Hyperbolos
| Hyperbolos | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. århundre f.Kr. Athen | ||
| Død | 411 f.Kr. Samos | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Nasjonalitet | Antikkens Athen | ||
Hyperbolos (gresk: Ὑπέρβολoς; død 412/411 f.Kr.) var en athensk politiker som var aktiv i den første delen av Peloponneskrigen, ble spesielt framtredende etter Kleons død. I 416 eller 415 f.Kr. var han den siste atheneren som ble utstøtt ved ostrakisme, den tradisjonen athenerne brukte når de skulle kvitte seg med en borger som ble ansett som en fare for byens sikkerhet.[1]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Et fragment av et dokument av den greske historikeren Theopompos fra 300-tallet f.Kr. antyder at Hyperbolos var sønn av Kremes, men overlevende ostraka (levninger av potteskår) beviser at farens navn faktisk var Antifanes.[2] Noen antikke kilder hevder at Hyperbolos var fra en familie av slaver, men det faktum at faren hans hadde et gresk navn gjør dette usannsynlig.[3]
Hyperbolos ble oppfattet som en demagog, og en hentydning i Aristofanes’ skuespill Ridderne (Ἱππεῖς, Hippeîs) antyder at han, i likhet med Kleon (en annen demagog fra slutten av 400-tallet f.Kr.), støttet en ambisiøs athensk utenrikspolitikk.[4] De nøyaktige detaljene i hans politiske karriere er ukjente,[5] men han ser ut til å ha vært medlem av boule (rådet som håndterte Athens daglige affærer) og muligens en trierark (offiser som kommanderte en trirem).[6]
Hyperbolos var et hyppig mål for komedieforfatterne. Den første som satiriserte ham var visstnok Hermippos. Den komiske poeten Platon Komikos og Evpolis skrev skuespill om ham; og det er hentydninger til Hyperbolos i syv av Aristofanes’ bevarte skuespill, fra Akarnerne (Ἀχαρνεῖς, Akharneîs) i 425 til Froskene (Βάτραχοι, Bátrakhoi) i 405 f.Kr. Derimot finnes bare en enkelt «foraktelig» henvisning til Hyperbolos hos historikeren Tukydid.[7]
I 416 eller 415 f.Kr. foreslo Hyperbolos en utstøting ved ostrakisme, men det slo tilbake og han ble selv utstøtt.[8] I 412/411 f.Kr. ble han myrdet på øya Samos.[2] I følge Tukydid var den athenske generalen Karminos[9] involvert i drapet.[5] Theopompos har hevdet at Hyperbolos’ lik ble stappet inn i et vinskinn og kastet i havet, skjønt dette kan være avledet fra en komedie.[10]
Ostrakisme
[rediger | rediger kilde]En gang mellom årene 417 og 415 f.Kr. ble Hyperbolos utstøtt ved ostrakisme. I følge Plutark, som beskrev tre tilfeller av utstøtinger i sitt verk Vita parallelae (Livsskildringer med sammenligning), ble utstøtingen foreslått av Hyperbolos selv, med hensikt å få enten Nikias eller Alkibiades – Theopompos sier Alkibiades eller Faeax – utstøtt; de to politikerne la forskjellene sine til side og overtalte sine støttespillere til å stemme for å utstøte Hyperbolos i stedet.[8]
Datoen for utstøtingen er usikker. Det ble tradisjonelt antatt at Hyperbolos ble utstøtt i 417 f.Kr., seks år før han ble myrdet.[2] Imidlertid ble en inskripsjon som kalte Hyperbolos som forslagsstiller av en lovendring gjenopprettet i 1949 av A. G. Woodhead, noe som antyder at han fortsatt var aktiv etter at en utstøting i 417 burde ha funnet sted.[11] Ettersom Nikias og Alkibiades var potensielle ofre for utstøtingen, kan den imidlertid ikke ha funnet sted senere enn 415 f.Kr.; således 416 eller 415 f.Kr. er dermed de eneste mulige årene for utstøtingen å ha funnet sted.[2] P.J. Rhodes antyder at 415 f.Kr. er litt mer sannsynlig.[12]
Arv
[rediger | rediger kilde]Ostrakisme ser ikke ut til å ha blitt brukt igjen i Athen etter Hyperbolos,[8] selv om praksisen aldri formelt ble avskaffet.[13] I følge Plutark var dette fordi athenerne ble fylt med såpass mye avsky for utfallet av utstøtingen at de forlot praksisen.[8] Rhodes argumenterer imidlertid for at utstøtingen faktisk ble forlatt fordi den var for upresis, og fra slutten av 400-tallet f.Kr. begynte athenerne å bruke mer målrettede metoder for å holde embetsinnehavere til ansvar.[14] For eksempel var 415 f.Kr., den sannsynlige datoen for den siste utstøtingen, også den tidligste datoen en juridisk prosess kjent som graphe paranomon (γραφή παρανόμων) er kjent for å ha vært i bruk.[13]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «ostrakisme», NAOB
- ^ a b c d Rhodes (1994), s. 86.
- ^ Hornblower (2011), s. 151.
- ^ Rhodes (1994), s. 95–96.
- ^ a b Baldwin (1971), s. 155.
- ^ Baldwin (1971), s. 153–154.
- ^ Baldwin (1971), s. 151.
- ^ a b c d Rhodes (1994), s. 85.
- ^ «Charmi'nus», Smith, William, red.: A Dictionary of Greek and Roman biography and mythology
- ^ Baldwin (1971), s. 152.
- ^ Rhodes (1994), s. 86–87.
- ^ Rhodes (1994), s. 91.
- ^ a b Rhodes (1994), s. 97.
- ^ Rhodes (1994), s. 97–98.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Baldwin, Barry (1971): «Notes on Hyperbolus», Acta Classica, 14
- Hornblower, Simon (2011): The Greek World: 479–323 BC (4. utg.), Abingdon: Routledge
- Rhodes, P.J. (1994): «The Ostracism of Hyberbolus», i Osborne, Robin; Hornblower, Simon, red.: Ritual, Finance, Politics: Athenian Democratic Accounts presented to David Lewis, Oxford: Clarendon Press.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Hyperbolus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons