Hodelykt

Gruppe på skitur med hodelykter.

En hodelykt er en lykt laget for å festes til hodet slik at man har frie hender. De brukes gjerne om natten eller i mørke forhold til utendørsaktiviteter som grotting, orientering, fotturerer, ski, camping, klatring eller stisykling. De brukes også av arbeidere i underjordisk gruvedrift, redningstjenester, kirurger, og av andre arbeidere som trenger belysning og frie hender.

Historie

Kullgruvearbeidere iført hodelykter i 1946. På slutten av skiftet ville lampene bli sjekket inn i lampehuset for lading og vedlikehold.

En karbidlampe er en type gasslampe som ble utviklet rundt år 1900. De ble brukt i lang tid selv etter at elektriske lykter hadde gjort sitt inntog på grunn av at de elektriske lyktene lenge slet med dårlig batterilevetid. Fremveksten av effektive LED-lykter fortrengte til slutt gasslamper.

Thomas Edison utviklet elektriske hodelykter for gruvearbeidere i 1914, og i 1915 hadde enkelte lykter blitt godkjent av United States Bureau of Mines som trygge å bruke i gassholdige kullgruver. Disse hadde en sikkerhetsfunksjon med fjærbelastede kontakter som automatisk skulle koble av lyspærer dersom de ble ødelagt. Lampene var utformet med en reflektor, en glødelampe og et separat beltemontert våtcellebatteri. Batteriet var dimensjonert for å drive lampen gjennom et helt arbeidsskift. Etter 12 timer avga en gruvearbeiderlampe fra 1917 mindre lys enn ett stearinlys og omtrent 2 til 5 lumen totalt. Lignende oppsett ble populære på andre lamper. Hodelykter godkjent for bruk i kullgruver er designet for ikke å la en indre gnist antenne brennbar gass som omgir hodelykten. 

Fremtoget til elektriske lamper

Hvite lysdioder ble raskt tatt i brukt i hodelykter på grunn av liten størrelse, lavere strømforbruk og forbedret holdbarhet sammenlignet med tradisjonelle glødepærer. Lysdioder har i dag stort sett fortrengt glødepærer på markedet for hodelykter.

De fleste hodelyktene i dag er LED-lykter, men fantes også en periode hybridløsninger med LED- og halogenlampe slik at brukeren kunne velge mellom typene for forskjellige oppgaver.

Bruk

Hodelykter er svært allsidige ved at de er relativt små og mobile, sørger for at hendene fri, og lyser etter hvor hodet peker. De har en rekke nyttige og praktiske bruksområder, og kan brukes til utendørsaktiviteter om natten eller under mørke forhold som grotting, orientering, fotturer, ski, backpacking, camping, fjellklatring eller terrengsykling. Hodelykter kan også brukes i eventyrløp. De kan også brukes til arbeid innendørs eller andre steder hvor det er mangel på god belysning eller det ønskes mer belysning for å lette arbeidet.

• 
  Bilde fra Saintélyon ​​​​2013, et nattløp mellom Saint-Étienne og Lyon
• 
  Hodelykt brukt til grotting
• 
  Hodelykt festet til hjelm

Oppbygning

Elastisk bånd

Hodelykten festes vanligvis til hodet eller en hjelm med en elastisk stropp. Lettere lykter er ofte festet med et enkelt bånd, mens tyngre modeller gjerne kan ha et ekstra bånd over toppen av brukerens hode for å fordele lasten og at lykten skal holdes bedre på plass. Bånd over toppen kan også være en fordel hvis man skal løpe eller gjøre aktiviteter med mye bevegelser.

• 
  Lykt med hodebånd både rundt og over hodet
• 
  Lykt med hodebånd bare rundt sidene av hodet

Batteri og lading

To L-formede hodelykter med LED-lys og USB-oppladbart batteri i samme enhet. Modellen øverst bruker et 18650 Li-Ion-batteri, mens den under bruker det mindre 18350-batteriet.

Moderne hodelykter drives ofte av batteri, for eksempel tre eller fire ikke-oppladbare AA eller AAA-batterier. På nyere modeller har det blitt mer vanlig med oppladbare batterier (for eksempel 18650 lithium-ion batterier) og USB-C-lading.

For å få jevn vektfordeling er systemer med tunge batterier er ofte utformet slik at lysemitteren er plassert nær pannen og batterirommet på bakhodet. Noen lykter har avtagbare batteripakker slik at batteriet kan tas av og oppbevares på et belte eller i en lomme.

Dioder og annen elektronikk

Moderne hodelykter har som regel lysdioder med en effekt på 1 watt eller mer. Lysioder produserer varme, og på hodelykter med effekt på over 1 W har vanligvis en kjøleribbe for å hindre skade på elektroniske komponenter. Strømmen som mates til lysdiodene reguleres ofte av en DC-DC-omformer, som noen ganger er styrt av en mikroprosessorer. Dette gjør at lykten kan avgi lysstyrke som i liten grad påvirkes av fall i batterispenning, og kan brukes for styre lysstyrken til flere nivåer.

Lysfluks (lumen)

Lumen (lm) er SI-enheten for lysfluks, den oppfattede kraften til lys (målt samlet i alle retninger). Verdien oppgis ofte i produktspesifikasjonene, og er bestemmes blant annet av hvilken lysdiode som brukes og hvor mye strøm og spenning denne får. Lumentallet sier imidlertid ingenting om hvordan dette lyset gjøres nytte av i resten av lyktdesignet med tanke på retningsbestemthet, som i stedet avgjøres av optikken. For eksempel kan to lykter ha samme lumentall, men den ene ha bredt og kort lys, mens den andre en smal lysstråle som lyser lengre.

Lumentall for hodelykter som er i vanlig salg kan variere fra 100 lm til 1500 lm eller mer. Mange lykter har også innstillinger slik at lumentallet kan varieres for å gi mer lys eller spare strøm. Ifølge en kilde kan en lysfluks på 25 lm være nok for å sette opp et telt eller gjøre enkelt nærarbeid i mørke. Per 2022 anbefaler en kilde at hodelykter til enkel turbruk begynner på 100-200 lm. Disse kan være kompakte og lette å ta med seg, kan ha lavt strømforbruk som gir god batteritid, men kan også i noen tilfeller være egnet for løpeturer langs uopplyste veier. For ski- og sykkelturer har man gjerne større hastighet, og dermed kan man ønske seg mer lys for å kunne se hindringer fra lengre avstand, eksempelvis med en lykt mellom 500 lm og 1000 lm. Til toppturer og stisykling er det et marked for ekstra lyssterke lykter lykter med store batteripakker, eksempelvis med 1000-1500 lumen eller mer.

Lysstyrke (candela)

Candela (cd) er SI-enheten for lysstyrke, og forteller hvor intenst lyset fra en lyskilde er i én gitt retning. Sammen med lumentallet er optikken i linsen til lommelykten er en viktig parameter for hvordan lysstrålen virker. Candelatallet kan si noe om hvordan lyset spres eller fokuseres (for eksempel i en tynn eller bred stråle). Optikken er med andre ord en svært viktig del av hvordan en lykt gjør seg nytte av lumenmengden til å faktisk lyse opp omgivelsene, og sier noe om hvordan hodelykten klarer å gjøre seg nytte av den lysmengden som kommer ut fra lysdioden. Både lumen og candela er viktige for å få en god lommelykt. Noen lykter har justerbare linser slik at man kan justere candela-tallet (spredning vs. fokus).

Candelatallet (cd) oversettes noen ganger til «kastelengde» (definert i ANSI-NEMA FL1-standarden) oppgitt i meter i kommunikasjon til forbrukere. Formelen som da brukes er:

${\text{lysstyrke [cd]}}={\frac {{\text{[m]}}^{2}}{4}}$

eller

${\text{kastelengde [m]}}={\sqrt {{\text{[cd]}}\cdot 4}}$

Med utgangspunkt i ANSI-standarden gir følgende tabeller noen eksempler på omregning mellom kilo-candela og kastelengde i meter. Man kan for eksempel se av 10 000 cd gir en ANSI-kastelengde på 200 meter:

Lysstyrke	Kastelengde
500 cd (0.500 kcd)	45 m
1 kcd	63 m
5 kcd	141 m
10 kcd	200 m
20 kcd	282 m
50 kcd	447 m
100 kcd	632 m
200 kcd	894 m
500 kcd	1414 m

Kastelengde	Lysstyrke
50 m	625 cd (0.625 kcd)
100 m	2.5 kcd
150 m	6k cd
200 m	10 kcd
300 m	23 kcd
500 m	63 kcd
750 m	141 kcd
1000 m	250 kcd
2000 m	1000 kcd

ANSI FL1-kastelengden kan brukes til objektiv sammenligning spesifikasjoner mellom ulike lykter.

Kastelengden er et designvalg i optikken som går på bekostning av synsfeltet (hvor bredt lyset er). Gitt to lykter med samme lumentall, vil den med lengst kastelengde ha minst bredde på lyset, og vice versa.

Praktisk kastelengde

Den faktiske brukbare avstanden man kan se i mørke avhenger av flere faktorer, og vil i praksis ofte være mye kortere enn ANSI-kastelengden. For eksempel vil snø og åpent landskap gjøre at man kan oppleve å se lengre, mens en mørk og gjørmete skog vil gjøre at man kan oppleve å se kortere. ANSI-standarden sier at det skal belyses med en belysningsstyrke på 0.25 lux der hvor lyset treffer, men i mange tilfeller vil dette være for lite til praktisk bruk. Ulike brukstilfeller kan være diktert av omgivelsene (for eksempel grå betong kontra hvitmalt betong som bakgrunn) og hva man skal identifisere (for eksempel en person i svarte kontra hvite klær). Dette kan føre til at den praktiske brukbare kastelengden i mange tilfeller raskt kan være halvparten (0.5 lux) eller noen i tilfeller bare en fjerdedel (1 lux) av den oppgitte ANSI-kastelengden. Til sammenligning forøvrig er borgerlig skumring 3.2 lux.

Lysfarge

En varmere lysfarge (for eksempel 4000 kelvin) vil ofte oppleves av brukeren å gi bedre belysning ettersom den vil reflektere mindre lys fra objekter i spillsonen, selv om de også vil reflektere mindre lys fra målet enn kjølig hvitt lys (for eksempel 5000 K til 6500 K).

Andre egenskaper

Eksempler på andre egenskaper som kan være viktig eller hendig for en lykt er:

• Vanntetthet (se IP-systemet)
  • IPX4 tåler regn eller sprut fra alle kanter
  • IPX5 tåler kraftig regn eller spyling fra alle kanter
  • IPX6 tåler storm eller kraftig spyling fra slange
  • IPX7 motstår kortvarig neddykking
  • IPX8 er vanntett ved spesifisert varig neddykking
• Slagfasthet, for eksempel om lykten tåler slipp fra 1 m eller 1.5 m høyde
• Lettvektig, fordel hvis den skal bæres langt
• Betjening, inkludert type knapp(er) og plassering, muligheter for justering av lysstyrke og valg av ulike moduser
  • Frakobling av batteriet kan gjøres for å sikre at lyset ikke utilsiktet skal slå seg på i sekk eller lignende og bruke opp batteriet. Noen lykter har en egen låsemekanisme eller knapp for dette (battery lock-out) eller man kan fysisk ta ut eller koble fra batteriet under transport og lagring.
  • Konfiguering, et av flere eksempler på brukergrensesnitt som kan programmeres av brukeren for å velge hvilke moduser man kan velge mellom på lykten er Anduril UI
• Ulike moduser kan inkludere:
  • Turbomodus er en modus som gir ekstra lys for en avgrenset periode. Varigheten er begrenset periode på grunn av varmgang.
  • Automatisk justering av lysstyrken er en modus som justerer lysstyrken basert på omgivelsene slik at man får mindre lys og bruker mindre strøm i godt opplyste områder
  • Glødelys, noen lykter har en funksjon for svært svakt glødelys (eksempelvis 0.15 lumen) slik at den kan lyse i svært mange dager, denne kalles noen ganger for «ildflue-modus» (engelsk: firefly mode)
  • Nattsynmodus i spesielle farger, noen lykter har en funksjon med enten rødt, blått eller grønt lys for å ødelegge mindre for nattsynet
  • SOS-signal (tre korte og tre lange blink som gjentas)
  • Strobelys er en funksjon som kan brukes til selvforsvar (på høy lysstyrke) eller for å bli sett i trafikken
• Festemuligheter, vanligvis hodebånd, men av og til også ulike monteringsmuligheter som lommeklips, borrelås, hjelmfeste, feste til sykkelstyre eller magnetisk endekappe for å feste til jakke, sekk, skyggelue, metallflater eller annet. Festing av lykter på belte eller brystet kan gjøre det enklere å se ujevnheter i terrenget og gi bedre ytelse i tåke, men kan gjøre det vanskeligere å oppdage hindringer i øyehøyde som greiner.
• Lademuligheter, for eksempel USB-C-lading eller proprietære løsninger. Det varierer om lykter kan brukes under lading.
• Mulighet til å kjøre direkte fra batteribank (power bank)
• Batteritid, avhenger av strømforbruk (indirekte av lysstyrke), temperatur og batteritype

Sikkerhet

Varmgang

Under normal bruk vil alle lykter ha en viss grad av varmgang. Særlig på kraftige lykter med mye effekt kan lampen eller annen elektronikk nå temperaturer på over 60 ℃ som gjør at man kan brenne seg ved berøring.

Brann og eksplosjon

Moderne batterier inneholder mye energi, og i tilfelle teknisk feil kan de utgjøre brann- eller eksplosjonsfare. Det har vært flere eksempler på at lykter har eksplodert, og i 2017 november døde amerikaneren Caleb Michael Joyner da en Olight T20 XP-G2-lykt med CR123-lithiumbatteri eksploderte i munnen hans mens han skrudde på bilen. Lykter med energitette, ikke-oppladbare CR123-litiumbatterier (Li) koblet i seriekobling har spesielt fått et dårlig rykte siden de mangler innebygde beskyttelseskretser og dermed utilsiktet kan lade hverandre under bruk. I motsetning har oppladbare litium-ionbatterier (Li-ion) som 18650 ofte (men ikke alltid) innebygde beskyttelseskretser.

Det finnes EX-sertifiserte hodelykter i handelen. CDC anbefaler å ikke blande batterier fra ulike produsenter eller bruke batterier som er skadet.

Se også

• Lommelykt
• Strølys

Eksterne lenker

•  (en) Headlamps (headgear) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Autoritetsdata