (DC.) Rchb.)
murtorskemunnslekta (Cymbalaria Hill)
Epixiphium (Engelm. ex A.Gray) Munz
Galvezia Dombey ex Juss.
Gambelia Nutt.
Holmgrenanthe Elisens
Holzneria Speta
Howelliella Rothm.
spydtorskemunnslekta (Kickxia Dumort.)
torskemunnslekta (Linaria Mill.)
Lophospermum D.Don
Mabrya Elisens
klokkevindelslekta (Maurandya Ortega)
småløvemunnslekta (Misopates Raf.)
Mohavea A.Gray
Neogaerrhinum Rothm.
Nuttallanthus D.A.Sutton
Pseudomisopates Güemes
Pseudorontium (A.Gray) Rothm.
Rhodochiton Zucc. ex Otto & A. Dietr.
Sairocarpus D.A.Sutton
Schweinfurthia A.Braun

Stamme Callitricheae

Vannplanter med kosmopolitisk utbredelse.

vasshårslekta (Callitriche L.)
hesterumpeslekta (Hippuris L.)

Stamme Sibthorpieae

Urter med en spredt utbredelse i Amerika, Vest-Europa, Afrika og Asia.

Ellisiophyllum Maxim.
Sibthorpia L.

Stamme Cheloneae

Urter eller busker, utbredt i Amerika, nordøstlige Asia og på Borneo.

Brookea Benth.
skjoldblomslekta (Chelone L.)
Chionophila Benth.
Collinsia Nutt.
Keckiella Straw
Nothochelone (A.Gray) Straw
Pennellianthus Crosswh.^[5]
rørblomstslekta (Penstemon Schmidel)
Tonella Nutt. ex A.Gray
Uroskinnera Lindl.

Stamme Russelieae

Urter eller busker, utbredt i Amerika.

Russelia Jacq.
Tetranema Benth.

Referanser

^ ^a ^b «Plantaginaceae». APWEbsite. Besøkt 24. mai 2022.
^ R.G. Olmstead m.fl. (2001). «Disintegration of the Scrophulariaceae». American Journal of Botany. 88 (2): 348–361. JSTOR 2657024. PMID 11222255. doi:10.2307/2657024.
^ D.C. Albach, H.M. Meudt og B.Oxelman (2005). «Piecing together the "new" Plantaginaceae». American Journal of Botany. 92 (2): 297–315. PMID 21652407. doi:10.3732/ajb.92.2.297.
^ ^a ^b «Kjempefamilien». Navnetre. Artsdatabanken. Besøkt 5. mai 2022.
^ Frank S. Crosswhite og Shoichi Kawano (1970). «Pennellianthus (Scrophulariaceae) – a new genus of Japan and USSR». The American Midland Naturalist. 83 (2): 358–367. JSTOR 2423949. doi:10.2307/2423949.

Eksterne lenker

(en) kjempefamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) kjempefamilien i Encyclopedia of Life
(en) kjempefamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) kjempefamilien hos Artsdatabanken
(sv) kjempefamilien hos Dyntaxa
(en) kjempefamilien hos Fossilworks
(en) kjempefamilien hos ITIS
(en) kjempefamilien hos NCBI
(en) kjempefamilien hos The International Plant Names Index
(en) kjempefamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Plantaginaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

[apw-1] «Plantaginaceae». APWEbsite. Besøkt 24. mai 2022.

[2] R.G. Olmstead m.fl. (2001). «Disintegration of the Scrophulariaceae». American Journal of Botany. 88 (2): 348–361. JSTOR 2657024. PMID 11222255. doi:10.2307/2657024.

[3] D.C. Albach, H.M. Meudt og B.Oxelman (2005). «Piecing together the "new" Plantaginaceae». American Journal of Botany. 92 (2): 297–315. PMID 21652407. doi:10.3732/ajb.92.2.297.

[adb-4] «Kjempefamilien». Navnetre. Artsdatabanken. Besøkt 5. mai 2022.

[5] Frank S. Crosswhite og Shoichi Kawano (1970). «Pennellianthus (Scrophulariaceae) – a new genus of Japan and USSR». The American Midland Naturalist. 83 (2): 358–367. JSTOR 2423949. doi:10.2307/2423949.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]