Ibrahim ʿAbud
| Ibrahim ʿAbud | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. okt. 1900[1] Suakin | ||
| Død | 8. sep. 1983[1] (82 år) Khartoum[2] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | University of Khartoum | ||
| Parti | partiløs | ||
| Nasjonalitet | Sudan | ||
| Utmerkelser | Æresdoktor ved Kairos Universitet | ||
Ibrāhīm ʿAbūd (arabisk:إبراهيم عبود, født 26. oktober 1900 i Muḥammad-Qawl i Anglo-egyptisk Sudan -, død 8. september 1983 i al-Ḫarṭūm i Sudan), også kalt Ibrahim Abboud, var en sudanesisk offiser og politiker.
ʿAbūd var en karriereoffiser som hadde tjenestegjort i Etiopia og Eritrea under felttoget i Øst-Afrika og ørkenkrigen under andre verdenskrig. I 1949 ble han nestkommanderende for de militære styrkene i Anglo-egyptisk Sudan. Da landet i 1956 ble uavhengig ble han øverstkommanderende for militæret. Han var statsoverhode fra 1958 til 1964 og i 1964 som president, og ble da den første som holdt denne tittelen i landet, som han fort sa fra seg, noe som ble slutten på den første perioden med militært styre i Sudan.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]ʿAbūd ble født 1900 i Muḥammad-Qawl, nær den gamle havnebyen Sawakin ved Rødehavet. Han ble opplært som ingeniør ved Gordon Memorial College og ved militærskolen i al-Ḫarṭūm.
Militær
[rediger | rediger kilde]I 1918 ble han utskrevet til egyptisk-sudanesiske hæren, og i 1925 ble han overført til Sudans forsvarsstyrke da denne ble separert fra den egyptiske hæren. Under andre verdenskrig tjente han i Øst-Afrika under forsvarsstyrken og i Nord-Afrika under den britiske hæren. Etter krigen ble han først forfremmet til forsvarsstyrkens kommandør i 1949 og til assisterende øverstkommanderende i 1954. Da Sudan ble uavhengig i 1956 ble han øverstkommanderende. Etter at den sudanesiske hæren gjennomførte et statskupp i november 1958, hvor den sivile regjeringa til ʿAbd Allah Ḫalil ble styrtet, ledet general ʿAbūd den nye militære regjeringa.
Mellom 1956 og 1958 hadde sudanesiske nasjonalistledere fra begge de store partiene forsøkt å finne løsninger på de vanskelige problemene man støtte på da man forsøkte å bygge en nasjonalstat, utvikle økonomien og opprette en permanent grunnlov.[trenger referanse] Hverken Ismaʿil al-Azhari, lederen av nasjonalunionpartiet og Sudans første statsminister, eller hans rival ʿAbd Allah Ḫalil fra ummahpartiet og al-Azharis etterfølger som statsminister klarte å overkomme det politiske systemets svakheter for å kunne hanskes med problemene.[trenger referanse] Den parlamentariske regjeringa hadde så liten støtte at general ʿAbūd, som tidligere hadde holdt seg unna politikken, ledet kuppet i 1956 med løftet om at dette skulle bli slutten på nedgangen, kaoset og ustabiliteten i landet.[trenger referanse]
ʿAbūd ble ledet for det militære øverste rådet, og han gikk fort i gang med å forsøke å løse landets problemer.[trenger referanse] Selv om han hadde framgang innenfor de viktigste økonomiske og utenrikspolitiske problemene, arbeidet han ikke for å bygge seg opp støtte utenfor det militære, og regjeringen ble svekket.[trenger referanse] Hans styre kunne ha vart lengre om det ikke hadde vært for "det sørlige problemet," hvor de ikkearabiske innbyggerne i Sør-Sudan motsatte seg ʿAbūds militærregjering.[trenger referanse] Dette ble opphavet til den første borgerkrigen i Sudan, og konflikten som fulgte av disse forskjellene ble ikke endelig løst før i 2005. Heller enn å gå løs på opposisjonen mot seg, gikk ʿAbūd av til fordel for en sivil regjering.
Han bodde som pensjonert flere år i Storbritannia, men døde i 1983 i hovedstaden al-Ḫarṭūm (Khartoum) i Sudan.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Ibrahim Abbud, Munzinger IBA 00000008562, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
.svg){kind=small}