Isabel Martínez de Perón
Isabel Martínez de Perón | |||
---|---|---|---|
Født | María Estela Martínez Cartas 4. feb. 1931[1][2][3][4] (93 år) La Rioja | ||
Beskjeftigelse | Politiker, danser | ||
Embete | |||
Ektefelle | Juan Perón | ||
Parti | Partido Justicialista | ||
Nasjonalitet | Argentina[5] Spania (2000–)[6][7] | ||
Utmerkelser | Frigjøreren San Martins orden Maiordenen Den rumenske folkerepublikks stjerneorden Storkorset av Isabella den katolskes orden (1974)[8] | ||
Signatur | |||
Isabel Martínez de Perón (døpenavn: María Estela Martínez) ble født 4. februar 1931 i La Rioja i Argentina. Hun ble den tredje ektefellen til Juan Perón og var president i Argentina fra 1. juli 1974 til 24. mars 1976. Hun var da verdens første kvinnelige president.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]María Estela Martínez kom fra en familie fra den lavere middelklasse. Hun var datter av María Josefa Cartas Olguín og Carmelo Martínez.[9] Hun hoppet av skolegangen etter femte klasse. På begynnelsen av 1950-tallet ble hun danserinne på nattklubber og fikk kunstnernavnenene Isabel og Isabelita. Hun traff sin tilkommende ektemann, Juan Perón, under hans eksil i Paraguay i 1955-1958. Isabel tiltrakk ham med sin skjønnhet. Juan Perón tok henne med til Spania i eksil.
I politikkens verden
[rediger | rediger kilde]Hun inngikk i hans tredje ekteskap - de giftet seg i Madrid - og kom på dette vis inn i politikkens verden. I de 13 år i eksil fungerte Isabel som et sendebud for sin mann, ettersom han ikke fikk lov til å komme tilbake til Argentina.
Juan Perón la opp til at hun skulle tre inn i hans avdøde annen hustrus sko, og la opp til at hun skulle oppfattes som en ny Eva Perón. Dette var bakgrunnen for at hun ble visepresident i Argentina i 1973. Hun overtok utøvelsen presidentposten 29. juni 1974 på grunn av Juan Peróns alvorlige sykdom. Hun ble umiddelbart etter hans død i juli 1974 utropt til verdens første kvinnelige president.
Isabel ble imidlertid ikke noe mer enn en marionett og front for de sanne peronistiske makthavere. Som president strakk hun overhodet ikke til; hun hadde verken utdannelsesbakgrunn eller politisk talent for slik ledelse til gavn for nasjonen. Generalstreiker, høy inflasjon og politisk vold første til kaos i Argentina. Isabel Perón ble anklaget for korrupsjon og ble avsatt som president i et militærkupp den 24. mars 1976. Hun tilbragte så fem år i husarrest.
Senere dro hun i eksil til Spania.
Isabel Peron ble pågrepet i januar 2007 for å vitne i saken om den venstreradikale motstanderen hennes som forsvant en måned før kuppet tok makten fra henne. Hun skulle ha skrevet under på tre fullmakter som ga militærstyrkene myndighet til å ta affære mot regimets motstandere. Dommer Raúl Acosta hevdet å kunne bevise at hun visste om åtte mord som ble begått av det såkalte Trippel-A, Alianza Anticomunista Argentina. Hun skulle ha deltatt i et kabinettmøte der man ga grønt lys til de høyreradikale dødsskvadronenes aktiviteter. Det var ønsket å utlevere henne til rettergang i Argentina, men høyere spansk rettsinstans nektet dette og hun ble satt fri.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Isabel Peron, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Isabel-Peron, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Isabel Peron, Munzinger IBA 00000013677, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=maria estela;n=martinez cartas, oppført som María Estela Martínez Cartas[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som María Estela Perón, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id peron-maria-estela, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Los informes secretos sobre Montoneros y el ERP que tenía Perón cuando enfrentó a los diputados de la JP»[Hentet fra Wikidata]
- ^ elpais.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.rionegro.com.ar[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.boe.es[Hentet fra Wikidata]
- ^ Binayán Carmona, Narciso. Maria Estela Martinez Cartas said one day: Zanga Cutiricutanga, that words were a tipic words in that years. Historia genealógica Argentina. EMECE, 1999, p.578.