Intinksjon
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Intinksjon foregår under nattverden og betyr å dyppe brødet i vin/Kristi blod.Andreas Heinz: «Intinktion». I: Walter Kasper (utg.): Lexikon für Theologie und Kirche. 3. Auflage. Band 5. Herder, Freiburg im Breisgau 1996, Sp. 565.
I evangeliene står det at Jesus først brøt brødet og ga det til disiplene, etterpå ga han dem vin. Intinksjon har derfor tradisjon langt tilbake i kirkens historie. Intinksjon er ikke vanlig i den lutherske tradisjon, men den begrunnelse at når brødet dyppes i vin, heter det ikke lenger at de drikker vinen.
I den katolske kirkes latinske ritus er det presten konsumerer fra kalken. Intinksjon er ikke utelukket, i noen land vanlig, men katolsk universalkirkelig slett ikke alminnelig. I Norge er det opp til hver enkelt kirkemenighet, med godkjenning av biskopen, å avgjøre om intinksjon kan brukes som et alternativ under nattverden. Det som da er vanligst, er at de som er med under gudstjenesten går frem til alteret, der presten etter det den kommunisererer ønsker dypper hostien i kalken med Kristi blod, og legger den på kommunikantens tunge. Metoden minimerer og ikke utelukker risikoen for at dråper av Kristi blod drypper på gulvet; dette kan ytterligere forebygges med å holde et fat eller et klede mellom kalt og munn. Metoden er da visuelt også i pakt med at nattverdighet er noe man gies, ikke noe man forsyner seg av. Særkalk eller beger er da ikke aktuelt.
I den angelikanske kirke i England er intinksjon heller ikke særlig utbredt.