Kalahariskjoldet
Kalahariskjoldet er et 2,5–3,6 milliarder år gammelt kraton (grunnfjellsskjold) i det sørlige Afrika, som i motsetning til de fleste kratonene i Afrika og Sør-Amerika er fra eldre proterozoikum, det vil si for mer enn 2,5 milliarder år siden. Disse øvrige kratonene fra (meso-proterozoikum) fløt en tid sammen og dannet urkontinentet Vest-Gondwana; som også Kalahariskjoldet inngikk i.
Kalahariskjoldet har et areal på om lag 2 000 000 km2, og utgjør den sørvestlige del av Afrika. Det har to sub-skjold:
- Zimbabweskjoldet i øst, som er 2,5–3,5 mrd år gammelt og 260 000 km2
- Kaapvaalskjoldet i sør, som er 3,0–3,6 mrd år gammelt og omfatter 800 000 km2. Det er et typisk kraton fra arkeikum og er mye studert. Det kjennetegnes ved at det har blitt re-smeltet en rekke ganger, og at det ikke er mafisk.
Grunnfjellskjoldet hang sammen med Rio de La Plata-skjoldet i Sør-Amerika da det inngikk i Vest-Gondwana.
Kalahariskjoldet, Kongoskjoldet og Arabisk-nubiske skjold har også tilhørt Gondwana med fjellkjededanning langs kantene i forbindelse med kollisjoner for 550-650 millioner år siden. På Kalahariskjoldet skapte dette høyland langs den nordlige kanten, gjennom kollisjon med Kongoskjoldet (Kuunga-fjellkjedefoldingen).
Elva Zambezi dominerer kratonets overflate.
Referanser
[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Avigad, Dov og Gvirtzman, Zohar (2009). «Late Neoproterozoic rise and fall of the northern Arabian–Nubian shield: The role of lithospheric mantle delamination and subsequent thermal subsidence» (PDF). Technophysics. doi:10.1016/j.tecto.2009.04.018. Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2011. Arkivert 9. april 2011 hos Wayback Machine.
- Cratons – New Geology, USA.