Hopp til innhold

Julemat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Julaftonen», akvarelltegning av den svenske kunstneren Carl Larsson viser tradisjonell svensk julaften og julemat 1904.

Julemat er matretter som tradisjonelt blir spist i forbindelse med feiring av jul.

Julematen omfatter både varme middagsretter, desserter, pålegg, julekaker og julegodteri.

Rettene og skikkene varierer mye mellom landsdeler og land. I Norge er det vanlig å servere svineribbe, pinnekjøtt eller torsk til julemiddagen, mens det i Danmark ofte blir servert and, i Sverige juleskinke og lutefisk, i Polen og deler av Tyskland karpe og i USA kalkun.

Australia

[rediger | rediger kilde]

Australias julemat er en blanding av lokale spesialiteter og tradisjoner som ble innført fra Storbritannia og andre land. Kalkun eller skinke, ofte servert kald, og barbecuegrillede skalldyr som tigerreker og marronkreps er vanlige hovedretter på juledagen. Pavlovakake og julepudding er vanlige desserter.

Dansk julemiddag
Dansk julemiddag tidlig på 1950-tallet.

I Danmark har det tradisjonelle måltidet på julaften vært flæskesteg, tillaget med svor som grilles til den er sprø ved å heve temperaturen i ovnen før steken tas ut. Man kan også spise and eller gås på julaften, hvilket i den senere tid er blitt mer populært. Tilbehør er oftest det samme uansett hvilket kjøtt man velger. De består av brunede kartoffler - små poteter som kanderes i sukker og smør, vanlige poteter, brun saus, rødkål og iblant også vinbærsgelé eller tyttebærsyltetøy. Efter hovedretten serveres gjerne risalamande med varm kirsebærsaus. I denne blander man hakkede mandler av ulike størrelser, samt en hel mandel, og den som finner den hele mandelen får en mandelgave, oftest noe godt slik som en marsipangris. På juledagen spiser man i Danmark julefrokost, et dansk motstykke til vårt julebord der man dekker opp med det som faller en i smak. Tradisjonelle retter er stekt medisterpølse, ovnsbakt, grovhakket leverpostei med bacon samt blodpølse, men også saker som man finner på svenske julebord som sild, kjøttboller og sylte.

I julen drikker de voksne juleøl, mens barna får hvidtøl, også kalt nisseøl, en søt mørk lettøl brygget på hvete, malt, sukker og lakris. Andre drikker som drikkes i julen, er gløgg og snaps – oftest en type juleakevitt.

I juletiden spises også andre godsaker. Liksom i Sverige spiser man i Danmark pepperkaker, men også pebernødder, som kan beskrives som små pepperkaker på størrelse med nøtter, og honningkager, ennu en variant av pepperkaker. Utover dette spises juledrømme, klejner og jødekager.

Julekaker

Julen og dens forgjenger i Finland, kekri (keyri/köyri), er tradisjonelt årets viktigste fest. Julematen skulle være finere enn vanlig husmannskost. I de ulike landsdelene varierte rettene. I de vestre landskapene åt man ulike typer "lådor" (pudding) mens pirogene var julemat i øst. I våre dager har matkulturen smeltet sammen slik at spesielt puddingen hører til julemenyen overalt i landet. Fråtsing hører til julen i Finland og rettene på julemenyen er mange. På fiskemenyen finnes gravet fisk, fiskinnlegg og lutefisk. Skinke rulles med lever-, kålrot-, gulrot- og potet. Skinken spises med tilbehør så som brød, hjemmeost, soppsalat eller rosoll (se rødbet- eller sildesalat). Desserten kan bestå av risengrynsgrøt (tidl. korngrynsgrøt) med saftsuppe eller av julekaffe, -te eller gløgg med dopp. Doppen består oftest av pepperkaker og julekake.

I våre dager er lutefisken blitt mindre vanlig på julebordet. Lutefisk var en vanlig julerett i vestre Finland og spesielt i svenske Õsterbotten. Kalkun har blitt et vanligere alternativ til juleskinken.

Restaurantbord dekket med norsk julemat.
Norsk pinnekjøtt nytes ofte sammen med juleøl.

Hva som spises i julen varierer geografisk og slektsmessig etter tradisjon. I Trøndelag og på Østlandet har svineribbe sterke tradisjoner – mens det på Vestlandet er en vanlig skikk med pinnekjøtt. Populære juleretter er også kalkun, lutefisk og torsk. Til kjøttrettene serveres gjerne også medisterkaker, -pølser eller sosisser.

Svineribba ble innført med grisehold, det vil si der det på Østlandet var mulig å fôre grisene med korn, og hvor husholdningene hadde ovner som ble varme nok til steiking.

Ifølge en spørreundersøkelse blant 1000 nordmenn, gjort av Research International i 2003 spiste 1 % av befolkningen torsk julaften, fortrinnsvis på Sørlandet. En tilsvarende landsdekkende undersøkelse i 2005 ga nøyaktig samme resultat.[1] I kystområder med fiske som hovednæring var torsk en vanligere julemat i tidligere tider.

I tillegg til torsk er mandelpotet og gulrot vanlig tilbehør. Som «saus» ble brukt smeltet smør, gjerne med finhakket persille i. Eggesmør er også kjent.

I Norge inntas julemiddagen ofte fra klokka fem til seks julaften. Etterpå har det vært vanlig å gå rundt juletreet og så å åpne julegavene. I mellom dette er det vanlig å knekke nøtter, og ha litt "godsaker" på bordet med litt drikke til.[trenger referanse]

Vanlige julemiddager i Norge
Rett Hvor Spiser dette på julaften¹
Ribbe Tradisjonell mat på Østlandet og i Midt-Norge 56 %
Pinnekjøtt Tradisjonell mat på Vestlandet, Nord-Norge og litt på Østlandet 31%
Kalkun Nyere juletradisjon, helst i byene 6%
Svinestek eller svinekam Helst i byene 4%
Lutefisk Spredd på Østlandet, i indre deler av landet og Nord-Norge 2%
Torsk Sørlandet 1%
Viltstek Spredd, i byene 1%
¹ Ifølge en spørreundersøkelse blant 1000 nordmenn, gjort av Research International i 2003. En tilsvarende landsdekkende undersøkelse i 2005 ga nøyaktig samme resultat.

Storbritannia

[rediger | rediger kilde]

I Storbritannia bruker hovedretten på juledagen være ovnsbakt gås eller kalkun med potet, fulgt av Plum pudding.

Svensk julebord med bl a innlagt sild, sylte, juleskinke, grynpølse, rødbetsalat, brune bønner, Janssons frestelse, omelett, prinsepølse og kjøttboller.
Det svenske barnebladet Jultomten 1911 viser fjøsnisse med utsatt julegrøt

I Sverige står julebordet på julaften i en særstilling. Tilsvarende oppdekking tilbys dessuten i lang tid før julen på restauranter. Julebordet består av mange ulike retter. Retter basert på svinekjøtt dominerer, såsom juleskinka, julepølse (iblant i form av grynpølse), sylte, kjøttboller, stekt prinsepølse og dopp i grytan (man dypper vørtebrødsskiver i sjy, som hentes fra tilberedningen av alle de retter som inngår i julebordet).

Dertil er ulike fiskeretter vanlige, ikke minst innlagt sild men også strömming, ål, laks samt lutefisk, til hvilken hvit saus ikke er uvanlig. Langs kysten, blant annet i Roslagen har det vært tradisjon å spise julgädda, en rett som imidlertid ikke har klart å hevde sin stilling i takt med en stigende velstand. Også risengrynsgrøt, rundkornet ris langsomt kokt med helmelk i mange timer, spises i forbindelse med julen. Melken kan gjerne forbedres med en skvett fløte. Av det som blir til overs lages Ris à la Malta.

En gammel, men etterhvert forlatt tradisjon, er å dekke bordet med helstekt grisehode, pyntet med et lite eple i munnen og krøllet papir rundt ørene.

Julebordet innledes gjerne med snaps og med mumma eller julemust/juleøl som måltidsdrikk.

I grøten legges ofte en skoldet mandel. Den som får mandelen spås bli gift i løpet av det kommende året. Hva som hender den som eventuelt allerede er gift, er uklart. Iblant legges også en bittermandel i, med uklar symbolverdi.

I det gamle bondesamfunnet var det viktig å stille en tallerken med julegrøt utomhus for å holde husnissen i godt humør. Om man glemte det, kunne nissen bli sint, og hevne seg gjennom hele det kommende året og stelle til ulykker av ulike slag.

Julematen i Tyskland varierer mellom ulike områder. Folk pleide å arbeide på julaften og da lagde man noe enkelt som for eksempel potetsalat og knackwurst. Gås og karpe er vanlige juleretter. Begge retter tillegges derfor ofte med prefikset «jul»: julegås og julekarpe.

På juledagen eller annendag jul spiser man ofte gås-, and- eller viltkjøtt med Kartoffelklöße. Typiske grønnsaker er rødkål, grønnkål og rosenkål. Man spiser også bakverk som Lebkuchen, Spekulatius og Stollen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Oppskrift Juletorsk». klikk.no. Besøkt 1. januar 2012. [død lenke]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata