Jane Johnson (slave)
| Jane Johnson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1814[1] | ||
| Død | 2. aug. 1872[2][3] Boston | ||
| Beskjeftigelse | Antislaveriaktivist | ||
| Barn | Isaiah Johnson | ||
| Nasjonalitet | USA[1] | ||
Jane Johnson (født mellom 1814 og 1827, død 2. august 1872)[4] var en amerikansk slave av afrikansk opphav som fikk frihet på 18, 1855 med sine to unge sønner i Philadelphia fra sin master og hans familie. Hun ble hjulpet av William Still og Passmore Williamson, abolisjonister fra Pennsylvania Anti-Slavery Society og dets Vigliance Comittee.
Dette resulterte i presedens-avgjørelse i en sak i det 19. århundre i Pennsylvania, da en føderal dommer brukte Fugitive Slave Act av 1850 på en kontroversiell måte. Han dømte den abolisjonistiske Passmore Williamson til 90 dager for forakt for retten for å nektet å oppgi oppholdstedet til Johnson og hennes sønner under en stevning mot habeas corpus . Den fengslingen tiltrakk seg enda større publisitet, og omfattende diskusjon av problemene med statlige og føderale lover knyttet til slaveri. Pennsylvania hadde lenge vært en fri stat og nektet å sende slaver tilbake til slaveholderne.
Johnson kom tilbake til Philadelphia fra New York i august 1855 og vitnet i rettssaken mot William Still og fem havnearbeidere, tiltalt av slaveeieren John Hill Wheeler for overgrep. De hadde hjulpet Johnson til å flykte. Hun vitnet at hun hadde planlagt å fylte for å få frihet i Nord, og sa at hun hadde valgt av egen fri vilje å reise med Still, og ville aldri gå tilbake til slaveriet. Hennes vitnemål frifant Still og tre menn, og reduserte straffen for de to andre. Statlige og lokale tjenestemenn beskyttet henne etter rettssaken, og hun og hennes sønner flyttet til Boston hvor de bosatte seg. Hun giftet seg igjen etter det. Hennes sønn Jesaja Johnson tjenstgjorde i den Amerikanske borgerkrigen i et regiment bestående av fargede soldater, det 55th Massachusetts Infantry Regiment
Tidlig liv
[rediger | rediger kilde]Jane Johnson antas å ha blitt født inn i slaveriet under navnet Jane Williams, i eller i nærheten av Washington, D.C. Hennes foreldre var John Williams og Jane Williams. Lite er ellers kjent om hennes tidlige liv. Hun giftet seg med en mann som het Johnson og fikk barn med ham.[5]
Hus-slave
[rediger | rediger kilde]I 1853 ble Johnson og hennes to barn solgt til John Hill Wheeler (1806-1882), en plantasjeeier fra Nord-Carolina og politiker som arbeidet i Washington. DC. Hun som slave i hsns husholdning. Hennes eldste sønn var blitt solgt til henne tidligere master i Richmond, Virginia, og hun hadde ikke ventet å se ham igjen.
I 1855 ledsaget Johnson og hennes sønner Daniel og Jesaja (ett 5 eller 6, og 11 eller 12, henholdsvis), deres master Wheeler og hans familie med tog fra Washington, D.C., til New York. Wheeler hadde planlagt at de skulle reise med et skip til Nicaragua, hvor han hadde blitt utnevnt til USAs ministerresident. De stoppet underveis for overnatting i Philadelphia .[6] Derfra ville de fortsette med dampbåten til New York City for å ta skipet til Nicaragua.
Pennsylvania var fri stat som ikke aksepterte slaveri. Med dens lover kunne slaver velge frihet hvis de ble brakt til staten av sine lasters. På slutten av det 18. århundre, hadde det blitt foreratt kompromisser som tillot de sørlige medlemmer av den nasjonale regjeringen å holde sine slaver i byen opp til seks måneder. Etter det kunne de velge frihet. På den tiden var den nasjonale hovedstaden midlertidig i Philadelphia.
Å velge frihet
[rediger | rediger kilde]
Den18. juli 1855 fikk Johnson en svart bærer i Bloodgood's Hotel, der Wheeler hadde låst henne med hennes barn, til å gi beskjed til William Still , leder av Årvåkenhetskomitéen i Pennsylvania Anti-Slavery Society, som hjalp rømte slaver. Senere på dagen da hele Wheeler-partiet forberedte seg til å gå ombord på fergen, og Still og Passmore Williamson, ankom havna, fortalte til Williamson Johnson at hun kunne velge frihet i henhold til Pennsylvanias lover. Mens Wheeler tilbød henne et løfte om frihet, og prøvde å hindre Johnson fra å forlate byen hindret fem svarte havnearbeidere ham og Williamson å gå ombord. William Still eskortere raskt Johnson og hennes barn bort en vogn, for senere å ta dem i hemmelighet til sitt hus.
Williamson ble innkalt av Pennsylvania US District Court dommer John K. Kane, som Wheeler hadde anket til, under en stevning av habeas corpus om å fortelle hvor Johnson og hennes sønner var. Kane hadde avvist dette som "uvesentlig og irrelevant" en erklæring fra Johnson sa at hun ikke hadde blitt bortført. Da Williamson nektet å fortelle hvor Johnson var skjult, siktet Kane ham for forakt for retten og dømte ham til 90 dager i fengsel.
Williamson ble holdt i fengsel fra 27. juli til 3. november 1855. Fengslingen hans vekket anti-slaveri bevegelsen,,satte det nasjonale søkelyset på problemene. Han fikk prominente besøkende fra den abolisjonistiske bevegelse, inkludert Frederick Douglass og Harriet Tubman, og hundrevis av brev. Hans sak ble omtalt i aviser over hele landet.
Den 29. aigust 1855 ble William Still og de fem havnearbeideres sak prøvd i en lokal domstol for opprør og overgrep under tiltale av John Hill Wheeler. Jane Johnson kom tilbake fra New York, hvor hun hadde bodd siden, og skapt en bevegelse ved å komme og vitne i retten under rettssaken. Hun ble fulgt av flere kvinner. De hadde også arrangert for hennes beskyttelse av lokale og statlige tjenestemenn
Johnson holdt en lengre uttalelse i retten, vitnet at hennes planer om å få frihet på den turen og veltet kravet fra Wheelers advokat. Hun sa:
"...
- Jeg gikk av min egen frie vilje; jeg har alltid ønsket å være fri, og er ment å være fri når jeg kom Nord; jeg neppe forventet det i Philadelphia, men tenkte jeg skulle få bli fri i New York; jeg er blitt komfortabel og glad, siden jeg forlot Mr. Wheeler, og så er det barna, jeg ønsker ikke å gå tilbake...; Jeg ville heller dø enn å gå tilbake.
På grunn av hennes vitnesbyrd ble Still og tav havnearbeiderne frifunnet. To, John Ballard og William Curtis, som var dømt for overgrep ble bøtelagt med 10 dollar og fengslet i en uke. En reporter i retten skrev til dem:
- Jeg har bare sett fire av fem menn som gjorde en så modig en del av redningen. De er meget respektabee mennesker, og i stedet for å være lei seg for det de gjorde, ønsker intet bedre enn en sjanse til å gjenta krenkelser.
Føderale politi fulgte Johnson og statlige og lokale tjenestemenn hjalp henne og hennes selskap. De var fast bestemt på å motstå det de så på som forstyrrelser med integriteten i de lokale domstoler.
Johnson og hennes barn kom til Boston, hvor de ble ivaretatt av nord-abolisjonistene, inkludert Lucretia Mott. De fortsatte å leve fritt, bosatte seg i Boston. Johnson giftet seg med Lawrence Woodford kort tid etter sin ankomst. Hun ble enke i 1861 og giftet seg igjen, med William Harris i 1864. Johnson gjemte rømte slaver i Boston ved minst to anledninger.
Hennes sønn Jesaja Johnson tjenstgjorde under Amerikanske borgerkrigen i det fargede regiment 55th Massachusetts Infantry Regiment
Jane Johnson døde i 1872 og ble begravet i Everett, Massachusetts, nord for Boston.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b www.nps.gov[Hentet fra Wikidata]
- ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 32095, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Johnson, Jane (c. 1814-1822–02 August 1872), escaped slave, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ [Flynn, Katherine E. "Jane Johnson Found!
- ^ "Jane Johnson", House Divided: Civil War Research Engine at Dickinson College, accessed 1 March 2014
- ^ Keene, Ann T. "Johnson, Jane"; American National Biography Online, Feb. 2000.
- ^ William Still, "TRIAL OF THE EMANCIPATORS OF COL.
- ^ "The Liberation of Jane Johnson", One Book, One Philadelphia, story behind The Price of a Child, The Library Company of Philadelphia, accessed 2 March 2014