Kalemegdan

Kalemegdan
Land	Serbia
Sted	Beograd
	Kart
	; Kalemegdan; 44°49′28″N 20°27′02″Ø
	Kalemegdan på Commons

Kalemegdan (kyrillisk: Калемегдан) er en festning med et tilliggende parkområde i Beograd, Serbias hovedstad. Navnet Kalemegdan, som brukes både på festningen og på hele parkområdet, stammer fra to tyrkiske ord, kale (festning) og megdan (felt, område). Tyrkerne kalte også høyden hvor festningen ligger for Fićir-bajir: åsen for ettertanke.

Beliggenhet

Festningen Kalemegdan ligger på en landtunge utformet av elvene Sava og Donau, nordvest for dagens sentrum av Beograd, Serbias hovedstad. Fra festningens murer 125,5 moh er det utsyn til Savas munning i Donau, Krigsøya (serbisk: Veliko ratno ostrvo) beliggende ved elvens utløp og bydelene Zemun og Novi Beograd på motsatt side av Sava. Kalemegdan grenser også til bydelene Dorćol (nord og nordøst), Stari Grad (gamlebyen) i øst og Kosančićev Venac i sør. Sammen med de nærliggende boligområdene utgjør Kalemegdan en bydel (mesna zajednica) i Beograd, med en befolkning på 2 676 i 2002.

Historie

Høydedraget med strategisk utsikt til Savas munning i Donau har vært bebodd siden førhistorisk tid. Arkeologiske funn i det øvre platået av festningen tyder på at de første bosettingene skjedde i neolittisk tid. Festningen har hatt en stor strategisk betydning i mer enn to tusen år. Det antas således at festningen i historisk tid har vært åsted for rundt regnet 115 slag og at deler av den og byen omkring har vært ødelagt og blitt gjenoppbygget ikke mindre enn 40 ganger.^[1]

Singidunum

Den keltiske Scordisci-stammen under ledelse av Batant slo seg ned her i det tredje hundreåret før Kristus. Kelterne påtraff illyriske og trakiske stammer. Dermed oppsto stedsnavnet Singidunum av det illyriske og trakiske stammenavnet Singi og det keltiske dunum (by).^[2] Det er imidlertid antatt at denne byen var lagt til Karaburma, et område noe lengre øst i Beograd.

Romersk militærleir

Romerne etablerte en militærleir omtrent på det stedet hvor festningen nå ligger, sannsynligvis mellom år 6 og år 11 etter Kristus. Byen ble forsvart av den fjerde flaviske legionen. Under Hadrian (117-138) fikk Singidunum et visst selvstyre (municipium). Status som fri romersk koloni fikk Singidunum mellom 211 og 279. Etter delingen av Romerriket i 395 ble Singidunum lagt til Det østromerske riket.

Folkevandringstiden

I folkevandringstiden var krysningspunktet for de to store vannveiene Sava og Donau et uunngåelig møtested for de folkegruppene som var under forflytning. Huneren Attila trengte igjennom til Balkan i 441 og ødela bl.a. Singidunum. Ifølge legenden ligger Attila begravd der hvor Sava renner ut i Donau.

Bysantinsk innflytelse

Bysantinerne kalte byen Singidon. Den bysantinske keiseren Justinian I foretok ombygninger av festningen rundt år 535 etter Kristus. Fra det sjette til det niende århundre gjennomlevde festningen og byen stadige angrep og okkupasjoner av hhv avarer, bysantinere og serbere.

Bysantinere, ungarere, bulgarere og korstogsfarere i Beograd

Ifølge den bysantinske keiseren og historikeren Konstantin Porphyrogenitus (Konstantin VII) kom serberne over Singidunum på sin vei til balkan. Det kan ikke sikkert fastslås når serberne bygde sin by på stedet. Navnet Beograd betyr på de fleste slaviske språk hvit by eller hvit festning. Den eldste kjente skriftlige kilde hvor navnet Beograd forekommer er i et brev 16. april 878 fra pave Johannes VIII til den bulgarske prins Boris.

Gjennom det niende og tiende århundre var Beograd under bulgarsk styre og i det 11. og 12. århundre under bysantinsk herredømme.

Den ungarske Istvan (Stefan) 2. ødela festningen i 1127 og bygde en ny festning i bydelen Zemun på motsatt side av Sava. Festningen i Zemun ble imidlertid ødelagt i 1154 av den bysantinske keiseren Manuel I Comnenus (1143–1180) og deretter gjenreist på den høyden hvor den ligger i dag.

I 1189 ble Beograd senter for Fredrik I Barbarossa av Det tysk-romerske rikes korstogshær under det tredje korstoget.

Kong Béla I av Ungarn overdro i det 11. århundre festningen til Serbia som en bryllupsgave (hans sønn giftet seg med den serbiske prinsessen Jelena), men Kalemegdan forble likevel i realiteten ungarsk, bortsett fra i perioden 1282-1319.

Serbisk mellomspill i den ungarske perioden

Videre inn i det 13. århundre var Beograd i hovedsak under ungarsk herredømme, bortsett fra årene 1282 – 1319. Den serbiske kongen Dragutin regjerte over Beograd fra 1282 til sin død i 1316. Hans yngre bror Milutin overtok festningen til 1319 da ungarerne igjen overtok herredømmet. Ungarerne beholdt sitt herredømme over Beograd til begynnelsen av det 15. århundre.

Beograd blir hovedstad i Serbia

Etter slaget om Ankara i 1402 fikk Stefan Lazarević (ca. 1377-1427) tittelen som despot av den bysantinske keiseren. Samtidig ga den ungarske kong Zsigismund ham herredømme over Beograd. Slik ble Beograd i 1404, for første gang hovedstad i den serbiske staten. Under despoten Stefan Lazarevic ble det på Kalemegdan oppført veldige festningsverk som vernet øvre så vel som nedre by. Innenfor festningsmurene ble det bygget et slott, krigshavnen ved Saves bredder ble utvidet og Beograd utviklet seg til en ekspansiv middelalderby.

Det tyrkiske Beograd

Tyrkerne angrep Beograd første gang i 1440. Anført av Sultan Mehmed II (Erobreren) angrep tyrkiske styrker festningen på nytt i 1456. Festningen sto imidlertid imot etter store kamper på elvene og på bakken, og Beograd fikk tilnavnet «Antemurale Chrstianitatis», «Kristenhetens mur».

Sultan Suleyman den store klarte imidlertid å innta Kalemegdan i 1521. I den tyrkiske perioden som fulgte og varte i mer en to hundre år, ble det ikke foretatt større utvidelser av festningen. Byområdet foran festningen fikk sitt nåværende tyrkiske navn Kalemegdan (kale = by, megdan = felt, område). Høyden hvor festningen ligger, ble samtidig kalt Fićir-bajir: åsen for ettertanke. Bare to byggverk er bevart fra den tyrkiske perioden: fontenen utført av Mehmed-pasha Sokolovic (andre halvpart av det sekstende århundre) og Damad Ali-Pashas grav (turbeh) fra det attende århundre.

Det barokke Kalemegdan

Da østerrikerne tok over Kalemegdan i 1688, startet de straks byggingen av en moderne festning etter planene til ingeniøren Andrea Cornaro. Tyrkerne kom imidlertid tilbake to år senere og overtok festningen igjen. Under beleiringen traff en tyrkisk bombe et av tårnene i nedre by. Dette medførte brann i kruttlageret og dette eksploderte med en voldsom kraft. Hele festningen til despoten Stefan Lazarevic ble ødelagt og mer enn tusen mennesker mistet livet. Ingeniør Cornaro ble deretter engasjert av tyrkerne og byggingen av festningen fortsatte.

Østerrikerne okkuperte igjen festningen fra 1717. Under ledelse av oberst Nicolaus Doxat De Morez ble festningen utbygget til et av de sterkeste militære forsvarsanlegg i Europa. Etter Beogradavtalen av 1739 overlot østerrikerne Beograd til tyrkerne uten kamp og ødela som en del av avtalen de nylig oppførte forsvarsverkene.

Østerrikerne kom tilbake og overtok Beograd i oktober 1789. Etter freden ved Svisjtov i 1791 som innebar slutten på de siste krigene mellom østerrikerne og tyrkerne forlot østerrikerne Beograd for siste gang.

Kalemegdan i nyere tid

Janitsjarene kontrollerte byen og områdene omkring fra begynnelsen av det nittende århundre. Det første serbiske opprøret ledet av Karađorđe Petrović fant sted i 1804. Opprørerne fikk herredømme over byen fra 1806 og festningen i 1807. Tyrkerne gjenvant herredømmet over festningen i 1813 til 1867. De forlot da byen og overlot festningen formelt til serberne. Etter dette ble festningens militære betydning stadig mindre til dagens situasjon, der området tjener som park og rekreasjonsområde.

Bruken av festningen i dag

Navnet Kalamegdan omfatter i tillegg til festningen også et omkringliggende parkområde. Parken ble anlagt i 1880-årene på ordre på ordre fra fyrst Mihailo Obrenović. Beograds første byplanlegger Emilijan Josimović sto for utførelsen av planene.

Kalemegdan er kanskje den mest populære parken i Beograd, både blant fastboende og turister. Parken og festningen inneholder veier på kryss og tvers i åpne solfylte områder så vel som i skyggefulle partier under store løvkroner. Vakre parkanlegg med statuer av fremstående personer i serbisk og jugoslavisk kulturhistorie setter sitt preg på området. Flere steder kan man nyte en storslått utsikt over de to elvene Sava og Donau og landet omkring byen. Kalemegdan rommer i sitt indre også flere kilometer lange korridorer og katakomber. Disse gjenstår i stor grad fremdeles å utforske. For dagens Beograd som i likhet med mange andre storbyer lider under støyen og avgassene fra en stor biltrafikk, fremstår Kalemegdan som en virkelig oase.

Kalemegdan (festning og park) blir vanligvis inndelt i fire deler:

Donji Grad (nedre by)

kyrillisk Доњи Град, omfatter åsen mot elvene fra seiersmonumentet Pobednik(seiersmonumentet) utført av Ivan Meštrović. Nord for festningen ligger Nebojsatårnet (Kula Nebojša) («den fryktløses tårn»), som ble gjort til museum over den greske revolusjonære Rigas Feraios. Tyrkerne kvalte Rigas Feraios i tårnet og kastet ham i Donau. Donji Grad og naboområdet Savamala blir oversvømmet ved stor vannføring i elvene og Kula Nebojša ble sterkt ødelagt under den store flommen i 2006. Ortodokse kirker som Ružica (tidligere østerriksk våpenlager) og Sveta Petka finnes også innenfor dette området.

Gornji Grad (øvre by)

kyrillisk Горњи Град, ligger på høyden av Kalemegdan og er laget som en park, med vakre promenader og seierssøylen (Pobednik), den romerske brønnen (Rimski bunar) (renovert av østerrikerne i 1720^[3]), observatoriet og planetariet, tennis og basketballbaner etc.

Mali Kalemegdan (lille Kalemegdan)

kyrillisk Мали Калемегдан, omfatter den østlige delen og avgrenses av boligbebyggelsen i Beograd. Den nordlige delen av Mali Kalemegdan omfatter Beograd Zoo, åpnet i 1936 og kunstpaviljongen Cvijeta Zuzorić.

Veliki Kalemegdan (store Kalemegdan)

kyrillisk Велики Калемегдан, omfatter det søndre hjørnet av Kalemegdan, med geometriske promenader, militærmuseet, forst- og jaktmuseet og monumentet reist til ære for Frankrike.

Rammene i muren inneholder rester av det antikke castrum - militærlageret
Nebojsatårnet (Kula Nebojša) i nord, fra ca. 1460
Jakšićtårnet oppkalt etter poeten og maleren Djura Jaksic (1832–1878).
Klokketårnporten (Sahatkula)
Damad Ali-Pashas mausoleum (turbeh)
Kulturverninstituttet
Frankrikemonumentet
Despotens slott utført av Kolja Milunovic. Sentralt det opprinnelige klokketårnet Nebojsa.
Parti fra Veliki Kalemegdan i retning Stari Grad
Mehmed Pasha Sokolovic's (1505-1579) kilde
Kalemegdan 1895