Hopp til innhold

Institutt for byforming og planlegging

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Professor Helge Fiskaa med studenter

Institutt for byforming og planlegging var et institutt ved Fakultet for arkitektur og billedkunst (AB), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Fra 1. januar 2017 videreføres virksomheten i Institutt for arkitektur og planlegging under det nyopprettede Fakultet for arkitektur og design. De andre enhetene som inngår i dette instituttet, fra samme dato, er Byggekunst, prosjektering og forvaltning (institutt AB); Byforming og prosjektering (institutt AB); Smart Cities, faggruppe ved Byggekunst, historie og teknologi (institutt AB).

Disse endringene er en følge av fusjonen mellom NTNU, Høgskolen i Gjøvik (nå: NTNU i Gjøvik), Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Ålesund (nå: NTNU i Ålesund). Fusjonen trådte i kraft 1. januar 2016, men aktiviteten ved de ulike enhetene fortsatte med små endringer i 2016, samtidig som det ble arbeidet på ulike områder med planer for studier, faglig og administrativ organisering, og kvalitetssikring på alle områder, slik at alt var klart 1. januar 2017.[1]

Instituttet ble etablert i 1956 under navnet Institutt for by- og regionplanlegging. By- og regionplanlegging er et tverrfaglig felt som omfatter arealbruk, samfunnsutvikling og byforming. Arkitekt Sverre Pedersen ble i 1920 beskikket til professor ved Instituttet «Bygningskunst I, boligbygging», ved Arkitektavdelingen. Han var da allerede en erfaren byplanlegger, og fikk stor betydning for utviklingen av byplanfaget i arkitektutdanningen. Byplanlegging var en integrert del av utdanningen frem til 1956, da et eget institutt ble opprettet, og egne planleggingsfag innført. Arkitekt Bjarne Lous Mohr ble den første professor, og i løpet av få år bygde han opp instituttet med flere ansatte og stipendiater.

Instituttet engasjerte seg tidlig i planleggings-, forsknings- og utredningsoppgaver. Hvert tredje år i perioden 1959–1987 (med ett unntak) arrangerte de «Kursus i by- og regionplanlegging», med deltagere fra inn- og utland.[2] Dette var en viktig arena for kunnskapsformidling innen faget. Instituttet fikk etterhvert en sentral posisjon for utviklingen av planlegging som profesjon i Norge.[3]

I 2003 skiftet instituttet navn til Institutt for byforming og planlegging.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Tidsplan for fusjonen
  2. ^ Solberg (2011), s. 137
  3. ^ Solberg (2011), s. 52–53

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Solberg, Helge (red.)(2011) Arkitektur i hundre : arkitektutdanningen i Trondheim 1910–2010. Trondheim, Tapir. ISBN 978-82-519-2690-4

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata