Innocens VI
| Innocens VI Innocentius VI | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1282 Beyssac | ||
| Død | 12. september 1362 Avignon | ||
| Beskjeftigelse | Universitetslærer, katolsk prest, katolsk biskop  | ||
| Embete |
| ||
| Far | Adhémar Aubert | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Chartreuse Notre-Dame-du-Val-de-Bénédiction | ||
| Dåpsnavn | Étienne Aubert | ||
| Valgt | 18. desember 1352 | ||
| Innsatt | 30. desember 1352 | ||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | - | ||
| Festdag | - | ||
| Forgjenger | Klemens VI | ||
| Etterfølger | Urban V | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Se også liste over paver | |||
Innocens VI (født 1282 eller 1295, død 12. september 1362 i Avignon) ble født som Étienne Aubert, var pave i Avignon fra 18. desember 1352 til sin død.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han vokste opp i landsbyen Les Monts i Limoges (i dag del av kommunen Beyssac, i departementet Corrèze). Etter at han hadde undervist i sivil rett i Toulouse ble han utnevnt til biskop i Noyon og deretter i Clermont.
I 1342 ble han utnevnt til kardinal, med Santi Giovanni e Paolo som tittelkirke.
Pave
[rediger | rediger kilde]Da pave Klemens VI døde, ble Aubert valgt til pave 18. desember 1352 etter at hver enkelt av kardinalene hadde bundet seg til en politisk linje dersom han skulle bli valgt.[trenger referanse] Aubert tok navnet Innocens VI – og en av hans første embetshandlinger var å erklære pakten mellom kardinalene som ulovlig og dermed ugyldig.[trenger referanse]
Den politikken Innocens IV deretter fulgte skiller seg fordelaktig ut fra politikken de andre Avignon-pavene hadde ført.[trenger referanse] Han fikk gjennomført en rekke nødvendige reformer i administreringen av kirkens affærer.[trenger referanse] Sammen med kardinal Albornoz og den romerske politikeren Cola di Rienzi arbeidet han for å gjenopprette orden i Roma. I 1355 ble Karl IV (1346–78) kronet i Roma med Innocens' tillatelse etter at Karl hadde sverget på at han skulle forlate byen samme dag som kroningsseremonien var gjennomført.[trenger referanse]
Det var i stor grad takket være Innocens VIs innsats at traktaten i Brétigny (1360) mellom Frankrike og England kom i stand.[trenger referanse] I hans pontifikat tilbød den bysantinske keiseren Johannes V Palaiologus (1341–47, 1354–76, 1379–90, 1390–91) å legge den greske kirken under bispestolen i Roma mot at Innocens VI skulle støtte ham i stridighetene med Johannes VI Kantakouzenos (1347–54). Innocens måtte imidlertid takke nei til keiserens tilbud fordi han måtte bruke alle sine ressurser på hjemlige problemer.[trenger referanse]
Det meste av rikdommene som ble bygget opp av pavene Johannes XXII og Benedikt XII var gått tapt gjennom det ekstravagante pontifikatet til Klemens VI.[trenger referanse] Innocens VI reduserte utgiftene og kunstverk ble solgt i stedet for at nye ble bestilt. Pontifikatet hans ble dominert av krigen i Italia og gjenoppbyggingen av Avignon etter pesten. Begge deler gjorde dype innhogg i skattkistene hans.[trenger referanse] I 1357 klagde han over fattigdom.
Innocens VI var en liberal, ordets mann, og dersom man ser bort fra harde tiltak mot “små brødre”-grupper (fraticelli – som mente at rikdom ikke var noe kirken skulle etterstrebe) har hans pontifikat et godt rykte for rettferdighet og barmhjertighet.[trenger referanse] Han døde 12. september 1362, og hans etterfølger ble Urban V (1362–70). Hans gravsted finnes på carthusianer-klosteret i Villeneuve-les-Avignon.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
