Iljusjin Il-18
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Iljusjin Il-18 | |||
|---|---|---|---|
 Iljusjin Il-18D | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Passasjerfly | ||
| Produsent | Iljusjin | ||
| Første flyvning | 4. juli 1957 | ||
| Produsert | 1957–1968 | ||
| Antall produsert | 600 | ||
| Passasjerer | 84 - 111 | ||
| Mannskap | 5 | ||
| Spesifikasjoner | |||
| Lengde | 35,90 m | ||
| Høyde | 10,17 m | ||
| Vingespenn | 37,40 m | ||
| Vingeareal | 140 m² | ||
| Egenvekt | 35 000 kg | ||
| Vekt (lastet) | 46 000 kg | ||
| Motorer | 4× Ivtsjenko AI-20M turboprop | ||
| Marsjfart | 675 km/t | ||
| Rekkevidde | 3 700 km | ||
Iljusjin Il-18 (NATO-kallenavn Coot) er et russisk passasjerfly utviklet av Iljusjin etter en forespørsel fra Aeroflot etter et økonomisk passasjerfly med 75 til 100 seter for bruk på mellomdistanseruter. Prototypen fløy første gang 4. juli 1957, og den første Il-18 ble satt i tjeneste hos Aeroflot 20. april 1959. Over 600 fly ble produsert fram til 1968.
Utvikling og varianter
[rediger | rediger kilde]Den første produksjonsmodellen Il-18 var utstyrt med fire Kusnetsjov SN-4 turbopropmotorer og kunne ta 75 passasjerer. Il-18B ble utstyrt med fire Ivtsjenko AI-20 på 2 985 kW hver og rekonfigurert for 84 passasjerer. I 1961 ble Il-18I introdusert med en passasjerkapasitet på 111 personer. Il-18D og Il-18E kunne ta opptil 122 passasjerer og ble utstyrt med de kraftigere Ivtsjenko AI-20M turbopropmotorene på 3 170 kW hver. Sivile Il-18 er også blitt brukt militært som transportfly.
Andre varianter
[rediger | rediger kilde]Iljusjin Il-20
[rediger | rediger kilde]
Il-20 er et militært rekognoseringsfly basert på Il-18D. Flyet ble observert første gang i 1978 og kan kjennetegnes ved en 10,25 m lang sylidrisk kapsel opphengt under skroget. Kapselen inneholder en SLAR (Side Looking Airborne Radar).
Iljusjin Il-22
[rediger | rediger kilde]Il-22 er et kommando- og kommunikasjonsfly basert på Il-18D. En oppgradert versjon er kjent som Il-22M.
Iljusjin Il-24
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Iljusjin Il-24
Il-24N er et sivilt rekognoseringsfly utviklet for overvåkning av fiskeri og miljø. Flyet er utstyrt med en SLAR tilsvarende Il-20.
Iljusjin Il-38
[rediger | rediger kilde]
Iljusjin Il-38 er et Maritimt rekognoseringsfly basert på Il-18. Flyet ble produsert av Iljusjin og fløy første gang i 1967. Det er i bruk med den russiske og indiske marine.
Il-38 kan fly i opptil 12 timer og kan utstyres med torpedoer og kjernefysiske eller konvensjonelle dypvannsbomber.
Spesifikasjoner
[rediger | rediger kilde]| Tekniske data | Iljusjin Il-18D | Iljusjin Il-38 |
|---|---|---|
| Mannskap | 5 | - |
| Lengde | 35,90 m | 39,60 m |
| Vingespenn | 37,40 m | 37,40 m |
| Høyde | 10,17 m | 10,16 m |
| Vingeareal | 140 m² | 140 m² |
| Nettovekt | 35 000 kg | 36 000 kg |
| Maksimal lastet vekt | 46 000 kg | 63 500 kg |
| Motor | 4× Ivtsjenko AI-20M turboprop | 4× Ivtsjenko AI-20M turboprop |
| Ytelser | Iljusjin Il-18D | Iljusjin Il-38 |
| Motorytelse | 3 170 kW per motor | 3 170 kW per motor |
| Topphastighet | - | 772 km/t |
| Maksimal marsjhastighet | 675 km/t | 611 km/t |
| Rekkevidde (med drivstoffreserver) | 6 500 km | 7 200 km |
| Rekkevidde (fullt lastet) | 3 700 km | 3 700 km |