Henry Gibson
| Henry Gibson | |||
|---|---|---|---|
.JPG) | |||
| Født | 21. sep. 1935[1][2] Germantown i Philadelphia | ||
| Død | 14. sep. 2009[1][2][3] (73 år) Malibu | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, komiker, lyriker, filmskuespiller, stemmeskuespiller, fjernsynsskuespiller, offiser, låtskriver, komponist, militært personell | ||
| Utdannet ved | Catholic University of America Saint Josephs videregående skole | ||
| Ektefelle | Lois Gibson (1966–2007) | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Westwood Village Memorial Park Cemetery | ||
Henry Gibson (født 21. september 1935, død 14. september 2009)[4] var en amerikansk skuespiller, sanger, og sangforfatter. Han er best kjent som skuespiller i Rowan & Martin's Laugh-In, for rolleskildringen som Haven Hamilton i Nashville, og for sin gjentakende rolle som dommer Clark Brown i Boston Legal.
Tidlig liv
[rediger | rediger kilde]Han ble født som James Bateman[4][5] i Germantown, Philadelphia, Pennsylvania, og er sønn av Edmund Albert Bateman og hans hans kone, Dorothy (Cassidy). Han gjennomgikk Saint Joseph's Preparatory School hvor han var president i skolens dramaklubb.[6] Etter eksamen fra det katolske universitetet, The Catholic University of America i Washington D.C., tjenstgjorde han som etterretningsoffiser i US Air Force.[5] Tidlig i sin karriere som profesjonell underholder utviklet han en akt hvor han spilte en poet fra Alabama. Han tok kunstnernavnet Henry Gibson, som spiller på den berømte dramatikeren Henrik Ibsen'[5]
Karriere
[rediger | rediger kilde]Gibsons karriere som skuespiller begynte da han var syv år gammel. Han opptrådte på mange scener og i mange skuespill. Gibson hadde mange opptredener i Tonight Starring Jack Paar mellom 1957 og 1962, og deklamerte sine dikt. Hans karriere skjøt fart da han opptrådte i Jerry Lewis film The Nutty Professor[5] (1963). Dette ble etterfulgt i 1964 av hans deklamerende cowboykarakter Quirt Manly i det populære showet The Beverly Hillbillies.[7] Gibson opptrådte også i The Dick Van Dyke Show. Der leste han diktet sitt Keep Going, som endte opp som en sang i Robert Altmans film Nashville (1975), med Ned Beatty og Keith Carradine. Gibson opptrådte i ytterligere tre filmer regissert av Altman: The Long Goodbye (med Elliott Gould), A Perfect Couple og Health. Han spilte også i The Incredible Shrinking Woman (med Lily Tomlin). Han ble nominert til en Golden Globe pris for Nashvilleog filmkritikernes pris: National Society of Film Critics for sin rolle som countrysangeren Haven Hamilton[4]
Senere roller
[rediger | rediger kilde]I 1980 opptrådte han i The Dukes of Hazzard som Will Jason (Squirt), i den andre episode av Find Loretta Lynn. Samme år spilte han hovedrollen som «Illinois Nazis» i John Landis film The Blues Brothers, hvor hans fremtoning og frisyre ble en effektiv etterligning av Adolf Hitler: dette ble en av hans beste filmroller. Han hadde en kort opptreden i Paul Thomas Andersons Magnolia som en eksentrisk barfly. Han arbeidet også med animasjon, hvor hans stemme representerte en av figurene i tegnefilmene. Mest notabel er hans portrettering av Wilbur, grisen i den populære Hanna-Barbera barnefilmen Charlotte's Web (1973), og det førte senere til tegneserien The Biskitts. Han arbeidet også med tegneserien The Grim Adventures of Billy & Mandy som Lord Pain, King of the Hill som reporter Bob Jenkins, og Rocket Power som den usympatiske naboen Merv Stimpleton.
Gibson spilte i 1989 i Joe Dante komedien The 'Burbs, med Tom Hanks, hvor Gibson spilte villmannen. Gibson spilte igjen med Dante som regissør i noen få år da Gremlins 2: The New Batch ble tatt opp i 1990. Han spilte seg selv som kontoristen som blir tatt i smugrøking under en opptakspause og får sparken av en sadistisk sjef.
Han hadde hovedrollen i 5. episode av Stargate SG-1 som hadde tittelen «The Sentinel». Gibsons siste store roller hadde han sammen med Owen Wilson og Vince Vaughn i komedien Wedding Crashers i 2005, som ble en suksess. Han hadde sin aller siste rolle som Judge Clark Brown på et TV show som het Boston Legal.
Personlig liv
[rediger | rediger kilde]Den 6. april 1966 giftet Gibson seg med Lois Joan Geiger, og de fikk tre sønner: Jonathan David Gibson, en executive ved Universal Pictures, Charles Alexander Gibson, direktør og leder for visuelle effekter, og James Gibson, episodeforfatter.[4][5] Hans kone døde den 6. Mai, 2007, 77 år gammel.[5]
Død
[rediger | rediger kilde]Den 14. september 2009 døde Gibson av kreft i sitt hjem i Malibu, California, en uke før han ville ha fylt 74 år.[5] Han er gravlagt ved Westwood Village Memorial Park Cemetery
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 42049077, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 14048604h, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.latimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Barnes, Mike (17. september 2009). «'Laugh-In' ignited a rich comic career». The Hollywood Reporter. s. 6, 15. Arkivert fra originalen 22. september 2009. Besøkt 16. september 2009.
- ^ a b c d e f g McLellan, Dennis (17. september 2009). «Actor was original cast member of 'Laugh-In'». Los Angeles Times. s. A24. Arkivert fra originalen 23. september 2009. Besøkt 14. september 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. september 2009. Besøkt 16. august 2015.
- ^ «Henry Gibson Biography». Filmreference.com. Besøkt 1. juli 2013.
- ^ IMDb at http://www.imdb.com/name/nm0002099/?ref_=nv_sr_1
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Henry Gibson on Disney Wiki
- (en) Henry Gibson på Internet Movie Database
- (sv) Henry Gibson i Svensk Filmdatabas
- (da) Henry Gibson på Filmdatabasen
- (da) Henry Gibson på Scope
- (fr) Henry Gibson på Allociné
- (en) Henry Gibson på AllMovie
- (en) Henry Gibson hos The Movie Database
- (en) Henry Gibson hos Behind The Voice Actors Internet Movie Database
- Obituary at the Daily Telegraph