Johannes Ording
Johannes Ording | |||
---|---|---|---|
Født | 19. jan. 1869[1] Drammen | ||
Død | 25. jan. 1929[1] (60 år) | ||
Beskjeftigelse | Prest, teolog, professor | ||
Søsken | Fredrik Ording Margrethe Holmsen | ||
Barn | Jørgen Fredrik Ording Arne Ording | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Arbeidssted | Universitetet i Oslo |
Johannes Ording (født 19. januar 1869 i Drammen, død 25. januar 1929 på Stabekk) var en norsk teolog som er kjent for bruduljene rundt ansettelsen som professor i 1906.[2]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han ble cand. theol. i 1893, universitetsstipendiat i 1903 og var professor i systematisk teologi fra 1906 til 1926. Mellom 1894 og 1900 var han kapellan ved Johanneskirken i Kristiania. Han var den betydeligste representant for den tyskinspirerte liberale retning innen teologien som rundt århundreskiftet også fikk innpass i Norge.
Han var omstridt som liberal teolog og da han ble ansatt som professor i statsråd 27. januar 1906, gikk kirkeminister Christopher Knudsen av, og den konservative professor Sigurd Odland sa fra seg sin stilling i protest. Opprettelsen av Menighetsfakultetet, som fikk rett til å utdanne prester som holdt på kirkens bekjennelse og den konservative teologi, ble en direkte følge av utnevnelsen. Biskopene J.C. Heuch og Jens Frølich Tandberg var kritiske til den liberale teologi og var aktive motdebattanter til Ordings liberale syn i det som omtales som Kirkestriden. Ording hadde også mange som støttet hans syn og biskop Kristian Schjelderup beskriver ham som «sentralfiguren i et av de bitreste teologiske oppgjør i hele vår historie». Han omtales også av teologen Sigmund Mowinckel som «et edelt og humant kristenmenneske som aldri kunne slippe den tro at godheten er den sterkeste makt i livet».
Han var sønn av rektor Jørgen Fredrik Ording (1832–88) og Marie Benedicte Wildhagen (1845–1913). Johannes giftet seg i 1896 med kusina Johanne Gabrielle Gustava Fredrikke Ording (1874–1966) hvis oldefar var fritenkeren Hans Nielsen Hauge. Deres sønn Arne Ording (1898–1967) ble en kjent politiker og professor i historie. Lillebroren Jørgen Fredrik Ording (1902–87) ble lærer.
Verker
[rediger | rediger kilde]- Den religiøse erkjendelse, dens art og vished (1903)
- Den kirkelige bekjendelse (1904)
- Gammel og moderne kristendomsopfatning (1906)
- Den kristelige tro (1915)
- Teologien (1920)
- Kristelig etik (1927)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6s50xq8, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Vidar L. Haanes, Johannes Ording i Norsk biografisk leksikon.