Jadekaninen
Jadekaninen (kinesisk: 玉兔, pinyin: Yù tù; = «Jadekaninen»), månekaninen eller måneharen er en skikkelse basert på at man med det blotte øye kan forestille seg form på månen som kan minne om en kanin.
Varianter
[rediger | rediger kilde]Forestillingen om at det er en slik kanin på månen, finnes i folkloren i mange kulturer. Den er kjent for eksempel fra aztekerne i Mexico og blant østasiatiske folk.
I kinesisk mytologi blir Jadekaninen ofte presentert som en følgesvenn av månegudinnen Chang'e, og den brygger henne hele tiden mer av en eliksir for evig liv.[1] Historien ihukommes særlig under månefesten.[2] I japansk og i koreansk er det derimot bare ingrediensene til en riskake – en mochi – som kaninen driver på og stamper sammen.
At kaninen i det hele tatt bedriver noe, skyldes igjen omrisset man ser på månen – kan det være en morter av noe slag?[3][4].
Tidlig belegg i kinesisk folklore
[rediger | rediger kilde]Den eldste klare nedtegnelse i kinesisk skrift om at det er en kanin på månen finner man i Chu Ci, en antologi fra Handynastiets tid med dikt som stammer fra De stridende staters tid, Her er kaninen i selskap med en padde på månen. Kaninen stamper hele tiden sammen urter for de udødelige.
Denne forestillingen støttes i yngre tekster, som for eksempel i encyklopedien Taiping yulan fra Songdynastiets tid. Handynastiet kaller kaninen i månen for «Jadekaninen» (玉兔) eller «Gullkaninen» (金兔), og disse uttrykkene benyttes ofte poetisk om selve månen. Dikteren Li Bai (Tang-dynastiet) skriver i et dikt at «Månekaninen stamper medisinen forgjeves».
Kineserne fortærer under Månefesten småkaker kalt månekaker, som av og til har en avbildning av måneharen. De kan også ære kaninen med folkereligiøse riter, ved å berøke papirbilder av kaninen til fullmåne, og hylle det med ærefrykt og deretter seremonielt brenne det.
Legenden om haren og den gamle mann
[rediger | rediger kilde]I den buddhistise Śaśajâtaka (jataka-fortelling nr. 316), [5] bestemmer en ape, en oter, en sjakal og en hare seg for at de på fullmånedagen (uposatha) skal gjøre en nestekjærlig handling. Da de nå kommer over en gammel mann som tigger om mat, høster apen frukt fra trærne, oteren fanger fisk, sjakalen stjeler en firfisle og en kanne kvarg. Men haren, som bare forstår seg på å samle inn gress, tilbyr sin egen kropp som spise - den kastet seg på bålet som mannen varmet seg ved. Men haren ble verken stekt eller svidd.
Den gamle mannen viste seg å være en hellig, en sakka, og talte svært beveget om harens offerberedvillighet:
- «Den som glemmer seg selv, blir - selv om han er den minstre av skapningene - nå frem til den evige freds osean. Måtte alle mennesker lære av dette eksempel og slik la seg bevege til medlidenhetens og forbarmelsens gjerninger.»
Dypt beveget av harens dygd plasserte han dens avbilde på månen, slik at alle og enhver skulle kunne se det.
En annen versjon av samme historie finnes i den japanske antologi Konjaku Monogatarishū, der det er en rev og en ape som er harens følgesvenner.
Nyere referanser
[rediger | rediger kilde]- En månerover ble skutt opp av Folkerepublikken Kina den 1. desember 2013, som en del av oppdraget Chang'e 3. Den hadde etter en avstemning på internett fått navnet «Jadekaninen» («Yu tu»).[6]
- Månekaninen ble også nevnt i en samtale mellom Houston «Ground Control» og mannskapet på Apollo 11 rett forut for den første bemannede månelandingen:[7]
Houston: Among the large headlines concerning Apollo this morning, there's one asking that you watch for a lovely girl with a big rabbit. An ancient legend says a beautiful Chinese girl called Chang-o has been living there for 4000 years. It seems she was banished to the Moon because she stole the pill of immortality from her husband. You might also look for her companion, a large Chinese rabbit, who is easy to spot since he is always standing on his hind feet in the shade of a cinnamon tree. The name of the rabbit is not reported.
Edwin "Buzz" Aldrin: Okay. We'll keep a close eye out for the bunny girl.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Jacques Pimpaneau: Chine : Culture et traditions, Philippe Picquier, 1990 ISBN 2-87730-008-0, s. 171.
- ^ Yang, Lihui; An, Deming; Anderson Turner, Jessica (2008). Handbook of Chinese Mythology. Oxford University Press. ISBN 9780195332636.
- ^ «The Great Hare.». Arkivert fra originalen 9. desember 2012. Besøkt 1. desember 2013.
- ^ «Windling, Terri. The Symbolism of Rabbits and Hares.». Arkivert fra originalen 12. november 2013. Besøkt 1. desember 2013.
- ^ [1] sist sett 23. januar 2010)
- ^ NY Times blog: "China to Send ‘Jade Rabbit’ Rover to the Moon"
- ^ Apollo 11 Technical Air-to-Ground Voice Transcription, National Aeronautics and Space Administration, s. 181, arkivert fra originalen on 2021-02-03, https://web.archive.org/web/20210203015935/https://www.hq.nasa.gov/alsj/a11/a11transcript_tec.pdf#page=181, besøkt 2013-12-02
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Rudolf Drößler: Als die Sterne Götter waren, Leipzig 1981, ISBN 3-404-64051-9, s. 45-50
- Tomy Allan, Charles Phillips, and John Chinnery: Land of the Dragon: Chinese Myth, Duncan Baird Publishers, London, 2005, ISBN 0-7607-7486-2
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Moon Rabbit – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Kazumaro, Kanbe. "Buddhist sayings in everyday life - Tsuki no Usagi". Otani University. 2005.
- Varma. C.B. "The Hare on the Moon". The Illustrated Jataka & Other Stories of the Buddha. 2002.
- 「與月為伴 愉閱中秋」, Taipei Public Library. 2006.
- Wood, Douglas - "Rabbit and the Moon"
