Hopp til innhold

IORE

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
IORE
IORE
Informasjon
MaterielltypeElektrisk malmtogslokomotiv
AkselrekkefølgeCo'Co' Co'Co'
Sporvidde1435 mm
ProdusentBombardier Transportation
Byggeår2000–2014
Antall bygget2 × 17
Operatør(er)LKAB Malmtrafik
Tekniske spesifikasjoner
Lengde (o.b.)45 810 mm
Høyde4465 mm
Egenvekt360 tonn
Hjuldiameter1250 mm
Boggiavstand12 890 mm
Akselavstand3840 mm
Strømsystem15 kV AC, 16 23 Hz
Topphastighet80 km/t
Ytelse14 483 hk
10 800 kW
Starttrekkraft1200 kN

IORE med lastet malmtog ved Solheimsbrakka vest for Bjørnfjell, Ofotbanen.

IORE elektriske malmtogslokomotiver bygget av Bombardier Transportation i Kassel for gruveselskapet LKAB i Sverige mellom 2000 og 2014. Lokomotivene trekker malmtog på henholdsvis Malmbanan og Ofotbanen fra gruvene i Kiruna og Malmberget til havnene i både Luleå og Narvik. Navnet IORE er et akronym fra de engelske ordene iron ore, som på norsk betyr jernmalm.

Denne lok-typen består av to lokomotiver som opererer i par, hvor de kan trekke opp til 8 600 tonn med fullastede vogner i relativt fjellrike baner med en fart på rundt 60 km/t. De to lokomotivene er tilsammen 46 meter langt og veier 360 tonn. Lokomotivene, når de opereres i par, sies å være blant verdens kraftigste godstogslokomotiver med et startmoment på tilsammen 1 200 kN.[1] Lokomotivene kan også kjøres fraskilte og trekke egne tog, samt at opp til fire enheter kan multippelkjøres ved behov.

Lokomotivets utvikling

[rediger | rediger kilde]

1990-tallet begynte de eksisterende malmlokomotivene Dm3 å nå betraktelig i alder, samtidig som operatøren Malmtrafik i Kiruna AB (MTAB) ville øke malmkapasiteten. Resultatet ble at man valgte å bestille en ny type lokomotiv hos Adtranz i Tyskland, senere kjøpt opp av Bombardier. Konstruksjonen ble helt og holdent formet av kravene som ble stilt fra Sverige, men det fikk samtidig likheter med andre tyske elektriske lokomotiver. For blant annet å klare togvekten ble IORE gjort ekstra tunge ved å lage veggene til lokomotivkassen rundt fire centimeter tykke, en tiendedel større enn vanlige lokomotiver.

Hver lokomotivenhet har to boggier som hver har tre drivaksler, og hvor strømmen til de asynkrone motorene blir regulert automatisk slik at alle aksler i boggien går like fort. Dette gjorde at lokomotivet fikk en lav slingringsrisiko, noe Dm3 fikk gjennom sin koppelstangsdrift. IORE ble også utstyrt med tilbakemating av strøm til kontaktledningsnettet ved nedbremsing og kjørecomputer som overvåker og til dels styrer både bremser, multippelkoblingen og annet av lokomotivets styresystemer. Det første lokomotivet kom til Sverige i august 2000 og ble prøvekjørt den påfølgende høsten. Lokomotivet ble satt inn i ordinær trafikk i 2001 og de påfølgende leveringene har fått navn etter steder langs Malmbanan og Ofotbanen.

Den 27. august 2007 vedtok man på et styremøte hos LKAB i Narvik å bestille åtte nye IORE–lokomotiver (4 par),[2] noe som gjør at selskapet per 2012 har 13 lokomotiv. I perioden fra mai 2013 til mars 2014 er det planlagt at Bombadier skal levere ytterlige 4 lokomotiv.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Bombardier.se – Bombardier får ny order på lok från LKAB Arkivert 16. juli 2011 hos Wayback Machine. (Publisert 23. august 2007. Lest 18. oktober 2007)
  2. ^ LKAB.com – Four new regular traffic locomotives and 222 new ore cars (Publisert 22. august 2007. Lest 18. oktober 2007)
  3. ^ LKAB: Logistics Arkivert 22. oktober 2012 hos Wayback Machine. Besøkt 14. november 2012 (engelsk).

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Diehl, Ulf & Nilsson, Lennart (2006). Svenska Lok och motorvagnar 2006. Svenska järnvägsklubben. ISBN 91-85195-00-6. 
  • Dvoracek, Vaclav & Olovsson, Jan (2001). Neue Lokomotiven für die Erzbahn Lulea - Kiruna - Narvik. Luzern. s. 116-121. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata