Internasjonal organisasjon

En internasjonal organisasjon er en organisasjon som har flere stater som medlemmer. Disse kalles også mellomstatlige organisasjoner. Betegnelsen IGO, fra engelsk intergovernmental organisation, er også kjent. Landene som er med i slike organisasjoner omtales som medlemsstater. Folkerettslig etableres internasjonal organisasjoner ved en traktat som gir organisasjonen rettslig grunnlag og anerkjennelse, samt regulerer dens formål, virkefelt og oppbygning. Traktatfestelsen gir den internasjonal organisasjonen mulighet til å opptre som en part i internasjonale relasjoner. Internasjonal organisasjoner skiller seg gjennom dette fra uformelle grupperinger av land, som G8 eller Visegrádgruppen, som til tross for at de noen ganger omtales som internasjonale organisasjoner, mangler formelt folkerettslige grunnlag og ikke har selvstendig juridisk eksistens etter folkeretten. Det er også slik at en traktat ikke alltid oppretter en internasjonal organisasjon, selv om en også kan se traktater omtalt som internasjonal organisasjoner.

Internasjonale, mellomstatlige organisasjoner teller om lag 250 stykker totalt og har ulike formål, medlemskap og nedslagsfelt. Noen internasjonale organisasjoner er avgrenset til et bestemt saksfelt, mens andre omfatter flere saksfelt eller er etablert for å ivareta allmenne internasjonale forbindelser. Mellomstatlige organisasjoner kan klassifiseres ut fra saksfelt det samarbeides om, både med hensyn til type saksfelt og avgrensningen av saksfelter, men også med hensyn til medlemskapskriteier eller medlemskapets omfang. Enkelte organisasjoner er globale med hensyn til medlemskap og setter ikke begrensninger på hvilke stater som kan være med. FN og dens særorganisasjoner er de viktigste blant disse. Langt de fleste mellomstatlige organisasjoner er i dag likevel regionale i den forstand at de opptar som medlemmer stater som grenser til hverandre eller som er geografisk konsentrert til et bestemt område. Eksempler på slike organisasjoner er Kommisjonen for Det indiske hav, Nordisk råd og Den arabiske liga.

Med hensyn til saksfelt varierer internasjonale organisasjoner fra organisasjoner som konsentrerer seg om et utvalgt saksfelt til organisasjoner som omfatter flere saksfelter eller som er tilnærmet generelle. Saksfeltene kan gjelde det meste og inkluderer kultur, sosiale forhold, militære forhold og økonomi.

Mellomstatlige organisasjoner som virker innenfor kulturspørsmål omfatter en rekke ulike typer samarbeid. Noen er basert på felles religion, eksempelvis Den Islamske konferanse, mens andre er basert på historiske bånd, språklige eller kulturelle bånd, slik som La Francophonie, Samveldet av nasjoner eller Samveldet av portugisiskspråklige land er.

Visse internasjonale organisasjoner er knyttet til avgrensede økonomiske forhold, for eksempel det som gjelder et spesielt produkt. Eksempler på slike internasjonale organisasjoner er OPEC, International Coffee Organization. Andre tar sikte på å regulere eller forvalte en bestemt ressurs, slik Den internasjonale hvalfangstkommisjonen eller Den sørøstatlantiske fiskeriorganisasjon gjør. Andre internasjonale organisasjoner innen mellomstatlig økonomisk samarbeid er mer generelle, som for eksempel OECD, mens andre tar sikte på å regulere internasjonale økonomiske forbindelser, slik Verdens handelsorganisasjon gjør. Internasjonale finansielle organisasjoner, som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet, utgjør en viktig gruppe internasjonale, mellomstatlige organisasjoner. En særlig gruppe internasjonale organisasjoner innenfor økonomiske samarbeid er mellomstatlige organisasjoner som etablerer fellesmarkeder og felles valutaer. I denne gruppen finner vi mellomstatlige organisasjoner som EU, CARICOM, Mercosur eller Den vestafrikanske økonomiske og monetære union.

Blant internasjonale organisasjoner som har militære spørsmål som sitt primære virkefelt står militæralliansene, eller forsvarsforbundene, i en særstilling. Blant disse teller NATO og den tidligere Warszawapakten, men også nyere organisasjoner som samarbeider om sikkerhetsspørsmål for å redusere mulighetene for krig og konflikt, som for eksempel Det euro-atlantiske partnerskap.

Internasjonale ikke-statlige organisasjoner

Det forekommer etterhvert også at frivillige organisasjoner av ikke-statlig karakter som arbeider i flere land omtales som internasjonal organisasjoner. Disse er også kjent under den engelske betegnelsen international non-governmental organisations eller INGOer. Internasjonale ikke-statlige organisasjoner dekker de fleste saksfelt. Det finnes således organisasjoner for de fleste vitenskapelige, kunstneriske og kulturelle fagfelt, men også for yrker og profesjoner, bransjer og industrier. Andre internasjonale ikke-statlige organisasjoner er dannet for å kjempe for bestemte politiske saker eller for å ivareta humanitære interesser. Som eksempler på slike organisasjoner med internasjonalt engasjement kan nevnes Amnesty International, Greenpeace eller Leger uten grenser. En særlig stor gruppe internasjonale ikke-statlige organisasjoner finnes innen idrett, der hver idrettsgren har sin internasjonale organisasjon som regulerer utøvelsen av idretten både internasjonalt og nasjonalt. En annen type internasjonale ikke-statlige organisasjoner er den som er inrettet mot medlemmenes sosiale liv, forbrødring og allment uegennyttig arbeid, slik som Lions eller Rotary.

Den første typen mellomstatlige organisasjoner representerer likevel de som må betegnes som de egentlige internasjonal organisasjoner.

Internasjonale organisasjoner

Eksterne lenker

(en) International organizations – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Union of International Associations Arkivert 1. februar 2015 hos Wayback Machine.