Hendelsen ved Marco Polo-broen
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Andre kinesisk-japanske krig 1937-1945 |
|---|
|
Marco Polo-broen – Beijing-Tianjin – Shanghai – Taiyuan – Pingxingguan – Xinkou – Nanjingmassakren – Xuzhou (Tai'erzhuang) – Wuhan – Nanchang - Suizao - 1. Changsha - Sør-Guangxi - Zaoyi - De hundre regimenter - Sør-Henan - Shanggao - Sør-Shanxi - 2. Changsha - 3. Changsha - Yunnan-Burma - Zhejiang-Jiangxi - Vest-Hubei - Changde - Ichigo - Vest-Hunan - Mandsjuria Se også: Den kinesiske borgerkrig |
Hendelsen ved Marco Polo-broen (kinesisk: 盧溝橋事變) i det som i dag er sørvestre del av bykommunen Beijing, eller Hendelsen ved Logoubroen som den kalles av kineserne, betraktes av de fleste historikere som innledningen av den andre sino-japanske krig. Broen fører over elven Yongding He.
Den 7. juli 1937 utførte okkuperende japanske tropper en rutineøvelse nær ved den kinesiske garnisonen Wanpingfortet, sørvest for Beijing, under tett overvåkning av kinesiske styrker fra Den nasjonale revolusjonshær. Troppene var mange, og japanerne kunne ikke holde rede på alle, og merket ikke at en ung japansk soldat sprang fra sine offiserer og inn i byen for å gjemme seg. Det ble antatt at han hadde desertert, men det passet de japanske generalene utmerket. Japan hadde flere ganger vært en hårsbredd fra å angripe Kina, men hadde ikke fått noen skikkelig foranledning til å rykke inn. Et påskudd kom nå som servert.
Den japanske kommandanten bad om å få marsjere inn i Wanping for å lete etter soldaten, men kineserne forholdt seg taust avvisende. De var redde for at japanerne skulle lure dem og angripe istedenfor, og det ville de ikke risikere. Resultatet ble ikke i deres favør. Kineserne fikk en ny sjanse til å akseptere kravet, men svarte ikke denne gangen heller. Ved midnatt begynte japanerne å bombardere byen med artilleri og det brøt ut kamper. De kinesiske offiserer hadde ikke nok troppestyrker, og Wanping og Marco Polo-broen kom snart under japansk kontroll.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- James B. Crowley: Japan's quest for autonomy: national security and foreign policy, 1930–1938, Princeton, N.J. 1966.
- Frank Dorn: The Sino-Japanese War, 1937–41: From Marco Polo Bridge to Pearl Harbor. MacMillan. 1974. ISBN 0025322001.
- Marjor Dryburgh: North China and Japanese Expansion 1933–1937: Regional Power and the National Interest. RoutledgeCurzon, 2000. ISBN 0700712747.
- David J Lu: From The Marco Polo Bridge To Pearl Harbor: A Study Of Japan's Entry Into World War II. Public Affairs Press, 1961. ASIN: B000UV6MFQ.
- Keiji Furuya: The riddle of the Marco Polo bridge: To verify the first shot. Symposium on the History of the Republic of China. 1981. ASIN: B0007BJI7I.