Hinna

Hinna
Hinna med Jåttånuten, mot sør
Land		Norge
Fylke		Rogaland
Kommune		Stavanger
Postnummer		4020
Areal		15 km²
Befolkning		22 870 (2020)
Høyde o.h.		9 meter
Hinna 58°56′00″N 5°44′00″Ø
a^ SSB om tettsteders befolkning og areal

Hinna bydel i Stavanger

Hinna er en matrikkelgård, en menighet og en bydel sør i Stavanger. Bydelen har i 2020 registrert 22 870 innbyggere. Hinna grenser til Gandsfjorden i øst, Sandnes i sør, Sola i vest og Hillevåg i nord. Grensen til Hillevåg går ved Breiflåtveien og Breidablikkveien.

Geografi

Bydelens landareal er 15,00 km². Det høyeste punktet er Jåttånuten, 139 moh., fulgt av Hinnaberget (112 moh.). Fjellknausen Husaberget markerer det høyeste punktet på Gausel, 89 meter over havet. På Godeset når Heddeberget (eller Heddå som den også kalles) 76 meter, Ulsberget lenger sør 75 meter.

Hinna fra Jåttånuten, mot nord

Grensen til Hillevåg bydel i nordøst går langs Breidablikkveien og Breiflåtveien, mens Hinna i sør avgrenses mot Sandnes rett sør for Forus Travbane og Vassbotnen. I sørvest, mot Sola, er grensepunktet vest for Næringsveien. Grensen går videre til Nesbuvegen og følger deretter Grannesveien til Professor Olav Hanssens vei, hvor Sola møter Hillevåg bydel. I nordvest ligger friområdet Sørmarka, som er delt mellom Hinna og Hillevåg langs E 39-tunnelen. Hinna møter Hillevåg ved Dalsetkroken.

Gauselskogen er fredet under navnet Gausel naturreservat. Naturreservatet utgjør et 56 dekar stort område med edelløvskog og har et usedvanlig rikt fugleliv.

Hinnavågen og Jåttåvågen blir av og til brukt for å betegne henholdsvis nordre og søndre del av vågen på Hinna, men de to navnene blir ofte brukt synonymt.

Historie

Hinna ligger på et lavt eid mellom Gandsfjorden og Hafrsfjord, og det opphavlige navnet henspiller antageligvis til terrengformen, avledet av et gammelt germansk ord med betydning kløyve eller skjære av. I perioder med høyere havnivå har avstanden mellom de to fjordene har vært enda kortere enn i dag. Navneformene Hinndenn (1563) og Hinde (1610, 1616, 1886) har også vært brukt.

Hinna er en del av et område med mange og rike arkeologiske funn, som viser spor etter mennesker og bosetninger helt tilbake til steinalderen. På Gausel er det funnet en lang rekke gravrøyser, hvorav flere kan være fra eldre jernalder, en periode med enklere gravleggingsskikker enn den senere vikingtiden. Omfattende arkeologiske undersøkelser ble gjennomført i området i 1997-2000.

Både på Jåttånuten og på Ulsberget er det funnet rester etter bygdeborger fra folkevandringstiden. En del av gravrøysene på Gausel kan også stamme fra denne perioden.

En godt bevart skålvekt av fortinnet bronse ble funnet på Jåtten i 1891, antagelig fra yngre jernalder. Vekten var beskyttet av et bronsefutteral med forgylte ornamenter i irsk stil. Sammen med skålvekten lå to små ull-lapper til å dekke skålene. Under futteralet lå også en ringnål av bronse og en lerretspose med åtte små blylodd til vekten. Kanskje har dette vært en skatt som har vært gjemt i en ufredsperiode?

På Gausel er det funnet hele 22 gravhauger, datert til merovingertid og vikingtid. Disse omfattet blant annet båtgravene på Gausel og Gauseldronningens grav, der sistnevnte er regnet som en av de fineste kvinnegravene i Norge. Tilsammen vitner de mange funnene om at området har vært et vesentlig maktsenter i vikingtiden. Spesielt vitner mange eksempler på irsk metallkunst at Irland har vært hardt utsatt for vikingtokter fra Rogaland.

Da skipreide-ordningen ble opprettet på 1000-tallet inngikk Hinna som en del av Jåtten skipreide.

Etter svartedauden lå mange gårder rundt Stavanger øde, deriblant også matrikkelgården Hinna.

I mot slutten av middelalderen var størsteparten av jordeiendommene rundt Stavanger tilhørende biskopen og domkapittelet i byen, deriblant også matrikkelgårdene Jåtten og Gausel. Matrikkelegården Hinna var derimot eid av private.

I 1521 var det ingen som skattet på Hinna. I 1563 bodde Orm på Hinna. Han er den første kjente bonden på Hinna. 20.4.1591 var Gude på Hinna lagrettemann. Han hadde ”GH” i seglet sitt, som betyr at farens fornavn begynte på H. 3.7.1599 var Jens på Hinna i en sak i domkapitlet. I 1602 betalte Jens og Erik på Hinna i tiende. I 1603 og 1613 skattet Jens på Hinna. I 1619 hadde Jens på Hinna en søster Joran Eivindsdatter på Re i Time. Jens het da trolig Jens Eivindson. Erik og Isak Jensson på Hinna kan ha vært hans sønner.

På 1700-tallet hadde byborgerne i Stavanger enerett på all kjøp av korn innenfor en tremilsgrense omkring byen. Mange båter handlet likevel direkte med bøndene langs Gandsfjorden og ga en bedre pris enn byborgerne. Omkring 1760 forsøkte Stavngerborgerne å stramme inn på de gamle næringsprivilegiene sine. Dette førte til at gårdene Jåtten, Sola og Goa gikk til skattenekt, med krav om at kongen fjernet de gamle handelsrettighetene. I denne saken vant bøndene fram, og fra og med 7. juni 1765 kunne bøndene omkring Stavanger handle fritt med den de ville.

I matrikkelen fra 1886 er Hinna matrikkelgård registrert med gårdsnummer 17 og bruksnummer 1-8, med bruksnavn Hinna (4 bruksnummer), Hindalsmyren (2 bruksnummer), Hindal (1 bruksnummer) og Tunet (1 bruksnummer).

Hindal gård ble i 1825 gitt i bryllupsgave fra Helmich Gabrielsen til datteren Karen Laurentse og ektemannen Ole Helliesen. Helliesen var selv en rik skipsreder, han ble Stavangers første ordfører, og han hadde råd til å videreutvikle eiendommen. Hovedhuset ble bygget i 1845. Hindal gård er karakterisert som ett av de viktigste kulturminnene i kommunen . Hindalsskogen ble plantet av sønnen Ole Helmich Helliesen, som også startet den første planteskolen i Rogaland, på Hindal i 1855.

Maleren Bernhard Hinna (1871–1951) var odelsgutt fra Hinna. Han var en tid elev hos Matisse, debuterte på Statens Kunstutstilling i 1895, og hadde siden en rekke utstillinger både i Norge og i utlandet.

Bedehuset Betlehem ble bygget på Jåtten i 1875. Det er nå flyttet til Norsk Folkemuseum.

Jærbanen på Hinna, fotografert i 1912

Jærbanen mellom Stavanger og Egersund kom i drift i 1878. Femten stasjoner var opprettet langs banen, og en av dem lå på Hinna.

Jåtten Ungdomslag ble stiftet 10. januar 1882. Ungdomshuset Idun var ferdigstilt året etter, i 1883. Laget ga ut en egen håndskreven avis Voni.

I 1908 startet arbeidet med å tømme det 4,5 km² store Stokkavatnet på Forus, for å gi mer dyrkningsjord. Vannet var svært grunt og hadde et yrende fugleliv. Foruskanalen, som ble brukt til å lede bort vannet mot Hafrsfjord, ligger stykkevis i Hinna, like ved grensen mot Sandnes kommune.

I januar 1930 åpnet Hinna telefonsentral som den fjerde automatsentralen i Norge utenfor de store byene. Automatsentralen ga plass til 160 abonnenter, og sommeren 1931 var antallet abonnenter kommet opp i 143. Sentralen er i dag vernet.

Norges Statsbaner besluttet i mai 1938 å stille eiendommen på Vaulen til disposisjon for Stavanger Friluftsråd, som offentlig badeområde. Hele eiendommen, bortsett fra verkstedhallene, ble åpnet for publikum. Forutsetningen var at NSB ikke fikk ny bruk for området, at badeplassen ble holdt i ordentlig stand og at det ikke ble utført skade på eiendommene.

Hinna kirke

Den tyske okkupasjonsmakten startet i 1943 arbeidet med å sprenge ut en kommandosentral i Jåttånuten. Denne ble i 1945 overtatt av det norske forsvaret, som fortsatte å utvide bunkersanlegget. Det ble tatt i bruk først av Luftforsvaret, senere i 1957 også av Sjøforsvaret. Forsvarskommando Sør-Norge flyttet fra Oslo i 1987 og etablerte seg da i Jåttånuten. Etter en større utbygging anla NATO sitt Joint Headquartes North på Jåtten med offisiell åpning 1. juli 1994. Det norske forsvaret endret sin kommandostruktur etter et Stortingsvedtak i 2001, og Fellesoperativ Hovedkontor FOHK ble lagt på Jåttå. NATO endret i 2003 kommandostruktur, med følge at Jåtten fra og med 23. oktober 2003 ble omgjort til ett av NATOs Joint Warfare Center. Oppgaven til senteret er å trene deltakere fra medlemslandene i felles operasjoner.

Hinna var tidligere en del av Hetland kommune, men etter sammenslåingen mellom kommunene Stavanger, Hetland og Madla 1. januar 1965, ble Hinna en del av den nye storkommunen Stavanger.

Hinna Fotball ble stiftet i 1917 og er i dag en av de største klubbene i Stavanger.

I løpet av en tyveårsperode ble det bygget 17 betongplattformer i Jåttåvågen. Arbeidet startet i 1971 med byggingen av lagertanken til Ekofiskfeltet, et arbeid som varte i to år. Norwegian Contractors utviklet i Jåttåvågen Condeep-plattformen, og den første av en lang rekke plattformer ble ferdigstilt i 1973. På det meste var nesten 3000 arbeidere sysselsatt med glidestøping i Jåttåvågen. En ulykke skjedde 23. august 1991, da betongunderstellet til Sleipner A sank til bunns i Gandsfjorden. Det skjeve tårnet i Jåttåvågen er fremdeles et godt synlig merke etter den aktive anleggsperioden, som ble avsluttet i 1995.

Hinna kirke ble bygget i 1967.

Statoils hovedkontor ble opprettet på Forus i 1979.

Gausel naturreservat ble opprettet i bydelen 21. desember 1984.

Utbygging

Hinnavågen med Viking stadion

Hinna Park er navnet på det nye utbyggingsområdet i Jåttåvågen, hvor det skal oppføres flere tusen boliger. Arbeidet startet i 2004/2005 og ventes sluttført nærmere 2010, og vil gi plass for opptil 10 000 nye innbyggere i bydelen, hvilket vil gjøre den til Stavangers største.

Viking stadion ligger i Jåttåvågen.

Delområder og grunnkretser

Grensene for delområdene i Stavanger følger ikke helt grensene for bydelene. Hinna er inndelt i disse to delområdene:

• Jåtten
• Vaulen (sørligste del)

Det er 36 grunnkretser i bydelen.

Hinna består av tre valgkretser: Hinna, Gausel og Vaulen. (Deler av Vaulen valgkrets ligger i Hillevåg bydel).

Bydelen Hinna inneholder de to menighetene Gausel og Hinna.

Bydelsutvalg

Hinna bydelsutvalg er et politisk utvalg som skal være bindeledd mellom bydelens og byens sentrale organer. Det skal ta initiativ i saker som gjelder bydelen og har uttalerett i en rekke kommunale saker. Utvalget tildeler også midler til det frivillige organisasjonslivet i bydelen.

Utvalget består av 11 medlemmer, med varamedlemmer, valgt av bystyret. Sammensetningen for perioden 2019 – 2023 er

Ap 3, FrP 1, H 2, KrF 1, MDG 1, PP 1, Sp 1, V 1

Leder for utvalget er Karl Waldemar Sandvig (Pensjonistpartiet), og nestleder er Anne Kristin Vik Bruns (Kristelig Folkeparti).

Valgresultat

Stortingsvalget 2005

	AP	SV	RV	SP	KrF	V	H	FrP	Dem	KSP	KystP	MDG	PP	RP	Abort
Gausel	29,6 %	6,8 %	0,7 %	2,4 %	6,5 %	8,6 %	21,1 %	23,2 %	0,0 %	0,2 %	0,5 %	0,2 %	0,2 %	0,0 %	0,1  %
Hinna	25,4 %	5,4 %	0,6 %	2,8 %	9,5 %	8,8 %	21,0 %	25,5 %	0,1 %	0,2 %	0,2 %	0,2 %	0,3 %	0,0 %	0,1 %
Vaulen	25,0 %	4,6 %	0,3 %	2,9 %	9,4 %	10,3 %	21,7 %	24,1 %	0,0 %	0,2 %	0,4 %	0,3 %	0,6 %	0,0 %	0,2 %

Kommunestyrevalget 2003

	AP	SV	RV	SP	KrF	V	H	FrP	PP	Andre
Gausel	19,9 %	10,7 %	0,9 %	2,0 %	6,0 %	4,7 %	28,9 %	23,0 %	3,3 %	0,4 %
Hinna	18,2 %	8,6 %	0,9 %	2,7 %	9,4 %	4,8 %	29,6 %	22,1 %	3,5 %	0,2 %
Vaulen	16,1 %	9,2 %	1,1 %	1,6 %	8,4 %	3,9 %	30,5 %	23,4 %	5,6 %	0,3 %

Litteratur

• K.Helle: Stavanger. Fra våg til by. Stabenfeldt forlag, Stavanger 1975, ISBN 82-532-0189-3.
• E.Hovland og H.E.Næss (red): Fra Vistehola til Ekofisk. Rogaland gjennom tidene. Universitetsforlaget AS, Stavanger 1987, ISBN 82-00-07844-2.
• H.Thomsen (red): Rogaland. Historien. Landskapet. Menneskene. Kulturen Wigestrand forlag, Stavanger 2003. ISBN 82-91370-48-6.
• Hinna Bydelsutvalg: Opplev Hinna. En guide til bydelen. Kartfirma Anders Fossøy, Notodden, 2004.
• Inge Særheim: Stadnamn i Rogaland. Fagbokforlaget, Bergen 2007. ISBN 978-82-7674-879-6.

Eksterne lenker

• Stavanger kommune – Hinna
• Stavanger-statistikken – Stavanger kommunes offisielle statistikk
• Hindal gårds historie