Henrik av Skottland
| Henrik av Skottland | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1115 Skottland | ||
| Død | 12. juni 1152[1][2] | ||
| Beskjeftigelse | Lensherre | ||
| Ektefelle | Ada de Warenne (1139–) (kildekvalitet: cirka)[3][4] | ||
| Far | David I av Skottland[3] | ||
| Mor | Maud av Northumbria[3] | ||
| Søsken | Waltheof of Melrose Simon II de Senlis, Earl of Huntingdon-Northampton | ||
| Barn | 8 oppføringer
Malcolm IV av Skottland[3]
Vilhelm I av Skottland[3] Ada av Huntingdon Margaret av Huntingdon David av Skottland, jarl av Huntingdon Marjorie Huntingdon[5] Isabella of Huntingdon[5] Matilda of Huntingdon[5] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Skottland | ||
| Gravlagt | Kelso Abbey[2] | ||
Henrik av Skottland (skotsk-gælisk: Eanric mac Dabíd; født 1114, død 12. juni 1152) [6] var arving til kongeriket Skottland, og dessuten 3. jarl av Northumberland og 3. jarl av Huntingdon. Han var sønn av kong David I av Skottland og dronning Maud, grevinne av Huntingdon.[7] Henrik var oppkalt etter sin onkel, kong Henrik I av England, som hadde giftet seg med hans tante på farssiden, Edith av Skottland. Han hadde tre sønner, to som ble konger av Skottland, og etterkommerne til den tredje skulle komme til å spille en kritisk rolle for det skotske kongehusets siste dager.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Jarledømme
[rediger | rediger kilde]Henriks far David invaderte England i 1136 ved å utnytte den umiddelbare tiden etter Henrik I av England døde, og rett etter at Stefan av Blois var blitt kronet som ny konge. Stefan marsjerte nordover, og de møttes ved Carlisle, men istedenfor krig ble det forhandlet en avtale hvor skottene oppga alle de områdene de hadde erobret, unntatt Carlisle, og som motytelse skulle Stefan bekrefte de besittelsene som Davids sønn Henrik hadde i England, inkludert jarledømmet Huntingdon.[8] Som engelsk jarl var Henrik forpliktet til å underkaste seg føydalt og gi hyllest (homagium) til den engelske kongen for sine jarledømmer.[9] Henriks reise til Stefans hoff i påsken 1136 ble møtt med harme, inkludert anklager om forræderi,[10] noe som førte til at David insisterte på at han reiste tilbake til Skottland.[6]
Etter ytterligere en invasjon ved hans far, ble Henrik til sist innsatt som jarl av Northumberland i 1139.[11] Senere det samme året møttes Henrik og Stefan ved Nottingham hvor Carlisle og Cumberland ble bekreftet.[11] På samme tid ga Henrik sin hylles til Stefan som engelsk jarl.[11]
At Henrik ble inkludert i kong Stefans indre sirkel ble framhevet ved hans arrangerte ekteskap med anglo-normanniske Ada de Warenne.[12] Dette ekteskapet sikret Henriks plass innenfor Stefans kongerike.[12] Som følge av at Stefan ble tatt til fange av styrkene til keiserinne Maud av England under den engelske innbyrdesstriden om den engelske tronen (og senere utvekslet), holdt Henrik jarledømmet Northumberland som et skotsk len.[13]
Henrik døde i 1152, og hans jarledømme ble da gitt til hans halvbror, anglo-normanniske Simon II de Senlis.
Barn og etterkommere
[rediger | rediger kilde]Henrik giftet seg med Ada de Warenne, datter av William de Warenne, 2. jarl av Surrey, og Isabella de Varmandois. Deres barn var:
- Ada av Huntingdon (1139–1206), gift i 1161 med Floris III, greve av Holland.[7]
- Margaret av Huntingdon (1145–1201)
- Gift første gang i 1160 med hertug Conan IV av Bretagne, (døde 1171)[14]
- Gift andre gang med Humphrey III de Bohun, lord av Trowbridge.
- Gift for tredje gang med sir William fitz Patrick de Hertburn
- Malcolm IV av Skottland.[7]
- Vilhelm I av Skottland.[7]
- David av Skottland, jarl av Huntingdon.[7]
- Matilda av Huntingdon, født og døde i 1152.
- Marjorie av Huntingdon, gift med Gille Críst, jarl av Angus.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ The Peerage, oppført som Henry of Huntingdon, Earl of Huntingdon, The Peerage person ID p10293.htm#i102926, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Foundation for Medieval Genealogy, fmg.ac, besøkt 17. september 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10293.htm#i102926, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Oram (2011), s. 372.
- ^ a b c d e Oram (2011), s. iii.
- ^ King (2010), s. 53
- ^ Oram 2011, s. 90.
- ^ Oram (2011), s. 91.
- ^ a b c Oram (2011), s. 95.
- ^ a b Oram (2011), s. 96.
- ^ Oram (2011), s. 99.
- ^ Everard & Jones (1999), s. 93.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Barlow, Frank (1955): The Feudal Kingdom of England 1012 - 1216, London, s. 288.
- Burke, John & Bernard, John (1851): The Royal Families of England, Scotland, and Wales, with their Descendants, Sovereigns and Subjects, London, bind 2, s. xlvii og stamtavle XXIX.
- Dunbar, Archibald H. (1899): Scottish Kings, a Revised Chronology of Scottish History, 1005 - 1625, Edinburgh, s. 64-65.
- Everard, Judith; Jones, Michael C. E., red. (1999): The Charters of Duchess Constance of Brittany and Her Family, 1171-1221. The Boydell Press.
- King, Edmund (2010): King Stephen, New Haven, US: Yale University Press. ISBN 978-0-300-11223-8
- Oram, Richard (2011): Domination and Lordship: Scotland, 1070-1230. Edinburgh University Press.