Hermafrodittisme
Hermafrodittisme eller tvekjønnethet er situasjonen der et individ har to sett kjønnsorganer, et for hvert kjønn. Et slikt individ kalles hermafroditt. Ordet er hentet fra navnet på det mytiske vesenet Hermafroditos, som var avkommet til Hermes og Afrodite.[1] Hos mennesker og andre pattedyr og hos fugler er hermafrodittisme svært sjelden og regnes som en sykdom.[2]
Tvekjønnede planter og dyr
[rediger | rediger kilde]
Hos en god del dyr og mange planter er hermafrodittisme det normale. En grov beregning antyder at 65 000 av kjente dyrearter er tvekjønnede.[3] Om man regner med omkring 1,2 millioner beskrevne arter, er rundt 5% av dem tvekjønnede. Hermafrodittisme er imidlertid ikke kjent hos leddyr (som er den klart største dyregruppe), slik at blant de resterende litt over 30 rekkene er omkring en tredel tvekjønnede. De fleste tvekjønnede dyr kan befrukte seg selv, med selvbefruktningsrater son varierer fra 0 til 100%. Raten av selvbefruktning hos tvekjønnede dyr er tilsvarende den hos planter, noe som tyder på at de samme evolusjonære prosessene virker på selvbefruktning hos dyr og planter.[3]
I botanikken brukes begrepet hermafroditt til å beskrive en blomst som både har pollenbærere (hanlige) og fruktlegeme (hunlige) i samme blomst. Dette er ganske vanlig hos hageplanter. En annen situasjon som likner mer på tvekjønnethet slik det vanligvis forekommer i dyreriket er planter som er sambu, der adskilte hanlige og hunlige blomster vokser på samme plante. Slike planter er særlig vanlige hos bartrær, men forkommer bare hos 7% av blomsterplanter.[4]
Sekvensiell hermafrodittisme
[rediger | rediger kilde]Mange dyr fødes som et kjønn, men bytter kjønn når de blir eldre. vanligvis er de hanner som unge (slik som reker og mange akvariefisk), og blir først hunner når de har nådd en viss alder eller kroppsstørrelse.[5] Hos leppefisker slik som rødnebb/blåstål er derimot de fleste individene født som hunner, og den største i flokken bytter til hann.[6] Enkelte arter kan bytte kjøn begge veier, avhengig av den sosiale situasjonen.[7]
Kjønnsbytte i voksen alder forekommer hos mange beinfisk, maneter, snegler og enkelte blomsterplanter. Slike kjønnsbytter henger ofte sammen med at hva som er den beste livshistoriestrategien varierer med kroppstørrelsen hos individet.[8]
Samtidig hermafrodittisme
[rediger | rediger kilde]
En samtidig eller simultan hermafroditt er et individ der et individ har begge kjønn samtidig.[9] Mange av de vanligste dyretypene er samtidige hermafroditter, slik som metemarker og mange snegler.
Både dyr og planter med slike systemer vil kunne befrukte seg selv. Hos den frittlevende rundormen Caenorhabditis elegans skjer nesten all formering ved selvbefruktning, med ikke mer en 1% foregår ved krysning med andre individer.[10] I den andre enden av skalaen finner vi havabbor-slekten Hypoplectrus der individene bytter på å spille rollen som hunn og hann, slik at befruktingen er mellom individer.[11]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Definition of hermaphroditus». Numen: The Latin Lexicon. Besøkt 19. juli 2013.
- ^ Kim, Kyu-Rae; Kwon, Youngmee; Joung, Jae Young; Kim, Kun Suk; Ayala, Alberto G.; Ro, Jae Y. (2002). «True Hermaphroditism and Mixed Gonadal Dysgenesis in Young Children: A Clinicopathologic Study of 10 Cases». Modern Pathology. 15 (10): 1013. PMID 12379746. doi:10.1097/01.MP.0000027623.23885.0D.
- ^ a b Jarne P, Auld JR (september 2006). «Animals mix it up too: the distribution of self-fertilization among hermaphroditic animals». Evolution. 60 (9): 1816–24. PMID 17089966. doi:10.1554/06-246.1.
- ^ Molnar, Sebastian (17. februar 2004). «Plant Reproductive Systems». Evolution and the Origins of Life. Geocities.com. Arkivert fra originalen 22. oktober 2009. Besøkt 12. september 2009.
- ^ Charnov, E.L. & Anderson, P.J. (1989). «Sex Change and Population Fluctuations in Pandalid Shrimp». The American Naturalist. 134 (5): 824-827. Besøkt 9. november 2015.
- ^ Dipper, F. (1981). «The strange sex lives of British wrasses». New Scientist. 1253 (90): 444-445.
- ^ Rodgers, E.W.; Early, R.L.; Grober, M.S. (2007). «Social status determines sexual phenotype in the bi-directional sex changing bluebanded goby Lythrypnus dalli». J Fish Biol. 70: 1660–1668. doi:10.1111/j.1095-8649.2007.01427.x.
- ^ Warner, Robert R (juni 1988). «Sex change and the size-advantage model». Trends in Ecology and Evolution. 3 (6): 133–136. PMID 21227182. doi:10.1016/0169-5347(88)90176-0.
- ^ Barrows, Edward M. (2001). Animal behavior desk reference: a dictionary of animal behavior, ecology, and evolution (2nd utg.). Boca Raton, Fla: CRC Press. s. 317. ISBN 0-8493-2005-4. OCLC 299866547.
- ^ Barrière A, Félix MA (juli 2005). «High local genetic diversity and low outcrossing rate in Caenorhabditis elegans natural populations». Curr. Biol. 15 (13): 1176–84. PMID 16005289. doi:10.1016/j.cub.2005.06.022.
- ^ Bernal, M.A. & Rocha, L.A. (2012). «Speciation with Gene Flow in Coral Reef Fishes». In: Steller. D., Lobel. L., eds. Diving for Science 2012. Proceedings of the American Academy of Underwater Sciences, 31st Symposium. Arkivert fra originalen 23. februar 2015. Besøkt 9. november 2015.