Hongzhi-keiseren
| Hongzhi-keiseren | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. juli 1470 Beijing | ||
| Død | 8. juni 1505 (34 år) Beijing | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, lyriker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Xiaochengjing | ||
| Far | Chenghua-keiseren[1] | ||
| Mor | Empress Xiaomu | ||
| Søsken | 16 oppføringer
Princess Deqing
Yongkang Princess Renhe 仙遊公主 Princess Changtai Zhu Youbin Zhu Youyuan Zhu Youji Zhu Youyun Zhu Youshu Zhu Youpeng Zhu Youlun Zhu Youhui Zhu Youkai Zhu Youzhi Zhu Youshun | ||
| Barn | Zhengde-keiseren Zhu Houwei Princess Taikang | ||
| Nasjonalitet | Ming-dynastiet | ||
| Gravlagt | Tailing Mausoleum (Ming dynasty) Ming-dynastiets graver | ||
Hongzhi-keiseren (kinesisk: 弘治, født 30. juli 1470, død 8. juni 1505) var keiser av Kina under Ming-dynastiet, og regjerte mellom 1487 og 1505. Han var født Zhu Youtang 朱祐樘, og var sønn av Chenghua-keiseren.
I Kina er han også kjent under sitt posthume navn Jìngdì og sitt såkalte tempelnavn, Xiàozōng.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Prins Zhu hadde en dramatisk barndom, født i 1470 da konkubine Wan forfulgte alle barne til Chenghua-keiseren med dødelig misunnelse. Den unge prins Zhu Youtang overlevde bare fordi keiserinnen klarte å skjule ham og hans mor. Først da han var fem år ble hans eksistens åpenbart for keisderen, som så utpekte ham til tronfølger. Som kronprins viste han tidlig gode evner, og ble undervist av de beste lærere, som gav ham en grundig forståelse av konfucianismen. Med stor stolthet kunne hans far keiseren tale om hans store intelligens.
Keiser
[rediger | rediger kilde]Etter at han i 1487 etterfulgte sin far på keisertronen, utviklet hans regjeringsstil seg til et eksempel til etterfølgelse. Hans regjering orienterte seg strikt eller konfucianske idealer, han var en dyktig og arbeidsom keiser.
Hongzhi-keiseren samarbeidet tett med sine ministre og embedsmenn, reduserte skattetrykket, sparte på statens utgifter, og foretok gode valg når han utpekte sine rådgivere. Keiseren krevde av sine medarbeidere at de skulle være helt åpne i sin kritikk av hans person og av hans embedsførsel, og dette førte til en godt fungerende regjering og en styrkelse av Ming-herrskapet både innad og utad.
Han bortviste korrupte hoffevnukker, fikk slutt på evnukkenes innflytelse i statsanliggender og avsatte 3 000 personer som hadde våget å kjøpe sine embeder av konkubine Wan.
I manufakturindustrien fortsatte han i sin fars fotspor. Luksusindustrien forsatte å vokse, en trend som hadde begynt allerede under Chenghua-keiseren. Innbyggertallene i byene vokste kraftig. Som en følge av dette vokste det frem et stadig større og mer velstående kinesisk borgerskap, som skulle nå et høydepunkt på 1500-tallet. Hongzhi-keiseren skulle på grunn av sin vellykkede og mønstergyldige regjering stadig sammenlignes av Hongwu- og Yongle-keiserne, og hans tid skulle bli kalt Ming-eraens sølvalder.
Hongzhi-keiseren giftet seg bare én gang, med keiserinne Zhang, og hadde ingen konkubiner. Dermed er han den eneste monogame voksne keiseren i Kinas historie. Han ble etterfulgt av sin sønn, Zhengde-keiseren.
Han var et familiemenneske som avskydde enhver intrige ved hoffet og bekjempet alt som tenderte i den retning. Han døde i 1505 og etterlot seg en eneste sønn, prins Zhu Houzhao, som etterfulgte ham som keiser. En annen sønn og datter hadde dødd i barndommen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Frederick W. Mote: Imperial China 900–1800. Harvard, Cambridge 2003, ISBN 0-674-44515-5
- Ann Paludan: Chronicle of the Chinese Emperors. Thames & Hudson, London 1998, ISBN 0-500-05090-2
- Denis Twitchett, Frederick W. Mote: The Cambridge History of China. Bd 7. The Ming Dynasty 1368–1644. Del 1. University Press, Cambridge 1988, ISBN 0-521-24332-7