Josef Monsrud
| Josef Monsrud | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. mai 1922 Lunner | ||
| Død | 12. des. 2009 (87 år) | ||
| Beskjeftigelse | Motstandskjemper | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Saborg (Osvald-gruppen) Milorg | ||
Josef Monsrud (født 29. mai 1922 på gården Monsrud på Harestua i Lunner kommune,[1][2][3] død 12. desember 2009) var en norsk skogsarbeider, viltkonsulent og motstandsmann under andre verdenskrig i Osvald-gruppen og Milorg.
Motstandskamp
[rediger | rediger kilde]Osvald-gruppen
[rediger | rediger kilde]
20 år gammel ble Monsrud med i Osvald-gruppen. Han fikk grunnleggende opplæring under Asbjørn Sunde og gjennomførte sabotasjeaksjoner på Hadeland før han ble hyret som vakt for Norges Kommunistiske Parti (NKP). NKP hadde base i Hemsedal. En dag ble vakthytten angrepet av tyskere. Monsrud så en tysker på tunet, og Finn Eriksen, hvis bror Håkon Eriksen hadde blitt henrettet et par måneder tidligere, skjøt gjennom vinduet og traff tyskeren. Flere soldater strømmet til. Eriksen ble såret i hode og kropp. Han døde et par måneder senere av skadene.[4][5] Tyskerne advarte at de ville sprenge hytta, og Josef Monsrud kastet seg ut av vinduet, der han ble slått bevisstløs og tatt til fange.
Etter dette antok Osvaldgruppen at Monsrud var død.[6] Han ble arrestert den 30. oktober 1942 og satt fengslet på Grini fra 2. til 24. november, før han ble flyttet til Møllergata 19 frem til februar 1943.[1] På Viktoria Terrasse ble Monsrud avhørt og torturert i timer i strekk,[5] men han sprakk ikke.
Da en kvinnelig slektning holdt bursdagsfest, ble hun spurt av en tysk offiser hva hun ønsket seg. Hun svarte med å be om unge Monsruds løslatelse, hvilket ble etterkommet.
Milorg
[rediger | rediger kilde]Da Monsrud kom ut fra fengsel, ble han ansett som en sikkerhetsrisiko av Osvaldgjengen og overført Milorg. Der arbeidet han for Secret Intelligence Service med ulovlig radio-transmisjon på Gullfaks,[7] som ble operert fra forskjellige steder i Bærumsmarka og Nordmarka inntil krigens slutt.[8]
For hans innsats ble fjellet Monsrudnabben i fjellgruppen Heimefrontfjella i Antarktis oppkalt etter ham.[7]
I krigens sluttfase ledet Monsrud en HS-vaktstyrke på 40 mann i Lunner, som foretok arrestasjoner i fredsdagene.[9]
Etterkrigstid
[rediger | rediger kilde]Etter krigen tok Monsrud utdanning innen skogsfag på Kongsberg.[10] I 1949 startet han arbeid for Oslo kommune.[7]
Fra 1960 begynte ettervirkninger av opplevelsene og torturen under krigen å gjøre seg gjeldende. Han slet resten av livet med disse.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Giertsen, Børre R. (1946). Norsk fangeleksikon. Grinifangene. Oslo: Cappelen. s. 193.
- ^ Mack, Kari L. (1995). Harestufamilien Monsruds illegale aktivitet i krigsårene 1940-1945. Årbok for Hadeland.
- ^ Ukjent (2001). Josef på Nordbråten. Årsskrift for maridalens venner. Oslo.
- ^ Ording, Arne (1949). Våre falne 1939-1945. 1. Oslo: Grøndahl. s. 553.
- ^ a b c Conradi, Morten (16. mai 2009). «Nyhetsreportasjen». VG Helg. s. 20.
- ^ Sunde, Asbjørn (2009). Menn i mørket. Oslo: Spartacus.
- ^ a b c «85 år 29. mai: Viltkonsulent Josef Monsrud». Norwegian News Agency. 9. mai 2007.
- ^ Christensen, Trygve (1995). Bærum og krigen 1940–1945 (på norsk). Bekkestua: Bærum Public Library. s. 102. ISBN 82-991713-5-0.
- ^ Knut Georg Flo (11.05.2011). «Hvem skal fortelle om Folkets hus på Lunner?». Arkivert fra originalen 24. mai 2013. Besøkt 24.05.2019.
- ^ «Dagens navn». Aftenposten. 29. mai 1992. s. 14.