Hopp til innhold

Hoenskatten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hoenskatten
Kart
Halsring av gull og trefliket gullspenne som opprinnelig ble laget som beslag på bandolær til sverd av frankere, men ble omarbeidet i Skandinavia.

Hoenskatten, også skrevet Hon-skatten[1][2] og omtalt som Hoen- og Hon-funnet[3], er et av de største skattefunnene som er gjort i Norge, med i alt ca. 2,5 kg gull og noen sølvsmykker.[3]

Vikingskatten ble funnet en sommermorgen i 1834 av husmannen Halvor Torstensen Kvernmoen som flikket på en grøft i myren ved Hoen gård i Hokksund, Øvre Eiker, Buskerud, da han plutselig fikk øye på en gullring på spaden sin, del av en nesten 2,5 kilo tung skatt bestående av 50 smykker og 20 mynter,[4] 200 perler av glass og halvedelsten. Både finneren Kvernmoen og gårdeieren Borger Christofersen Hoen fikk utbetalt finnerlønn etter ekstraordinær bevilgning fra Stortinget, 1 015 spesidaler til hver.[5]

Antakelig har skatten vært pakket i et klede som senere gikk i oppløsning.

Drammenselvas vannstand i vikingtid var 5-6 meter høyere enn i dag, slik at Hokksund tjente som havn for steder lenger inne i landet som Numedal og Hallingdal. Arkeologen Øystein Kock Johansen anslår i bind I av Eikers historie at det trolig var minst 120 gårder og rundt 3 000 innbyggere på Øvre Eiker i vikingtid.[6] Ut fra alderen på de nyeste myntene dateres nedgravingen til mellom 875 og 900e.Kr.[7]

I vikingtid ble gull og sølv sjelden brukt som gravgaver; heller ble det gjemt «i urd og jord, i røys eller mellom svære steiner på bortgjemte steder som ikke skulle finnes».[8] Funnet på Hoen har vært tolket som en tempelskatt, men det finnes ikke slike ellers på nordisk område. En annen tolkning er at det er et votivfunn, men de fleste heller nå til at det er et «klassisk» skattefunn, der en enkeltperson eller familie har samlet verdisaker, og kanskje gjemt dem unna i en akutt situasjon i den hensikt å grave dem opp igjen senere.

Hoenskatten er unik i norsk sammenheng, for skattefunn fra vikingtiden er hovedsakelig i sølv, med bare små innslag av gull. I dette funnet er det omvendt. Smykkene er hovedsakelig produsert i Skandinavia, med enkelte angelsaksiske og frankiske innslag.

Helt spesielt var ett av de største smykkene i funnet. Det var laget i Karl den stores rike; opprinnelig en beltespenne, der remmene møttes i tre korte armer - senere omgjort til et smykke, kanskje et kvinnesmykke, med en nål bakpå. Dette var det første av denne typen brosje funnet i Norge, og det ble snart kopiert og svært populært som kvinnesmykke båret i halsen. Faktisk førte denne spennen til en ny smykkestil; for også de norskproduserte smykkene i funnet ble kopiert, men i billigere materiale som bronse.[9]

Smykkene har vært utstilt i London, Berlin, Paris og New York, men er nå utstilt i Kulturhistorisk museum i Oslo[10] i vikingtidsutstillingen «VÍKINGR» som åpnet i 2019.[11]

Informasjonstavle

En forstørret replika av spaden som ble brukt til å grave opp skatten, finner man i rundkjøringen i sentrum av Hokksund. En informasjonstavle finnes på stedet hvor skatten ble funnet.

Ifølge den britiske arkeologen og kunsthistorikeren David Wilson i boka The Hoen Hoard fra 2006 er skatten omtalt i hver eneste lærebok om vikingtiden siden andre verdenskrig.

Andre funn på Eiker

[rediger | rediger kilde]

I tillegg til Hoenskatten er det gjort mange andre funn på Eiker. I 1911 ble det funnet en sølvskatt på en gård, og det er også funnet 20 graver og gjort 13 enkeltfunn. I 2014 fant man en vikinggård ikke langt fra Hokksund sentrum. Halvparten av gravene inneholdt våpen. Det er gjort flere våpenfunn her enn i andre områder i Norge - sverd, økser, spyd, skjold og pilespisser. Det kan virke som om eikværingene var glade i å slåss. I to graver ble det funnet rester av skip i dårlig forfatning. Også hester, gravlagt med eierne, og rideutstyr er funnet i fire av gravene. Det er ikke mange vikinger fra Eiker man vet navnet på, men Bødmund Skot, fra Skotsmoen i nærheten av Skotselv, er en av dem.[12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Myntkabinettets elektroniske utstilling: Hon-funnet». www.dokpro.uio.no. Myntkabinettet, Universitetet i Oslo. Besøkt 12. juli 2023. 
  2. ^ «Honskatten». Den Store Danske (lex.dk) (på dansk). 30. juli 2021. Besøkt 12. juli 2023. 
  3. ^ a b Aannestad, Hanne Lovise (22. januar 2023). «Hoenskatten». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 12. juli 2023. 
  4. ^ «Myntkabinettets elektroniske utstilling: Oversikt over mynter i Hon-funnet». www.dokpro.uio.no. Myntkabinettet, UiO. Besøkt 12. juli 2023. 
  5. ^ «Hoenskatten»,hoenviking.com hentet fra Wayback Machine
  6. ^ Nina Kristiansen: «Vikingene var fra Hokksund», forskning.no 7. juli 2019
  7. ^ Aannestad, Hanne Lovise: «Hoenskatten» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 1. november 2024 fra [1]
  8. ^ Rune Soma: «Haugbrott og herskermakt» (s. 63), masteroppgave, UiO, høsten 2007
  9. ^ Nina Kristiansen: «Vikingene var fra Hokksund», forskning.no 7. juli 2019
  10. ^ Hoen-skatten. Kulturhistorisk Museum. Hentet 28/1-2020
  11. ^ Kulturhistorisk museums vikingtidsutstilling «VÍKINGR»
  12. ^ Nina Kristiansen: «Vikingene var fra Hokksund», forskning.no 7. juli 2019

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]