Kegon-shū
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Kegon-shū (katakana: ケゴンシュウ, uttalt [kegõɴ], og i noen dialekter [keŋõɴ]) er den japanske avleggeren av den kinesiske mahāyāna-skolen Huāyán zōng.
Skolen nådde Japan i året 736, da den buddhistiske presten Rōben (689-722), opprinnelig fra Hossoskolen, inviterte den koreanske munken Simsang (kinesisk: Shĕn Xiáng, 審祥, d. 742) til å holde lektyrer om Avataṃsaka sūtraen ved tempelet Konshu-ji.
Keiser Shōmu (724-748) ønsket å styre Japan i henhold til de holografiske prinsipper i Kegon, og grunnla det store klosteret Tōdai-ji (det østlige kloster) som en forlengelse av det vestlige (Konshu-ji). I 752 dedikerte han Daibutsu, den kollossale bronse-statuen av Buddha Vairochana, som var malt av den sør-indiske munken Bodhisena i årene 704-706, til Tōdai-ji. Tempelet er fortsatt hovedsete for Kegon.
Rōben ble den første patriark i Japan. Andre profilerte skikkelser i Japan var hans samtidige Gyōki, som sammen med keiseren deler æren som grunnleggeren av Tōdai-ji, og Gyōnen (1240–1321) som fornyet Kegon-skolen.