Hopp til innhold

Jevgenij Prigozjin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jevgenij Prigozjin
Født1. juni 1961[1]Rediger på Wikidata
St. Petersburg[2]
Død23. aug. 2023[3][4][5]Rediger på Wikidata (62 år)
Kuzjenkino[6]
BeskjeftigelseRestauratør, gründer, condottiere, leiesoldat, gjestgiver, illustratør, traktør Rediger på Wikidata
Embete
  • Leader of the Wagner Group (2014–2023)
  • kommandant Rediger på Wikidata
Utdannet vedSt. Petersburg kjemisk-farmasøytiske akademi[7]
Sankt-Peterburgskij kolledzj olimpijskogo rezerva № 1[8]
EktefelleLjubov Prigozjina (–2023) (avslutningsårsak: død)[9]
MorVioletta Prigozjina[10]
BarnPolina Prigozjina[11]
Pavel Prigozjin[12]
Veronika Prigozjina[13]
NasjonalitetSovjetunionen (1961–1991) (avslutningsårsak: oppløsningen av Sovjetunionen)
Russland (1991–2023)[2]
GravlagtPorokhovskoye Cemetery[14]
Utmerkelser
24 oppføringer
4. klasse av Orden for tjeneste for fedrelandet (2014)
Fedrelandets fortjenstordens medalje av 2. klasse
Fedrelandets fortjenstordens medalje av 1. klasse
Medalje til minne om 300-årsjubileet til St. Petersburg
Helt av Den russiske føderasjon (2022)[15]
Helt av Folkerepublikken Donetsk
Helt av Folkerepublikken Luhansk
De to nil-ordenen (2020)[16]
Aleksander Nevskij-ordenen
Tapperhetsordenen
Ordenen for militære fortjenester
Vennskapsordenen
Medaljen «For styrkelse av våbenbrorskapet»
Medaljen for «gjenvinning av Krim»
Medalje til minne om fedrelandets helter
Medal "Army General Khrulyov"
Den sentralafrikanske fortjenstorden
Den sentralafrikanske anerkjennelsesorden
Burkina Fasos nasjonale orden
Ærestegnet for fortjenester av St. Petersburg
Årets korrupte person (2022)[17]
Ordre de la Réconciliation de la République centrafricaine
Order of the Republic
Order of Courage
Jevgenij Prigozjin på Commons

Jevgenij Viktorovitsj Prigozjin russisk: Евге́ний Ви́кторович Приго́жин (1961–2023) var en russisk oligark fra den tidligere Sovjetunionen[18] som eide konglomeratselskapet Konkord og ledet leiehæren Wagnergruppen.

I flere år bygde han opp en stor formue og maktbase på grunnlag av tette bånd til Russlands president Vladimir Putin.[19] Prigozjins leiesoldater var involvert i krigføring i Afrika, Syria og kampene om Bakhmut i Ukraina. Alliansen med Putin varte til 23. juni 2023 da Prigozjin satte i gang et opprør mot Russlands forsvarsdepartement. Jevgenij Prigozjin sies å ha omkommet i en flystyrt nordvest for Moskva den 23. august 2023.[20][21][22]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Jevgenij Prigozjin gikk på Idrettsinternatskole nr 62 og trente til profesjonell langrennsløper til han ble dømt i Leningrad til to og et halvt års betinget fengsel for tyveri i 1979.[23] I 1981 ble han dømt til ytterligere tolv års fengsel for ran, svindel og befatning med prostitusjon av mindreårige. Han sonet totalt ni år i fengsel.

Han begynte deretter i 1990 å selge «pølser i brød» i Sankt Petersburg, en virksomhet som senere utvidet seg til at han ble andelshaver og sjef i matvarekjeden Kontrasta som var grunnlagt av Boris Spektor, en tidligere klassekamerat. Han grunnla senere en restaurantkjede i Sankt Petersburg og Moskva. Han utdannet seg også til farmasøyt ved Leningrads kjemisk-farmasøytiske institutt.[24]

I desember 1996 åpnet han luksusrestauranten Staraja tamozjnja («Gamle vaner») i Sankt Petersburg, og senere tre restauranter i samme by: Sem sorok («syv og førti»), Stroganovskij dvorets («Stroganoffpalasset») og Russkij kittsj («Russisk kitsch»), samt kroen «New Island» på et fartøy ombord til Vladimir Putin inviterte George W. Bush til et måltid i mai 2002. Han bygde også fra 1997 opp cateringselskapet Konkord kejtering («Konkord catering»), som fikk mange større kontrakter med statlige institusjoner som skoler og militærforlegninger.[25] Frem til 2010 hadde den russiske armé selv tilberedt sin mat med hjelp av vernepliktige, men deretter ble det levert mat fra private selskaper.

Prigozjin fikk tilnavnet «Putins kokk» i en artikkel fra Associated Press på grunn av sine restauranter og cateringbedrifter som har vært vertskap for middager der Vladimir Putin har møtt utenlandske embetsmenn.[26] Prigozjin kontrollerer «et nettverk av bedrifter, inkludert tre anklaget for i 2016 å ha blandet seg inn i USA-valget.[27] Prigozjin er også anklaget for å ha forsøkt å påvirke mellomvalget i USA 2018.[28]

Prigozjin står bak Wagnergruppen (Частная Военная Компания Вагнера, Tsjastnaja Voennaja Kompanija Vagnera), en privat hær som har kjempet i russisk interesse blant annet i Afrika og på russisk side under Russlands invasjon av Ukraina 2022.[29]

En undersøkelse foretatt av Bellingcat og Der Spiegel av Prigozjins virksomhet, viser at den var tett integrert med Russlands forsvarsdepartement og etterretningsorganisasjonen GRU.[30]

Russlands president Vladimir Putin og Prigozjin i 2010, under et besøk på en nyåpnet fabrikk tilknyttet selskapet Konkord som produserer skolelunsjer.

EU besluttet i oktober 2020 å innføre sanksjoner mot Jevgenij Prigozjin som en del av unionens beslutninger i anledning mordforsøket på Aleksej Navalnyj.[31] Han ble ikke tillatt å reise inn i EU eller disponere bankmidler innen EU. Bakgrunnen var Prigozjins nære tilknytning til Wagnergruppen. Også USA innførte gjennom det amerikanske finansdepartement sanksjoner i april 2021, på linje med EUs beslutning.[32]

Prigozjin benektet lenge å ha medvirket i operasjoner som hadde til hensikt å blande seg inn i de amerikanske valg. I november 2022 innrømmet han sin rolle i sålike operasjoner og sa at de ville fortsette.[33] I februar 2023 erklærte han at han var grunnlegger og mangeårig leder av Internet Research Agency, et russisk firma anklaget for online propagandaoperasjoner.

Prigozjin hevdet i januar 2023 å ha 67 nordmenn i sin tjeneste, hvorav 52 skal være klare til å returnere til Norge for å organisere et militærkupp etter at krigen i Ukraina er avsluttet.[34]

I juni 2023 gjorde Wagnergruppen opprør mot den russiske militærledelsen under den pågående krigen i Ukraina. Den væpnede protesten ble ledet av den nasjonalkonservative og militante Prigozjin, som krevde at forsvarsminister Sergej Sjojgu og forsvarssjef Valerij Gerasimov måtte gå av. Den kortvarige aksjonen ble avsluttet etter forhandlinger formidlet av Belarus. President Putin uttalte etterpå at Prigozjins leiehær var finansiert av den russiske staten.[35] Russland hadde brukt omring 11 milliarder kroner på Wagner-gruppen det siste krigsåret og like mye på Prigozjins andre forretningsvirksomheter.

23. august 2023 ble det meldt at Jevgenij Prigozjin omkom sammen med Dmitrij Utkin, Wagnergruppens militære leder, i en flystyrt over Tver oblast nordvest av Moskva, sannsynligvis som følge av en planlagt eksplosjon godkjent av russiske myndigheter.[36] I en kort TV-uttalelse etter Prigozjins død, uttalte president Putin at Wagner-sjefen «gjorde noen alvorlige feil i livet, men også oppnådde nødvendige resultater.»[37] Prigozjin ble gravlagt i en privat seremoni for familie og 20-30 venner på en kirkegård i utkanten av hjembyen St. Petersburg 29. august 2023.[38] Putin deltok ikke.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Бурная молодость «кремлевского ресторатора»», verkets språk russisk, redaktør Rosbalt, utgitt 21. september 2018, besøkt 26. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1141544253, besøkt 26. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Lenta.ru, «СК подтвердил гибель Пригожина», arkiveringsdato 29. januar 2024, arkiv-URL web.archive.org, utgitt 27. august 2023, besøkt 29. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Wagner boss Yevgeny Prigozhin presumed dead after Russia plane crash», verkets språk britisk-engelsk, utgitt 23. august 2023, besøkt 23. august 2023, «Wagner boss Yevgeny Prigozhin was on the passenger list of a jet which crashed killing all on board, Russia's civil aviation authority has said.»[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Евгений Пригожин мертв. Теперь официально», verkets språk russisk, utgitt 27. august 2023, besøkt 27. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Henry Foy, Max Seddon, Polina Ivanova, Felicia Schwartz, «Yevgeny Prigozhin in fatal plane crash, Russian officials say», utgitt 23. august 2023, besøkt 23. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Delovoy Peterburg, «Пригожин Евгений Викторович», verkets språk russisk, besøkt 25. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Расследование: как личный кулинар Путина накормит армию за 92 млрд рублей», verkets språk russisk, utgitt 18. mars 2013, besøkt 23. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «PRIGOZHINA Lyubov Valentinovna - biography, dossier, assets | War and sanctions», verkets språk engelsk, besøkt 25. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Veronika Pitthardová, «Parkur i galerie umění. Prigožinova rodina si užívá luxusu sankcím navzdory», verkets språk tsjekkisk, utgitt 27. april 2023, besøkt 27. april 2023[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Wagner Head Prigozhin’s Past Life as a Children’s Author and Illustrator, uttrykt som Polina, «His daughter Polina, 30, is reportedly the owner of a luxury hotel in St. Petersburg.»[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Wagner Head Prigozhin’s Past Life as a Children’s Author and Illustrator, uttrykt som Pavel, oppført som Prigozhin, «Prigozhin has said his son Pavel, 27, fought for Wagner in both Syria and eastern Ukraine.»[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ «Prigozhina Veronika Evgenievna», verkets språk engelsk, utgitt 19. mars 2005, besøkt 25. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ «Russian mercenary boss Yevgeny Prigozhin is buried in private, ending his tumultuous journey», verkets språk engelsk, besøkt 30. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ The Sydney Morning Herald, «The hot-dog selling warlord who turned Russia’s ‘secret army’ on Vladimir Putin», utgitt 24. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ ITAR-TASS, «Wagner PMC founder offers mediation services for settlement in Sudan», verkets språk engelsk, utgitt 20. april 2020, besøkt 27. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.occrp.org[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ «The oil field carnage that Moscow doesn't want to talk about». CNN. 
  19. ^ «Navalny asks FSB to investigate Putin's cook». Crime Russia. Arkivert fra originalen 16. februar 2018. Besøkt 16. februar 2018. 
  20. ^ «Wagner-gruppen bekrefter at Prigozjin er død etter flystyrt». www.vg.no. 23. august 2023. Besøkt 24. august 2023. 
  21. ^ Roth, Andrew (24. august 2023). «Is Yevgeny Prigozhin really dead? Not everyone is convinced». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 24. august 2023. 
  22. ^ Hodge, Nathan (24. august 2023). «Wagner boss Prigozhin's apparent death may be the stuff of a second-rate thriller, but it might pay dividends for the Kremlin». CNN (på engelsk). Besøkt 24. august 2023. 
  23. ^ Ilja Davljatsjin, ”Бурная молодость «кремлевского ресторатора»”, Rosbalt 21. september 2018. Lest 25. juni 2023.
  24. ^ ”Пригожин Евгений Викторович”, Кто есть кто. Компании Санкт-Петербурга. Lest 25. juni 2023.
  25. ^ ”Расследование: как личный кулинар Путина накормит армию за 92 млрд рублей”, Forbes 17. mars 2013. Lest 25. juni 2023.
  26. ^ «Thousands of Russian private contractors fighting in Syria». AP News. Besøkt 12. desember 2017. 
  27. ^ Любовь (Love), Соболь (Sable). «Евгений Викторович Пригожин». Besøkt 17. juli 2018. 
  28. ^ William Echols. «New Sanctions Against 'Putin's Chef' Prompt Latest Russian Election Meddling Denial». Besøkt 5. oktober 2019. 
  29. ^ ««Putins kokk» innrømmer: – Står bak Wagner-gruppen». 26. september 2022. Besøkt 26. september 2022. 
  30. ^ Bellingcat Investigation Team. «Putin Chef's Kisses of Death: Russia's Shadow Army's State-Run Structure Exposed». Besøkt 23. august 2020. 
  31. ^ Thomas Gutschker, Friedrich Schmidt, ”Sechs Russen für Giftanschlag auf Nawalnyj verantwortlich”, Frankfurter Allgemeine Zeitung 15. oktober 2020 (på tyska). Lest 25. juni 2023.
  32. ^ ”Treasury Escalates Sanctions Against the Russian Government’s Attempts to Influence U.S. Elections”, USAs finansministerium, pressemelding 15. april 2021. Lest 25. juni 2023.
  33. ^ «Russia's Prigozhin admits interfering in U.S. Elections». Reuters. 7. november 2022. 
  34. ^ «Wagner-sjefen sier han har 52 nordmenn klare til å reise hjem og gjennomføre statskupp», Nettavisen, 6. desember 2022
  35. ^ «Putin: Wagner-gruppen var finansiert av staten», NRK, 27. juni 2023: Putin: Staten finansierte Wagnergruppen
  36. ^ «Dette vet vi om Wagner-styrten». nrk.no (på norsk). 24. august 2023. 
  37. ^ nettavisen.no 25. august 2023: Putin: Wagner-sjefen gjorde alvorlige feil; – Han var en mann med en komplisert skjebne, og han gjorde alvorlige feil i sitt liv, sa Putin i sin TV-uttalelse.
  38. ^ Nyhetsbyrået Reuters om Prigozjins begravelse 29. august 2023
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jevgenij_Prigozjin&oldid=24642176»