Hopp til innhold

Khalki

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Khalki
Χάλκη
Havnen i Emporio
Geografi
PlasseringEgeerhavet
Øygruppe / del avDodekanesene
Areal 37,04 km²
Høyeste punkt518 moh.
Administrasjon
LandHellas’ flagg Hellas
PeriferiSørlige egeiske øyer
Demografi
Befolkning478 (2011)
Befolkningstetthet12,9 innb./km²
Posisjon
Kart
Khalki
36°08′N 27°20′Ø

Khalki (gresk: Χάλκη; engelsk Halki) er en gresk øy og kommune i øygruppen Dodekanesene i Egeerhavet, rundt 6 km vest for Rhodos. Med et areal på 37 km² og en kystlinje på 34 km[1] er Khalki en av de minste av de bebodde øyene i Dodekanesene. Den er en del av den regionale enheten Rhodos.[2] Den har en fast bosetning på rundt 330, men det øker i sommermånedene, og den er konsentrert i den eneste landsbyen Emborio. Folketellingen for 2011 viste en økning til 478 innbyggere. Samfunnet er delt i to havner, Khori (Χωριό, landsbyen) og Emporio (Εμποριό, havnen).

Sammen med øya Alimia og noen ubebodde øyer i nærheten danner den en bykommune med samme navn. Landsbyen Emborios har en naturlig havn samt en del nyklassistiske, venetianske bygninger i to og tre etasjer og bysantinsk kirke. Det finnes mer enn 360 kapeller på øya og levninger av en festning fra middelalderen. Det finnes ingen masseturisme, men en del turister finner fram, og mye av det tradisjonelle leveviset til øyboerne finnes fortsatt. Det er liten trafikk til øya og den mangler flyplass, men det finnes fergeforbindelse til Rhodos.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]
Emporio, havnen og det karakteristiske klokketårnet.
Festningen.

Øya er formet som et ujevnt rektangel med en lengde på 10 km fra vest til øst og med en bredde på 3 km fra nord til sør. Landskapet er fjellrikt og hvor de største toppene er Profet Elias (518 meter), Kapouli (512) og Kapnikari (500m).[1] Tidligere var det sypresser og nåltrær på øya, men i dag er vegetasjonen sparsommelig, hovedsakelig små busker, salvier, timian, rododendron og lignende.

Øya er fjellrik, og øyas navn Khalki/Khalkos reflekterer at det ble drevet gruvedrift for kobber her. Emborios har foruten sine renoverte herskapsboliger, et bysantinsk klokketårn og et fjell kranset av 3 vindmøller som nå er i ruiner; Vassilakio, Aggelakio og Andrikakio.[3]

Hovedvegen, som også er øyas eneste veg, finansiert av da mesteparten av øyboere utvandret til Tarpon Springs i Florida tidlig på 1900-tallet etter at den lokale industrien for svampfisket brøt sammen,[4] som går til og fra havnen står det en byste av Alexandros Diakos, den første greske offiserer som falt i forsvaret av øyene i Dodekanesene under den andre verdenskrig. Kirken for den hellige Nikolas som ble bygd i 1861 har et storslagent klokketårn med et fundament som lener seg over en bue gjort av marmor tatt fra levningene av et antikk Apollontempel. Kirken har også vakkert utarbeidede ikonostasis.

I innlandet på en høyde ligger en korsfarerfestning i ruiner. hospitallerordenen (sankt johannesridderne) reiste hovedbygningen på levningene av en antikk akropolis på 1300-tallet. Fortsatt er levningene av marmor fra fundamentet av det antikke tempelet synlige, foruten også bysantinske kirker.[3] I den ene enden av øya ligger det forlatte klosteret for sankt Palarniotis som huser en liten kirke med takmalerier av stjerner.[4]

Klokketårnet, 1861
Aghia Thekla.
Øya Kolofonas øst for Khalkis

De historiske referansene er få og øyas historie ligger i skyggen av Rhodos slik at dens historie er dedusert fra Rhodos' historie og den generelle historien for sørøstlige Egeerhavet.

Khalki har vært bosatt fra forhistorisk tid, og i løpet av historisk tid har øya fra tid til annet vært underlagt Kameiros, den antikke byen på Rhodos. Øya ble referert til som del av alliansen med Athen ved at øya betalte skatt til det athenske sjøforbundet. Det betyr at Khalki var uavhengig på denne tiden, men senere synes det som om øya igjen var kontrollert av Kameiros og fulgte de hendelser som skjedde på Rhodos.[1]

Navnet på øya tyder på at det var en del gruvedrift for kobber på øya i antikken. I henhold til gresk mytologi var titanene, en tidligere generasjon guder enn de olympiske, de første beboerne av alle øyene i området. Pelasgere, et gresk urfolk, skal ha levd på Khalki og naboøyene, før de ble erstattet eller assimilert av innflyttere fra Anatolia, kariere. Deretter kom dorere og senere også fønikere fra Midtøsten.[3]

Den legendariske dronning Aretanassa av Khalki levde her før hun ble forvist til øya Karpathos hvor hun begikk selvmord som følge av hennes ektemanns død.[5][6] Det er avdekket levninger av tre templer for guden Apollon.

600-tallet ble øya tatt av muslimer, men frigjort i 825. I 1204 gikk italienere fra Venezia og Genova i land. På 1300-tallet ga sankt johannesridderne på Rhodos øya til Assantifamilien. De bygde deres festning på toppen av antikkens akropolis og ytterligere en festning på naboøya Alimia. I 1523 ble Khalki erobret av muslimske tyrkere, en osmansk okkupasjon som varte fram til moderne tid. Øya deltok i den greske selvstendighetskrigen (18211829). Øya ble erobret på nytt av italienerne i 1912 og til sist gjenforent med Hellas sammen med resten Dodekanesene i de første årene etter den andre verdenskrig.[3] Under krigen kjempet helter fra Khalki mot aksemaktene, fascistiske Italia og det nasjonalsosialistiske Tyskland, blant annet løytnant Alexandros Diakos og kaptein Diogenes Fanourakis.[1]

Det er kun en bosetning på øya i dag, Emborio, hvor også havnen er. Den ble etablert på 1800-tallet da politistyrkenes dampskip fjernet piratvirksomheten fra Egeerhavet og gjorde det mulig for befolkningen å bo langs kysten framfor kun i innlandet. Tidligere var det landsbyen Khori (Khorio), vest på øya, den eneste bosetningen, bygd på en befestet høyde og med gammeldags steinhus. Med den nye bosetningen i Emborio ble Khori gradvis forlatt.[1]

Kommunen Khalki omfatter også en rekke ubebodde øyer, hvor den største er Alimia i nordøst. Øyas hovedernæring er turisme, skjønt også en del fiske. Øya får elektrisitet fra en undervannskabel fra Rhodos, og øya er også avhengig av levering av ferskvann på ukentlig basis.[4] Regnvann har siden oldtiden blitt samlet i brønner og cisterner ettersom det ikke finnes naturlige kilder på øya. I sommermånedene med økt befolkning kan det være noe knapphet på vann til tider.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e «Halki (Chalki)»
  2. ^ Kallikratis-loven Arkivert 27. april 2017 hos Wayback Machine. (PDF), det greske innenriksdepartement
  3. ^ a b c d ««Chalki Island»». Arkivert fra originalen 15. juli 2013. Besøkt 11. mai 2013. 
  4. ^ a b c Cookson, Linda (14. august 2010): Halki: Time out on a timeless Greek island, The Independent
  5. ^ ««Island Of Halki In Greece page2»». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 11. mai 2013. 
  6. ^ Jahresbericht über die Fortschritte der klassischen altertumswissenschaft, bind 33-37, S. Calvary, 1885, s. 50

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]