Hvithai
| Hvithai | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Carcharodon carcharias Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| hvithai | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Bruskfisker | ||
| Orden | Håbranner | ||
| Familie | Håbrannfamilien | ||
| Slekt | Carcharodon | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | saltvann | ||
| Utbredelse: | Sør- og Nord-Amerikas kyst, Sør- og Nord-Afrika, Australia, Japan | ||
Hvithai (Carcharodon carcharias) er en art i gruppen håbranner. Det er en stor hai og kanskje den mest fryktede av bruskfiskene. Tidligere trodde man at hvithaien bare holder til i små havdyp nær kysten, for det er der de opptil to tonn tunge dyrene vanligvis dukker opp for å drive jakt på blant annet sjøløver, delfiner og sel. Arten er en toppkonsument i sitt økosystem.
Oppbygning
[rediger | rediger kilde]Hvithaiens skjelett er bygget opp av brusk som hos alle andre haier. Brusk er mye skjørere enn bein, og derfor finner man få eller ingen skjelett av forhistoriske haier fordi de brytes ned for fort. Hvithaiens kroppstemperatur er høyere enn vannet omkring, og det fører til at den kan angripe mer effektivt enn mange andre haier. Det er blant annet grunnen til at den kan hoppe ut av vannet og fange sel. Tennene til haien er derimot harde, men det skjer ofte at de brekker under jakt på et byttedyr. Hvithaien kan skifte ut så mye som 40 000 tenner i løpet av sitt liv, på det hurtigste bytter den ut tenner hver åttende dag. Når en tann brekker/byttes ut, tar tannen på raden bak den mistede tannens plass. Tennene er taggete på kantene for å kunne skjære gjennom skinnet til byttedyrene, slik at haien gjør størst mulig skade med en gang. Haiens tenner kan bli opptil 8-10 cm lange. Hvithaien kan ha opptil 7 rader med tenner.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Magen til hvithaien er hvit fordi den skal kunne kamuflere seg med lyset på vannflaten. Ryggen til hvithaien er grå/blå eller brun/grå, noe som gjør at den blir vanskeligere å se fra oven. Hvithaien har fem gjeller (noe som er vanlig for de fleste haier), og store «porer» på nesen som fanger opp svake elektromagnetiske felt. Haiens skinn består av mange små harde «tenner», og skinnet ble brukt som sandpapir og til sko fordi skinnet var så slitesterkt. Hvithaien sitt utseende stammer fra kjempehaien megalodon, som levde for flere millioner år siden i omtrent hele verden.
Byttedyr
[rediger | rediger kilde]Hvithaien spiser for det meste seler, men den spiser også delfiner, pingviner og andre haier, inkludert små hvithaier. Babyhvithaier spiser ofte opp sine egne søsken mens de fortsatt er inne i morens livmor. Mennesket er ikke et naturlig byttedyr for hvithaien, men det hender at hvithai angriper mennesker som kan minne om seler når de svømmer i vannoverflaten med dykkerdrakter som kan minne om selens skinn eller når de surfer og beina og armene henger utenfor. Smarte seler som blir angrepet svømmer gjerne nær haiens kropp for at den ikke skal bli spist, i håp om at hvithaien blir forvirret eller at den gir opp jakten.
Den beskytter øynene ved å rulle dem inn i skallen, når den angriper.
Sanser
[rediger | rediger kilde]Hvithaien har seks sanser, i tillegg til at den kan se, høre, lukte, smake og føle kan den føle svake elektriske felt fra andre dyr. Den har sidelinjeorganer som brukes til å kunne fange opp hvilken side byttet er i forhold til haien. Hvithaien har et slags speil bak i øyet som gjør at den kan se meget godt i vannet, den har også en god luktesans som gir en farlig kombinasjon.
Størrelse og alder
[rediger | rediger kilde]En voksen hvithai blir gjennomsnittlig fra 4 til 5 meter lang og veier 680–1100kg, men kan maksimalt bli over 6 meter og rundt 2 tonn. Av alle haiartene er det bare hvalhai og brugde som konsekvent blir større enn hvithaien. Hvithaiene kan bli så gamle som 30 år, men de dør ofte før det. Det kommer ikke av andre store fisker, men av små parasitter som stjeler næring fra haiens føde og som ødelegger og gir haiens skinn infeksjoner slik at den til slutt dør. I tillegg til farlige parasitter så dreper mennesker også mange hvithaier. Det skjer ofte at hvithaier blir fanget i fiskeres nett, og dør på grunn av at de ikke får nok vanngjennomstrømning gjennom gjellene. Det finnes også hobbyfiskere som ser på hvithaien som et trofé.
Bruksområde av hvithaien
[rediger | rediger kilde]Hvithaiens kroppsdeler kan benyttes til forskjellige ting. Tennene brukes ofte til å lage smykker eller kjeder. Finnene til haien brukes til å lage forskjellige haisupper, og blir sett på som en delikatesse i enkelte land i Asia. Skinnet ble brukt som sandpapir og til sko fordi skinnet var så slitesterkt. Det finnes også mange personer som dreper dem for å henge opp kjevene som et trofé og bevis på at de har drept en hvithai.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) hvithai – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) hvithai i Encyclopedia of Life
- (en) hvithai i Global Biodiversity Information Facility
- (no) hvithai hos Artsdatabanken
- (en) hvithai hos FishBase
- (en) hvithai hos Fossilworks
- (en) hvithai hos ITIS
- (en) hvithai hos NCBI
- (en) Kategori:Carcharodon carcharias – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Carcharodon carcharias – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Carcharodon carcharias – detaljert informasjon på Wikispecies
