Jan Myrdal
| Jan Myrdal | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. juli 1927[1][2][3] Stockholm[4] | ||
| Død | 30. okt. 2020[5] (93 år) Varberg | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, journalist, filmregissør | ||
| Ektefelle | Andrea Myrdal Nadja Wiking (1948–1952) Gun Kessle (1963–2007) (avslutningsårsak: ektefelles død) | ||
| Far | Gunnar Myrdal | ||
| Mor | Alva Myrdal | ||
| Søsken | Kaj Fölster Sissela Bok | ||
| Barn | Janken Myrdal Eva Myrdal | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Språk | Svensk,[6][7] engelsk, standard kinesisk | ||
| Utmerkelser | Ridder av Ordre des Arts et des Lettres Æresdoktor ved Nankai-universitetet (1993)[8] | ||
| Nettsted | http://www.janmyrdalsallskapet.se/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
Jan Myrdal (født 19. juli 1927, død 30. oktober 2020) var en svensk journalist, forfatter og aktivist på ytre venstre fløy. Han utga blant annet reiseskildringer og publikasjoner av politisk natur, og en selvbiografi som var sterkt kritisk til hans egne foreldre Gunnar Myrdal og Alva Myrdal. Han var en profilert støttespiller for Røde Khmers regime i Kambodsja. Han besøkte landet en rekke ganger. Han betegnet rettssakene mot Røde Khmer som en «farse».[9] Hans politiske synspunkter gjorde ham til en svært omstridt person.[10][11]
Familiebakgrunn og selvbiografien Barndom
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av de fremtredende svenske sosialdemokratiske politikerne Alva og Gunnar Myrdal. Det radikale bruddet med foreldrene representerte på det personlige planet i stor grad en gjenspeiling av bruddet med sosialdemokratiet på det politiske planet.[trenger referanse] Han brøt all kontakt med sin mor i 1967 og møtte henne aldri igjen de siste 20 årene av hennes liv.
Selvbiografien Barndom fra 1982, som er en av Myrdals best kjente bøker, vakte sterke reaksjoner på grunn sine ubarmhjertige beskrivelser av foreldrene Alva og Gunnar. Blant dem som reagerte var Jan Myrdals søsken, og de ville klage boka inn for Justitieombudsmannen.[trenger referanse] Hans egen far, Gunnar Myrdal, truet med injuriesøksmål og dissekerte boken setning for setning og fotnote for fotnote.[12]
Politisk og publisistisk virksomhet
[rediger | rediger kilde]Etter at han gikk ut av Sveriges Kommunistiska Parti i 1965, var Myrdal partipolitisk uavhengig. Han stod imidlertid hele tiden i den marxistisk-leninistiske tradisjonen,[trenger referanse] og var blant annet knyttet til kretsen rundt studentforbundet Clarté. Han stod også hele sitt liv den maoistiske bevegelsen svært nær.
Myrdal ble på den ene siden kritisert for å forsvare overgrep begått i sosialismens navn. Blant annet uttrykte han sterk støtte for Albania under Enver Hoxha og Kambodsja under Pol Pot. Etter at han i 1989 uttrykte tilfredshet med at de kinesiske kommunistmyndighetene slo ned protestene på Den himmelske freds plass, var det flere fremtredende medlemmer av PEN-klubben som gikk inn for eksklusjon av ham og ektefellen Gun Kessle. Han gikk også langt i sin forståelse av Ayatollah Khomeinis fatwa mot Salman Rushdie. På den andre siden gikk han i bresjen for ytringsfrihet, uavhengig av innhold. Blant annet forsvarte han nazistenes organisasjons- og ytringsfrihet, og tok til orde for å forhindre fremstøt i retning av et forbud mot Adolf Hitlers Mein Kampf.
Han forsvarte også den franske holocaustbenekteren Robert Faurisson. Da en debatt om Faurrison raste i Sverige i 1981 skrev Myrdal i Svenska Dagbladet: «Faurissonaffären är en skandal. Professor Faurisson har inte bara utsatts för skymflig behandling och jagats i universitetet på SA-manér av stormtruppsorganiserade studenter. Han har också fått lika litet skydd mot detta som liberala och radikala tyska professorer fick, när de utsattes för liknande behandling åren 1928-1933. Myndigheterna har berövat honom hans akademiska frihet. Tidningarna har hetsat mot honom.»[13]
En stor del av Myrdals forfatterskap bestod av beskrivelser av reiser han hadde foretatt i ulike land, ofte sammen med Gun Kessle. Han ga også ut en rekke artikkelsamlinger og bøker av mer filosofisk karakter. Til den siste kategorien hører også en rekke halvbiografiske verker som han skrev opp gjennom årene, der han vevde erfaringene sine sammen med politiske og filosofiske betraktninger. Han var fast bidragsyter til en rekke publikasjoner, og en av drivkreftene bak Folket i Bild/Kulturfront.
I 2010 deltok Myrdal på den norske Bjørnsonfestivalen med foredraget «Bjørnson og nasjonstanken». Hans deltakelse førte til en viss debatt, da professor Bernt Hagtvet trakk seg fra å medvirke på et seminar under festivalen. Han begrunnet det med Myrdals holdninger til Pol Pot-regimet i Kambodsja.[14]
Myrdal på norsk
[rediger | rediger kilde]- Rapport fra en kinesisk landsby (1969)
- Kina – revolusjonen går videre (1970)
- Albansk utfordring (1970)
- En illojal europeers bekjennelser (1970)
- Karriere (1976)
- Kampucheas skebnetime, Forlaget Oktober (1979) ISBN 82-7094-246-4
- Barndom (1982)
- Kinesisk landsby 20 år etter. Rapport med spørsmålstegn (med Gun Kessle), Forlaget Oktober (1983) ISBN 82-7094-377-0
- En annen verden (1984)
- Kaptein Nemos virkelige navn (1986)
- Tolv i det trettende (1989)
- En fest i Liu Lin (med Gun Kessle) (1994)
- Rød stjerne over India, Rødt! (2011)
Bibliografi, originalutgivelser
[rediger | rediger kilde]- 1953 Folkets hus
- 1954 Hemkomst
- 1955 Jubelvår
- 1956 Att bli och vara
- 1957 Badrumskranen
- 1960 Kulturers korsväg
- 1962 Rescontra
- 1962 Bortom berg och öknar
- 1963 Rapport från kinesisk by
- 1964 Samtida bekännelser av en europeisk intellektuell
- 1965 Söndagsmorgon
- 1965 Chinese Journey
- 1966 Turkmenistan
- 1967 Fallet Myglaren
- 1967 Moraliteter
- 1968 Skriftställning
- 1968 Confessions of a disloyal European
- 1968 Ansikte av sten, med Gun Kessle
- 1969 Garderingar
- 1969 Skriftställning 2
- 1970 Kina. Revolutionen går vidare, med Gun Kessle
- 1970 Albansk utmaning, med Gun Kessle
- 1971 Tal om hjälp
- 1971 Skriftställning 3
- 1971 Gates to Asia
- 1972 B Olsen löper livet ut
- 1972 Ett femtiotal
- 1973 Skriftställning 4
- 1974 Den onödiga samtiden, med Lars Gustafsson
- 1975 Skriftställning 5
- 1975 Karriär
- 1975 Lag utan ordning
- 1976 Kinesiska frågor från Liu Lin by 1975
- 1976 Tyska frågor
- 1976 Ondskan tar form, med Gun Kessle
- 1977 Sidenvägen
- 1977 Kina efter Mao Tsetung
- 1977 En världsbild, med Gun Kessle
- 1978 Skriftställning 10
- 1978 Kampuchea och kriget
- 1979 Kampuchea hösten 1979
- 1980 Indien väntar, med Gun Kessle
- 1981 Strindberg och Balzac
- 1982 Dussinet fullt. Skriftställning 12
- 1982 Barndom
- 1983 Kinesisk by 20 år senare
- 1983 Bortom bergen, med Gun Kessle
- 1983 Den trettonde
- 1984 En annan värld
- 1986 Ord och avsikt
- 1987 14!
- 1987 Brev från en turist
- 1988 En meccanopojke berättar
- 1988 3 x Sovjet
- 1988 En annan ordning
- 1988 En illojal europés bekännelser
- 1989 Tolv på det trettonde
- 1988 Pubertet
- 1989 Franska revolutionens bilder
- 1990 Fem år av frihet
- 1991 På resa, med Gun Kessle
- 1992 Tidens ålder
- 1992 Det nya Stortyskland
- 1992 När Västerlandet trädde fram, med Gun Kessle
- 1993 Inför nedräkningen
- 1994 En fest i Liu Lin, med Gun Kessle
- 1994 När morgondagarna sjöng
- 1995 André Gill
- 1995 México, med Gun Kessle
- 1995 Rölvag as an example
- 1997 August Strindberg and Ole Edvart Roelvag
- 1998 Maj. En kärlek
- 1999 Om vin
- 2000 Johan August Strindberg
- 2002 Gubbsjuka
- 2005 Meccano
- 2005 Sälja krig som margarin
- 2007 Medvetandet gör oss ansvariga. Valda texter 1957–2007
- 2011 Röd stjärna över Indien : reflektioner när jordens fördömda reser sig
Priser og utmerkelser (utvalg)
[rediger | rediger kilde]| Årstall | Priser og utmerkelser | Kommentarer |
|---|---|---|
| 2002 | Ivar Lo-Johanssons personliga pris | |
| 1990 | Chevalier de l'Ordre des Arts et des Lettres | Mest for arbeidet for fransk litteratur, kunst och kultur i Sverige. |
| 1985 | Litteraturfrämjandets stora romanpris | |
| 1957 | Boklotteriets stipend |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id myrdal-jan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Discogs, Discogs artist-ID 3729761, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sveriges Television, www.svt.se, besøkt 30. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11917321j, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 32609891, Wikidata Q16744133
- ^ Folkerepublikken Kinas utdannelsesministerium, verkets språk kinesisk, www.moe.gov.cn, besøkt 11. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. september 2009. Besøkt 21. september 2009.
- ^ http://www.dagbladet.no/2010/09/03/kultur/debatt/debattinnlegg/13234321/
- ^ Sigurd Allern: Jan Myrdal (1927-2020) - Den illojale europeeren - Minneord i Klassekampen 6. november 2020
- ^ http://www.dn.se/kultur-noje/debatt-essa/att-avsloja-jan-myrdal-ar-befangt-1.575494
- ^ SvD 81-03-05
- ^ «Avbud til Bjørnsonfestivalen». dagbladet.no (på norsk). 2. september 2010. Besøkt 30. oktober 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (sv) Offisielt nettsted
- (en) Jan Myrdal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Jan Myrdal på Internet Movie Database
- (en) Jan Myrdal på Discogs
- (no) Ole Oyvind Sand Holth: «Til forsvar for Jan Myrdal», artikkel i Vinduet publisert 30. oktober 2020 Arkivert 16. november 2020 hos Wayback Machine.