Hopp til innhold

Ian Buruma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ian Buruma
Født28. des. 1951[1][2]Rediger på Wikidata (72 år)
Haag
BeskjeftigelseJournalist, skribent, historiker, universitetslærer, spaltist Rediger på Wikidata
Embete
  • Cleveringa chair (2008–2009) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Leiden
Nihon-universitetet
NasjonalitetKongeriket Nederlandene[2]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
UtmerkelserErasmusprisen (2008)

Ian Buruma (født 28. desember 1951 i Haag, Nederland) er en nederlandsk historiker. Han er professor i menneskerettigheter og journalistikk ved Bard College[3] og redaktør i The New York Review of Books fra høsten 2017.[4][5] Han forlot redaktørstillingen i september 2018 etter at han lot publisere et essay Jian Ghomeshi som var beskyldt for seksuell trakassering av kvinner.[6] Ghomeshi ble sparket fra CBC og senere rettslig frikjent for anklagene.[7]

Buruma studerte kinesisk litteratur og historie ved Universitetet i Leiden og japansk film ved Nihon-universitetet i Tokyo. Buruma deltar i offentlig debatt blant annet om islams rolle i Europa.[8] Han ble tildelt Erasmusprisen for 2008.[9] Foreign Policy førte Buruma opp blant «100 top global thinkers».[10] Simen Ekern valgte seg År null som den beste boken fra 2015 og skrev: «Ian Buruma må regnes blant de aller mest presise og balanserte observatørene av verden i dag.»[11]

Besteforeldrene Winnifred og Bernard Schlesinger var barn av jøder som hadde innvandret til England fra Tyskland. Begge ble preget av fordommer mot jøder i England. Boken Their Promised Land er basert på besteforeldrenes brev til hverandre og handler om livet som jøde i England tidlig på 1900-tallet. Winnifred og Bernard tok seg under andre verdenskrig av 12 jødiske barn som var blant de rundt 10 000 som ble reddet unna holocaust med Kindertransport fra Tyskland til England. Burumas onkel John Schlesinger var en kjent filmregissør.[12][13][14]

  • Erasmusprisen, 2008
  • Shorenstein Journalism Award, 2008
  • Abraham Kuyper Prize, 2012
  • PEN/Diamonstein-Spielvogel Award For the Art of the Essay, 2016

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000026503, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Leidse Hoogleraren, Leidse Hoogleraren ID 3201, besøkt 19. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ http://www.bard.edu/academics/faculty/profile/?id=24
  4. ^ «Masthead». The New York Review of Books (på engelsk). Besøkt 12. mars 2018. 
  5. ^ «Ian Buruma on a New Era at The New York Review of Books». New York Times (på engelsk). 9. september 2017. Besøkt 9. august 2018. 
  6. ^ «New York Review of Books Editor Is Out Amid Uproar Over #MeToo Essay». New York Times (på engelsk). 19. september 2018. Besøkt 23. september 2018. 
  7. ^ Ghomeshi, Jian. «Reflections from a Hashtag». The New York Review of Books (på engelsk). Besøkt 23. september 2018. 
  8. ^ Peter Collier"Backbone, Berman, and Buruma: A Debate that Actually Matters" Arkivert 15. august 2016 hos Wayback Machine., World Affairs Journal, winter 2008. Lest 24. juli 2016
  9. ^ «Former Laureates: Ian Buruma, 2008». Praemium Erasmianum Foundation. Besøkt 5. november 2014. 
  10. ^ "The FP Top 100 Global Thinkers" Arkivert 19. november 2014 hos Wayback Machine., Foreign Policy, 29 November 2010.
  11. ^ Ekern, Simen (18. desember 2015). «Årets beste bøker». Morgenbladet. s. 54. 
  12. ^ «En plass i verden». Morgenbladet. 11.–17. mars 2016. s. 46-47. 
  13. ^ Buruma, Ian (25. september 2003). «On John Schlesinger (1926–2003)». The New York Review of Books (på engelsk). ISSN 0028-7504. Besøkt 30. januar 2022. «When my uncle John Schlesinger was preparing the script for his film Sunday, Bloody Sunday in 1970, he went for a walk with his father. My grandfather, by then a retired pediatrician,» 
  14. ^ «Their Promised Land: My Grandparents in Love and War by Ian Buruma – review». the Guardian (på engelsk). 20. mars 2016. Besøkt 30. januar 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]