Henry Brooke
| Henry Brooke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1703[1][2][3][4] Cavan | ||
| Død | 10. okt. 1783[5][2][6] Dublin | ||
| Beskjeftigelse | Skribent,[7] lyriker | ||
| Barn | Charlotte Brooke | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Irland | ||
| Språk | Engelsk[8] | ||
| Medlem av | Middle Temple (1725–) | ||
| Periode | 1700-tallet | ||
| Debut | Universal Beauty (1735) | ||
Henry Brooke (født 1703, død 10. oktober 1783) var en irsk-engelsk forfatter av poesi, romaner og drama. Han var født i Irland som sønn av en prest, studerte jus ved Trinity College i Dublin, men omfavnet isteden en forfatterkarriere.
Han begynte som poet, og hans nå helt glemte diktsamling Universal Beauty ble utgitt i 1735. Alexander Pope mente dog at dens stemninger og poesi var nydelige. Brooke vendte seg deretter til teateret ved å omskrive eksisterende skuespill som eksempelvis The Earl of Essex. Hans politisk syn var i henhold til Tory-partiets synspunkter, og Brooke ble etterhvert en av de mest betydningsfulle dramatikere i augustansk skuespill, skjønt ikke på grunn av hans suksess. Hans teaterstykke Gustavus Vasa (1739) skilte seg ut å være det første skuespill som ble bannlyst av Licensing Act av 1737, en lov om sensur for engelsk teater som betydde at Lord Chamberlain hadde fullmakt til godkjenne eller forby ethvert skuespill før det ble satt opp på scenen. Gustavus Vasa hadde handling fra Sveriges frigjøring fra Danmark i 1521, frigjøringen ledet av den historiske Gustav Vasa som selv ble svensk konge. Robert Walpole, medlem av den engelske regjering, mente at skurken i stykket minnet om ham selv. Det ble også gitt et spøkefullt «angrep» på stykket av Samuel Johnson, for øvrig dennes første offentlige skriv. Hans A Complete Vindication of the Licensers of the English Stage simulerte en tilsynelatende støtte for Walpole mens skrivet egentlig gjendrev sensurens argumenter til reductio ad absurdum.
Brooke levde det meste av livet i Irland, men han tilbrakte tid i London når hans stykker ble satt opp. I politikken var han radikal i å argumentere åpent for liberalisere lovene som forfulgte katolikkene i Storbritannia. Hans datter Charlotte Brooke var selv en betydningsfull forfatter i presentasjonen av irsk historie og utga Reliques of Irish Poetry (1789), og arbeidet for å øke profilen på og anerkjennelsen av irskspråklig poesi.
Senere ble Brookes stykke The Earl of Essex gjenoppsatt, og igjen tilbød Samuel Johnson sin offentlige støtte for Broole, men da han hørte at jarlen sa mot slutten av Akt II, «Han som hersker over frie menn må selv være fri»[9], svarte Johnson «Han som driver feite okser må selv være feit!».[10] Selv om Johnsons innvending var mot misbruket eller overbruket av begrepet «frihet» og var på denne tiden samtidig innblandet i besværlig debatt over Den amerikanske uavhengighetskrigen (hvor han sa «Hvorfor hører vi de mest høylytte rop for frihet fra de som fører negrer (= slaver)?»[11]). Brooke ble krenket av Johnsons parodi og endret linjen da skuespillet ble trykket i hans samlede verker, Collected Works.
Brooke hadde et besværlig liv og var svært fattig. Sensuren tok fra ham hans viktigste inntektsgrunnlag da han ble den første som ble bannlyst av den. Uansett hvilken beryktet berømmelse dette ga ham gjorde det også umulig for ham å sette opp nye skuespill. Hans største kommersielle suksesser kom fra The Earl of Essex, og hans to romaner, The Fool of Quality (1760–1772) og Juliet Grenville (1774) som begge er vakre og stemningsfulle romaner. Presten John Wesley, kjent for å være grunnleggeren av metodistkirken var så begeistret for den førstnevnte, ettersom forfatteren erklærte sin tro på universal frelse[12], at han forsøkte å få en kopi av boken delt ut til alle de nye metodistkirkene.
Henry Brooke ble far til 22 barn, men av disse var det kun hans datter Charlotte som overlevde barndommen. Etter hans død var hun den som overvåket prosessen med utgivelsen hans Collected Works.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 131346938, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Trove, Trove person-ID 1133269, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sapere Encyclopedia, De Agostini ID Brooke, Henry[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Henry-Brooke, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Henry Brooke (writer), SNAC Ark-ID w69s2qqd, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12191462c; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12191462c.
- ^ «He who rules o'er free men must himself be free.»
- ^ «He who drives fat oxen must himself be fat.»
- ^ «Why is it that we hear the loudest cries for liberty from the drivers of Negroes?»
- ^ McClintock, John : Cyclopaedia of Biblical, Theological, and Ecclesiastical Literature. Harper & brothers (1891), side 660.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- WikiSource, 1911 Encyclopædia Britannica: Brooke, Henry
- Brooke at Princess Grace Irish Library Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.