Henry Armstrong

Henry Armstrong
Født		12. des. 1912 Columbus
Død		22. okt. 1988 (75 år) Los Angeles
Beskjeftigelse		Bokser, skribent
Utdannet ved		Vashon High School
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		Angelus-Rosedale Cemetery
Utmerkelser		Mississippi Sports Hall of Fame
Høyde		166 cm
Vektklasse		Weltervekt, lettvekt, fjærvekt
Nettsted		http://www.henryarmstrong.net
Henry Armstrong på Commons

Henry Armstrong (til høyre)

Henry Armstrong, også kjent som Henry Jackson jr. (født 12. desember 1912, død 22. oktober 1988) var en amerikansk bokser. Han ble født i Columbus, Mississippi, USA.

Generelt

Armstrong er sammen med boksere som Sugar Ray Robinson, Ezzard Charles og Muhammad Ali regnet for å være en av tidenes aller beste profesjonelle boksere uansett vektklasse. Sjelden ser man en «all-time ranking» uten at Armstrong okkuperer en av de aller øverste plasseringene. Trolig kan nesten ingen bokser i historien måle meritter mot Armstrong. Prestasjonene hans i ringen har etterhvert fått en nærmest mytisk status.

Oppvekst og tidlige år

«Homicide» Henry Armstrong ble født Henry Jackson i Columbus, Mississippi, USA. På grunn av stadig sjikane og rasisme (slik det gjerne var i sørstatene på begynnelsen av 1900-tallet) ble familien Jackson tvunget til å leve i det som nærmest kan kalles en nomadelignende tilværelse. Familien flyttet seg rundt der Henrys foreldre kunne finne arbeid. Til slutt endte Jackson familien opp i St. Louis, Mississippi, en by som alltid har hatt sterke boksetradisjoner. Det var her at unge Henry oppdaget at han hadde et unikt talent for boksing. Det er ukjent hvilket år Henry gikk sin første amatørkamp ettersom det ikke eksisterte noe pålitelig register for amatørstevner på den tiden, men det som er klart er at han etter noen få kamper gjorde sin profesjonelle debut under navnet «Melody Jackson». Etter noen få kamper pakket Henrys familie nok en gang sakene og flyttet til Los Angeles, California. Fordi det ikke var noe pålitelig register for amatørboksere på denne tiden, så klarte heller ingen kontrollører å fange opp at Henry gjenopptok amatørstatusen sin under det som etter hvert skulle bli hans offisielle navn – Henry Armstrong.

Boksekarrieren

Blir profesjonell

Armstrong gjorde en flott amatørkarriere og slo seg til topps på alle amatørrankinger i fjærvektsklassen. Han hadde vunnet 85 amatørkamper på rad da han overraskende tapte den amerikanske OL kvalifiseringen i 1932. Ettersom han trengte penger for å bidra til familieforsørgingen, debuterte han nok en gang som proff. Armstrongs proffkarriere fikk en litt vaklende start da han tapte sine to første kamper, han hadde tidligere tapt en proffkamp da han kjempet som «Melody Jackson», så man kan jo bare tenke seg at han må ha hatt lyst til å legge opp nærmest før han kom i gang. Fargede boksere var ikke verdt mye på 1930-tallet dersom de ikke vant,det hele var en kamp om den sterkestes rett. Men ting tok seg opp etter hvert som Armstrong fant seg mer til rette med proffstilen, noe som han senere skulle sette en standard for innen perfeksjonisme.

Møter topp-10 motstand

I november 1934 ble Armstrong matchet mot sin første topp 10 rangerte motstander, mexicaneren Baby Arizmendi på sistnevntes hjemmebane i Mexico by. Selv om Armstrong tapte en poengseier, gjorde han en bra figur og det ble arrangert en returmatch. Den 2. januar 1935 møttes de to igjen, men resultatet forble det samme, Armstrong tapte en poengseier. En måned senere gikk Armstrong på en ny nedtur, han ble diskvalifisert i 4. runde mot en annen mexicaner, Rodolfo Casanova, også denne gangen på motstanderens bane i Mexico by. Lite vites om kampen, man vet ikke engang hvorfor Armstrong ble disket. Imidlertid vet man at boksere har flere ganger blitt bortdømt mot mexicanere i Mexico, spesielt på den tiden da kampleder var eneste dommer. På denne tiden var det ikke uvanlig at en dommer gav hjemmebokseren seieren i en del kamper for å unngå bråk, opptøyer etc. Når man ser på hva Armstrong gjorde i sin karriere sammenlignet med Casanova, er det enkelte som vil hevde at det er sannsynlig at Armstrong var i ferd med å overkjøre ham og at dommeren stoppet kampen og hevdet at Armstrong slo lavt, skallet, etc. bare for å unngå bråk.

Swarmer

Tilbake i USA fortsatte Armstrong å overkjøre motstanderne sine. Han hadde nå utviklet seg til å bli den man kaller en swarmer, dvs. en bokser som overmanner motstanderne sine med høyt tempo og nærmest kontinuerlige slagserier. Veldig få boksere som har denne swarmerstilen greier å holde koken over mange runder, det krever en helt enorm utholdenhet og kondisjon. Årsaken til at Armstrong klarte det kan ligge i at han hadde en genfeil. Medisinske undersøkelser avslørte at han hadde en langt lavere hvilepuls enn det som er normalt, selv for topptrente idrettsutøvere. Armstrong hadde med andre ord en mye høyere maksgrense for hva kroppen hans tålte av utholdenhet.

Etter hvert som Armstrong fant seg mer og mer til rette i proffringen falt den ene topp 10 fjærvekteren etter den andre; Midget Wolgast, Bobby Leyvas, Alton Black, Mike Belloise (2 ganger), Tony Chavez og Pete DeGrasse. Ingen klarte å holde tempoet hans. De som klarte seg tiden tapte på poeng. En ekstra tilfredsstillelse for Armstrong var at hans to mexicanske rivaler, Baby Arizmendi og Rodolfo Casanova var blant ofrene hans. Casanova ble denne gangen overkjørt i løpet av 3 runder, hvilket er verdt å merke seg og ta hensyn til i min ovennevnte spekulasjon.

VM-tittel

I oktober 1937 var Armstrong klar for å utfordre regjerende fjærvektsmester Petey Sarron om VM-tittelen. Etter 6 runder sto Armstrong igjen som den nykronede kongen over alle verdens fjærvektere. På 1930-tallet var det ikke vanlig å sette en VM-tittel på spill i kamp med mindre det var en superfight, så i stedet for å melke tittelen sin mot uverdige motstander i non-title matcher, insisterte Armstrong på å møte de beste tilgjengelige motstanderne selv i ikke-tittel kamper. Topp 10 rangerte Billy Beauhuld holdt i fem runder. Tony Chavez, som var 1-1 mot Armstrong fra deres tidligere møter, ble redusert til ingenting da han var i canvasen hele 7 ganger i første runde, før dommeren stoppet kampen. Eks-mesteren Albert ”Chalky” Wright som selv var en legende, måtte gi tapt etter 3 runder, det samme gjorde topp-10 rangerte Everett Rightmire. I tillegg møtte han Baby Arizmendi for 4. gang og justerte stillingen mellom dem til 2-2.

Ny vektklasse – weltervekt

Armstrong hadde nå gjort rent bord i hele fjærvektsklassen, det var ikke lengre noen verdige motstandere som kunne sette ham på prøve. Han bestemte at det eneste riktige trekket var ikke å gå opp én vektklasse, men to – opp til weltervektsklassen og utfordre VM-mesteren Barney Ross.

I mai 1938 møttes de to VM-mestrene i henholdsvis fjærvekt og weltervekt. Etter det som regnes som en klassiker av en kamp vant Armstrong en poengseier etter 15 runder. 10 uker senere gikk Armstrong ned i Lettvektsklassen og tok tittelen fra Lou Ambers. Armstrong var nå VM-mester i vektklassene fjærvekt, lettvekt og weltervekt samtidig. Det er verdt å merke seg at både Barney Ross og Lou Ambers regnes som store mestre og er begge å finne i Boksingens Hall of Fame De var på ingen måte flash in the pan mestere som var tilfellet da Roy Jones gikk opp i tungvekt og slo John Ruiz i 2003.

Innehaver av 3 titler

Selv om han nå holdt 3 titler, konsentrerte Armstrong seg mest om Weltervektstittelen da de kampene stort sett var de mest økonomisk lukrative. Som vanlig insisterte Armstrong på å få de beste motstanderne; Ceferino Garcia, Davey Day, Ernie Roderick og et siste prinsipielt møte med Arizmendi for å ende deres 5-kamp-serie med 3-2.

Tap av titler og nye vektklasser

Etter å ha kjempet flere kamper på rad i weltervektsklassen, fikk Armstrong problemer med å klare vektgrensen da han skulle forsvare lettvektstittelen sin i returkampen mot Lou Ambers. Dehydrert og tappet for krefter klarte han ikke å overmanne Ambers denne gangen og tapte lettvektstittelen sin via en 15 runders poengavgjørelse. Etter alle problemene han hadde med å klare lettvektsgrensen innså Armstrong at det ikke ville være verdt forsøket å prøve å forsvare fjærvektstittelen sin. Han valgte heller å si den fra seg. I stedet for å forsøke seg igjen mot Ross, begynte han å se mot enda tyngre vektklasser. En tidligere motstander, Ceferino Garcia, var nå VM-mester i mellomvekt, og Armstrong likte sjansene sine. I mars 1940 møttes de to i Los Angeles og kjempet en meget jevn kamp, som ble dømt uavgjort av poengdommerne. Det betød at Garcia beholdt tittelen sin. Så nære var Armstrong ved å bli kronet VM-mester i sin 4. vektklasse.

Pause og comeback

Armstrong returnerte til weltervektsklassen og gjorde ytterligere 4 forsvar av tittelen før han overraskende tapte tittelen via poeng til Fritzie Zivic. Da de to møttes til returkampen 3 måneder senere ble Armstrong like overraskende slått ut i 12. runde. Armstrong bestemte seg for å ta seg en pause etter flere hektiske år med mange tøffe kamper. I juni 1942 gjorde han comeback etter 17 måneder borte fra ringen. Ting så nesten ut som før da han slo Richard Rangel over 10 runder, men i sin neste kamp gikk han på en skrell mot ukjente Reuben Shank. Likevel fortsatte han mot er eller mindre ukjente motstandere i 7 kamper til før han slo topp 10 rangerte Juan Zurita og fikk en viss revansje mot Fritzie, Zivic som i mellomtiden hadde tapt tittelen sin til Freddie Cochrane. Selv om Armstrong slo Zivic, var det tydelig at han ikke var den samme som før. Alle kampene mot verdens beste boksere hadde begynt å ta ham igjen. Han slo flere topp-10 rangerte motstandere i sine siste år som proffbokser, men de beste han møtte, deriblant Sugar Ray Robinson og Beau Jack ble for mye for den slitne bokseren.

Etter karrieren

I 1945 la Henry Armstrong opp med en 151-21-9 (101 KO) recliste. Etter at boksekarrieren hans tok slutt slet han med alkoholproblemer og drakk opp hele formuen han tjente som bokser. I 1951 kom han seg ut av alkoholhelvetet og utdannet seg til prest. Henry Armstrong døde den 24. oktober 1988, få uker før sin 76. fødselsdag. Han var blant de aller første bokserne som ble innrullert i boksingens hall of fame da den åpnet i 1990.

Fakta

• Han er eneste bokseren gjennom tidene som har vært VM-mester i 3 vektklasser samtidig. På denne tiden eksisterte det 8 vektklasser (mot dagens 17), flere boksere og kun én tittel i hver vektklasse. Dette gjør Armstrongs prestasjoner ekstra sterke.

• Armstrong innehar rekorden for flest forsvar av weltervektstittelen, han forsvarte den 19 ganger.

• Ble kåret til Fighter of the year av Ring Magazine i 1937. Reclisten hans for det året alene var 27-0, 26 på KO.

• I løpet av karrieren møtte Armstrong hele 47 motstandere som var rangert blant de 10 beste i verden da de gikk inn i ringen mot Armstrong.

Se også

• Boksing
• Boksingens Hall of Fame
• Liste over Ring Magazines fighter of the year

Eksterne lenker

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Henry Armstrong – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Henry Armstrong på Internet Movie Database
• (en) Henry Armstrong hos The Movie Database
• (en) Henry Armstrong hos American National Biography
• (de) Henry Armstrong – Munzinger Sportsarchiv
• (en) Henry Armstrong – Mississippi Sports Hall of Fame
• (en) Henry Armstrong – BoxRec
• (en) IBHOF om Armstrong