Hundekjøtt

Hunder på en grill.

En bolle av hundesuppa Bosintang.

Hundekjøtt er kjøtt av tamhunder som holdes som matdyr og slaktes for å spises.

Hund som matdyr er vanligst i enkelte kulturer, først og fremst i Asia (Kina (狗肉/gǒu ròu), Korea (Gaegogi/개고기) og Vietnam (Thịt chó)) og visse land i Afrika, blant annet i Nigeria. I de kulturene der hunder anses som kjæledyr er det å spise dyrene vanligvis tabu. I land der hund spises anses dette som en delikatesse og spises som oftest ved høytider.

Det er skriftlig belagt at tilberedelse av hundekjøtt er en meget gammel kulinarisk tradisjon blant annet i Kina. I det 4. århundre før Kristus anbefales hund av filosofen Mengzi. En kinesisk encyklopedi fra 1600-tallet gjør nøye rede for hundekjøttets antatte særlige gunstige virkninger. Men vurderingene er nokså forskjellig internt i landet. Mandsjuene i det nordlige Kina foraktet sørkineserne for denne matskikken. Sun Yat-sen, den sørkinesiske store revolusjonære leder i kampen mot mandsjuenes keiserdynasti, innledet gjerne sine politiske sammenkomster med et hundemåltid, for å anskueliggjøre sin innstilling til de nordkinesiske herskere. Byen Yulin langt sør i Kina fremstiller seg som hundekjøttrettenes kulinariske vugge. Hvert år i juni arrangeres det en festival for hundekjøtt, og det slaktes i den forbindelse mange tusen hunder (i 2011: 15.000 hunder).

Kritikere av at hundekjøtt benyttes som mat hevder ofte at hunder er følelsesdyr og vennlige mot mennesker, eller at slaktemetodene er for grusomme.