Kåfjord kirke (Alta)
Kåfjord kirke | |||
---|---|---|---|
Område | Alta | ||
Bispedømme | Nord-Hålogaland | ||
Prosti | Alta | ||
Byggeår | 1837 | ||
Kirkegård | Det er kirkegård ved kirken | ||
Arkitektur | |||
Teknikk | Tømret | ||
Byggemateriale | Tre | ||
Kirkerommet | |||
Plasser | 300-330 | ||
Beliggenhet | |||
Kåfjord kirke 69°56′03″N 23°01′34″Ø | |||
Kåfjord kirke (Alta) på Commons |
Kåfjord kirke er en langkirke fra 1837 i Kåfjord i Alta kommune, Finnmark fylke. Adkomst til stedet er via E6.
Byggverket er i tømmer og skal ha mellom 300 og 330 sitteplasser.[note 1][1][2]
Kåfjord kobberverk, Alten Copper Mines, ble etablert av engelskmenn i 1826 og kirkens historie er nært knyttet til gruvedriften.[3] Før kirken ble bygget holdt man ofte gudstjenester i kobberverkets direktørbolig etter det anglikanske kirkeritualet. I 1835 fikk man innvilget tillatelse til å bygge egen kirke, som sto ferdig i 1837.
Arkitektur
[rediger | rediger kilde]Kildene er ikke entydige om hvem som tegnet Kåfjord kirke. Noen kilder mener det er sannsynlig at det ble brukt typetegninger av Hans Ditlev Franciscus von Linstow.[2][3] Andre kilder hevder imidlertid at det var ingeniør Stephen Henry Thomas ved kobberverket som tegnet kirken. Det fortelles om en skotsk student ved navn William Dawson Hooker som i 1836 besøkte Finnmark. Han fikk i 1837 trykket sin reiseskildring fra turen, og der skriver han at Thomas hadde vist ham en kirke som var under oppbygning. Når den var ferdig, skulle den fraktes 50 miles landveien og 20 miles sjøveien, for å bli reist i Kåfjord. Erland Scheen gjengir dette i forordet til sin utgivelse av Thomas' reisedagbok fra Vestlandet, og tilføyer at det var Thomas selv som hadde tegnet kirken, som var den eneste bygningen som stod igjen etter at den tyske okkupasjonsmakten hadde utslettet Kåfjord som ledd i «den brente jords taktikk» i 1944.[4]
Vigsling
[rediger | rediger kilde]Kirken ble innviet av biskop Peder Christian Hersleb Kjerschow 10. september 1837.[3]
Kirkegården
[rediger | rediger kilde]På kirkegården finnes gravminner over familiemedlemmer av den engelske ledelsen ved i kobberverket på 1800-tallet. Her er også graven til handelsmannen Carl Johan Ruth som ble drept under Kautokeino-opprøret i 1852 og gravene til Aslak Jacobsen Hætta og Mons Aslaksen Somby som ble halshugd for sin deltagelse i opprøret.[2][5]
Ved inngangspartiet til kirken står et monument over rallarene.
Noter
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ (no) «Kåfjord kirke (Alta)». Kirkesøk. Den norske kirke.
- ^ a b c «Kåfjord kirke». Alta kirkelige fellesråd. Arkivert fra originalen 7. februar 2016. Besøkt 7. februar 2016.
- ^ a b c «Kopperverket i Kåfjord». Alta museum. Arkivert fra originalen 20. juli 2012. Besøkt 7. februar 2016.
- ^ Scheen, Erland (1957). "Kong" Thomas i Kåfjord og hans reisedagbok fra Vestlandet i 1844. Oslo: (Bokcentralen). s. 14–15.
- ^ Bjørn Aakre. «Aslak Jacobsen Hætta». Store norske leksikon. Besøkt 7. februar 2016.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Alta kirkelige fellesråd
- (no) «Kåfjord kirke (Alta)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.