James Knox Polk

James Knox Polk
Født	James Knox Polk; 2. nov. 1795; Pineville
Død	15. juni 1849 (53 år); Nashville
Beskjeftigelse	Politiker, advokat, bonde, statsmann
Utdannet ved	University of North Carolina at Chapel Hill
Ektefelle	Sarah Childress Polk (1824–1849) (avslutningsårsak: personens død, bryllupssted: Murfreesboro)
Far	Samuel Polk
Mor	Jane Knox
Parti	Det demokratiske parti
Nasjonalitet	USA
Gravlagt	Tennessee State Capitol
	USAs 11. president
	4. mars 1845 –4. mars 1849
Visepresident	George M. Dallas
Forgjenger	John Tyler
Etterfølger	Zachary Taylor
	Signatur
	James Knox Polk på Commons

James Knox Polk (født 2. november 1795 i Pineville i Nord-Carolina, død 15. juni 1849 i Nashville) var USAs ellevte president. Han var president fra 4. mars 1845 til 4. mars 1849. Polk huskes særlig for den store ekspansjonen som skjedde i hans presidentperiode – Texas, Iowa og Wisconsin ble en del av USA i denne perioden. Deler av Oregonterritoriet på vestkysten ble også innlemmet.

Tidlige år

Polk ble født i Mecklenburg County i Nord-Carolina 2. november 1795 som den eldste av ti søsken. Foreldrene var plantasjeeieren Samuel Polk (1772–1827) og Jane Knox Polk (1776–1852). I 1806 flyttet familien til en plantasje ved Duck River i Tennessee. Både faren og farfaren skal ha vært svært politisk engasjerte. Familiens politiske forbilde var Thomas Jefferson.^{[trenger referanse]}

James var mye syk som barn, og i 1812 ble han operert for å fjerne stein i urinblæren.^{[trenger referanse]} Operasjonen gjorde ham trolig steril,^{[trenger referanse]} men var ellers vellykket siden han senere hadde bedre helse.

Han tok utdannelse som jurist og var ferdig utdannet i 1818 som en av de beste studentene i sin klasse.^{[trenger referanse]} Han giftet seg med den åtte år yngre Sarah Childress i 1824, et ekteskap som varte til hans død i 1849.

Politisk karriere

Polk ble valgt inn i Representantenes hus i 1825, og han ble valgt til leder i Representantenes hus (Speaker of the House) i 1835. Han er den eneste speakeren som senere er blitt valgt til president. Han fungerte som speaker til han ble valgt til guvernør i Tennessee i 1839. Han tapte imidlertid guvernørvalget både i 1841 og 1843. Da han fikk tilbud om å bli marineminister i John Tylers regjering takket han nei, for han ville heller satse på å bli visepresident ved valget i 1844.

På demokratenes landsmøte i 1844 ble Polk valgt til presidentkandidat. Favoritten Martin van Buren var motstander av at Texas skulle tas opp som stat i USA, og dette standpunktet gjorde at sørstatene klarte å blokkere hans kandidatur.

Det var ventet at Whig-partiet med presidentkandidat Henry Clay skulle vinne valget i 1844. Polk klarte likevel å vinne med knapp margin, trolig på grunn av løftet om å innlemme Texas og hans løfte om å definere grensene mot Canada i nord og Mexico i sør. Han fikk også drahjelp av de gamle presidentene Andrew Jackson og John Tyler som begge anbefalte å stemme på Polk.

Presidentperioden

Polk definerte fire ambisiøse mål for sin presidentperiode. Disse var:

Utvidelse av grensen med Oregonterritoriet i nord
Utvidelsen av grensen med California i sør
Senking av vernetollene
Opprettelsen av en uavhengig statskasse

Texas

Innlemmelsen av Texas ble påbegynt av forgjengeren John Tyler da det ble kjent at Polk hadde vunnet valget. Tyler så på valgresultatet som et mandat til å innlemme Texas i Unionen til tross for at Tylers eget parti var mot innlemmelsen. Han valgte å handle raskt for å hindre at britene fikk kontroll over området. Kongressen godkjente innlemmelsen 28. februar 1845, og innlemmelsen ble formelt fullført 29. desember 1845.

Området som ble innlemmet tilsvarer dagens Texas i tillegg til deler av New Mexico, Oklahoma, Kansas, Wyoming og Colorado.

Statskassen

USAs nasjonalbank ble lagt ned under Andrew Jackson i 1833, og siden det hadde ikke landet noen nasjonalbank. En statskasse ble opprettet i 1846, og den eksisterte fram til 1921.

Oregon-avtalen

Oregon-avtalen ble undertegnet med britene i 1846. Den sikret at området som i dag utgjør statene Washington og Oregon, samt deler av Idaho og Wyoming kom under USAs kontroll. Britene beholdt kontrollen over Vancouver og området nord for 49. breddegrad. Avtalen var mindre ekspansiv enn mange hadde ventet. De mest ekstreme mente grensen burde gå ved Alaskas sørlige grense. For Polk var dette kompromisset trolig en taktisk vurdering.^{[trenger referanse]} Han vurderte trolig Storbritannia som en langt farligere fiende for USA enn Mexico,^{[trenger referanse]} det andre landet USA hadde en uavklart grense mot. Oregon-avtalen sikret i det minste en fredelig løsning på denne opprivende konflikten.

Tollreduksjon

I 1846 ble også The Walker Tariff godkjent i kongressen. Den reduserte tollsatsene betydelig. Dette førte til at handelen, særlig med Storbritannia, tok seg opp, noe som bedret forholdet mellom disse nasjonene til tross for den opprivende Oregon-avtalen.

Krig med Mexico

Etter at Oregon-avtalen var inngått vendte Polk blikket sørover og tilbød Mexico å kjøpe området nord for Rio Grande. Mexico avslo dette, og Polk svarte med å sende soldater inn i det omstridte grenseområdet. Da Mexico gjorde det samme gikk Polk i 1846 til kongressen med en krigserklæring. Til tross for Mexicos overtallige styrker vant USA klart takket være overlegen taktikk og våpenteknologi. Denne krigen er i etterkant blitt kalt den meksikansk-amerikanske krigen.

Krigen var over i februar 1848, og USA kjøpte et stort areal av Mexico for en symbolsk sum på 15 millioner dollar. Arealet tilsvarer i dag delstatene California, Nevada og Utah samt deler av Wyoming, Colorado, New Mexico og Arizona. Tilsammen nær doblet de tre utvidelsene som skjedde i Polks periode, USAs areal i forhold til arealet landet hadde da han ble president.

Cuba

I 1848 henvendte Polk seg til Spania. Han ønsket å kjøpe Cuba for 100 millioner dollar, men Spania avslo tilbudet.

Tida etter presidentperioden

Polk ble syk kort tid etter at han hadde gått av som president. Han var trolig blitt smittet av koleraepidemien.^{[trenger referanse]} Han døde 15. juni 1849, 103 dager etter at han hadde gått av.

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 49253^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Roglo, Roglo person ID p=james knox;n=polk^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b GeneaStar, oppført som James K. Polk, GeneaStar person-ID jamesknoxpolkj^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0051808^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The Peerage person ID p32325.htm#i323243, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur

Borneman, Walter R. (2008). Polk: The Man Who Transformed the Presidency and America. Random House. ISBN 978-1-4000-6560-8.
Bergeron, Paul H. The Presidency of James K. Polk. 1986. ISBN 0-7006-0319-0.
Chaffin, Tom. Met His Every Goal? James K. Polk and the Legends of Manifest Destiny (University of Tennessee Press; 2014) 124 pages;
De Voto, Bernard. The Year of Decision: 1846. Houghton Mifflin, 1943.
Dusinberre, William. Slavemaster President: The Double Career of James Polk Arkivert 24. mai 2012 hos Wayback Machine. 2003. ISBN 0-19-515735-4
Dusinberre, William. «President Polk and the Politics of Slavery», American Nineteenth Century History 3.1 (2002): 1–16. ISSN 1466-4658.
Eisenhower, John S. D. «The Election of James K. Polk, 1844», Tennessee Historical Quarterly. 53.2 (1994): 74–87. ISSN 0040-3261.
Haynes, Sam W. (1997). James K. Polk and the Expansionist Impulse. New York: Longman. ISBN 978-0-673-99001-3.
Kornblith, Gary J. «Rethinking the Coming of the Civil War: a Counterfactual Exercise», Journal of American History 90.1 (2003): 76–105. ISSN 0021-8723.
Leonard, Thomas M. James K. Polk: A Clear and Unquestionable Destiny. 2000. ISBN 0-8420-2647-9.
McCormac, Eugene Irving. James K. Polk: A Political Biography to the End of a Career, 1845–1849. Univ. of California Press, 1922. (1995 reprint has ISBN 0-945707-10-X.) hostile to Jacksonians
Merry, Robert W. A Country of Vast Designs: James K. Polk, the Mexican War, and the Conquest of the American Continent (New York: Simon & Schuster, 2009. xiv, 576 pp.) ISBN 978-0-7432-9743-1
Morrison, Michael A. «Martin Van Buren, the Democracy, and the Partisan Politics of Texas Annexation», Journal of Southern History 61.4 (1995): 695–724. ISSN 0022-4642. Discusses the election of 1844. online edition Arkivert 24. mai 2012 hos Wayback Machine.
Paul; James C. N. Rift in the Democracy. (1951). on 1844 election
Pletcher, David M. The Diplomacy of Annexation: Texas, Oregon, and the Mexican War (1973), standard the study of Polk's foreign policy
Sellers, Charles. James K. Polk, Jacksonian, 1795–1843 (1957) vol 1 online; and James K. Polk, Continentalist, 1843–1846. (1966) vol 2 online; long scholarly biography
John Seigenthaler Sr.: James K. Polk: 1845–1849. 2003. ISBN 0-8050-6942-9, short popular biography
Silbey, Joel H. (2014). A Companion to the Antebellum Presidents 1837-1861. Wiley. pp 195–290
Smith, Justin Harvey. The War with Mexico, Vol 1. (2 vol 1919), full text online.
- Smith, Justin Harvey. The War with Mexico, Vol. 2. (2 vol 1919). full text online; Pulitzer prize; still the standard source,
Cutler, Wayne, et al. Correspondence of James K. Polk. 1972–2004. ISBN 1-57233-304-9. Ten vol. scholarly edition of the complete correspondence to and from Polk.
Polk, James K. The Diary of James K. Polk During His Presidency, 1845–1849 edited by Milo Milton Quaife, 4 vols. 1910. Abridged version by Allan Nevins. 1929, online Arkivert 24. mai 2012 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

(en) James Knox Polk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) James Knox Polk – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) James Knox Polk hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
(en) James Knox Polk hos American National Biography
(en) James Knox Polk hos The Peerage
(no) «James Knox Polk» i Store norske leksikon
James K. Polk: A Resource Guide, fra Library of Congress
James K. Polks personlige korrespondanse Arkivert 2. oktober 2013 hos Wayback Machine. Shapell Manuscript Foundation
En lengre artikkel om James K. Polk og kortere om hvert av hans regjeringsmedlemmer og hans hustru fra Miller Center of Public Affairs
Innsettelsestale av James K. Polk fra The Avalon Project på Yale Law School
Biografi om James K. Polk på Det hvite hus' offisielle nettside
Polks taler til kongressen, fra usa-presidents.info:
- Første (1845) Arkivert 3. februar 2021 hos Wayback Machine.
- Andre (1846) Arkivert 3. februar 2021 hos Wayback Machine.
- Tredje (1847) Arkivert 5. mars 2021 hos Wayback Machine.
- Fjerde (1848) Arkivert 28. januar 2021 hos Wayback Machine.
(en) Verker av James Knox Polk i Prosjekt Gutenberg
A bitter personal attack by an abolitionist i slaverimotstanderavisen The Liberator (22. juni 1849)
Establishing Borders: The Expansion of the United States, 1846–48 fra Smithsonian Institution
President James K. Polk State Historic Site, Pineville, North Carolina på en nettside til Staten Nord-Carolina
James K. Polk på Findagrave
James K. Polk Arkivert 11. april 2001 hos Wayback Machine. at C-SPAN's American Presidents: Life Portraits
Booknotes intervju med John Seigenthaler om James K. Polk, 18. january 2004.

Forgjenger John Tyler	Amerikas forente staters 11. president 1845–1849	Etterfølger Zachary Taylor

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6a50e114884076333f4fceb8a32b506e0ce83eb0-2] Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 49253^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e49f6b3b8a2bc2c97492d90e012d7761a214ca0a-3] Roglo, Roglo person ID p=james knox;n=polk^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-cb420d3f587ff16a89574d853678472099a8c6ae-4] GeneaStar, oppført som James K. Polk, GeneaStar person-ID jamesknoxpolkj^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-23bc367164968ff4629db368f0bf4eeead9a78ed-5] Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0051808^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-503c8b8879ebe3e0e1614b921627708c0b8228ca-6] Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-5ccdb970d6d1548070b07296e13f859a613671c5-7] The Peerage person ID p32325.htm#i323243, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3913844e06e055e8cd81608f22bad0e604d89d2d-8] The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]