Hemming (biskop, Åbo)
| Hemming | |||
|---|---|---|---|
 Biskop Hemmings segl | |||
| Født | 13. århundre Uppsala[1] | ||
| Død | 21. mai 1366[1] Åbo | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Paris, Sorbonne | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
Hemming (på latin: Hemmingus) ble født ca. 1290 i Bälinge sogn ved Uppsala, og døde 21. mai 1366 i Åbo.[2] Han var en svensk katolsk prest, som var biskop av Åbo i Finland fra 1338 og til sin død.[3] Han var den mest innflytelserike kirkefyrste i Finland, blant annet ved hans kontakter som en nær venn av den hellige Birgitta av Vadstena, og fra studiedagene var han en klassekamerat av den framtidige pave Klemens VI.[4]
Han var ment å bli erklært som helgen under pave Alexander VI i 1497, noe som senere resulterte i hans saligkåring av pave Leo X i 1514. Pave Klemens VII skulle presidere over hans kanonisering som helgen i 1530, men reformasjonen stoppet alle planer om å gjøre det.[2]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Hemming ble født i Uppsala i 1290 av foreldre fra middelklassen som hadde forbindelser til adelen i Sverige.[2][5]
Han studerte i Uppsala og flyttet senere til Frankrike hvor han studerte i den franske hovedstaden Paris en gang på 1320-tallet.[5] En av klassekameratene hans på den tiden i Frankrike var den framtidige pave Klemens VI.[3] Han studerte for en grad i de frie kunstartene (som grammatikk, retorikk, dialektikk etc) og senere i både teologiske og juridiske studier.[2] Gjennomføringen av studiene gjorde at han ble ordinert til prestedømmet og senere utnevnt til kannik for Turku domkirke (den senere Åbo domkirke) i Finland i 1329.
Hemming ble utnevnt til biskop av Åbo – som etterfølger av Bengt[5] – i november 1338 og ville forbli i den stillingen til sin død. Pave Benedikt XII bekreftet utnevnelsen. Hemming mottok sin bispevigning i Stockholm i november 1339. Han forbedret bispedømmets utdanningsressurser og reformerte opplæringen og disiplinen til prester. Han forbedret også den liturgiske innredningen og bispedømmets økonomi.[3] Hemming dedikerte seg også til å ivareta behovene til seminarer og til å skaffe teologiske ressurser til prestene og seminaristene; han donerte rundt 40 bøker til domkirken og grunnla både en skole og et sykehus.[4][2]
Turku domkirke ble skadet av brann i 1318, og derfor var Hemming med på å finansiere reparasjonene etter å ha skaffet seg avlatsbrev fra pave Johannes XXII. I 1353 hadde han tillatelse til å overføre en tredjedel av tienden sognet samlet inn som midler til reparasjonene, mens han i 1354 la bøker om kirkefedrene og verk om kanonisk lov til katedralens samling.[5] I 1346 oppsto det en tvist mellom ham og erkebiskopen av Uppsala angående sogneterritoriene i Torneå og Kemi. De to kom sammen, forhandlet og lyktes i å oppnå en resolusjon.[4][5]
Biskopen ble senere en nær venn av den hellige Birgitta av Vadstena.[3] Hun uttalte en gang at han var «kontemplativ, men samtidig en aktiv og hardtarbeidende mann».[2] Han reiste for Birgitta mellom 1347 og 1349. I 1347 reiste han til kongeriket Frankrike for henne sammen med sin cistercienserbekjenner Peter av Alvastra for å besøke pave Clemens VI i Avignon for å overbevise ham om å reise tilbake til Roma og reformere den romerske kurie.[4][2] Han reiste også i hennes navn for å besøke kong Edvard III av England og Filip IV av Frankrike for å megle fred mellom de to, men det oppnådde han ikke.[5]
I 1352 fullførte han sitt verk «Statua» med regler for prestenes ansvar.[2]
Hemming døde av naturlige årsaker på midten av 1366. Deretter ble rapportert påstått mirakler, og pilegrimsreiser der begynte inntil slike tilfeller ble registrert i 1400 da folkelig hengivenhet nådde sitt høyeste. Hans levninger er nå i Turku domkirke og har vært der siden saligkåringstiden.[3]
Saligkåring
[rediger | rediger kilde]Hemming ble titulert som Guds tjener etter at pave Alexander VI – den 16. juli 1497 – ga sin godkjenning til å starte prosessen med saligkåring av ham.[5] Pave Leo X saligkåret Hemming i Roma ved den gamle Peterskirken i 1514.[3] Helligkåringen for den avdøde biskopen var planlagt til 1530, men pave Klement VII måtte avbryte prosessen på grunn av reformasjonen.[5]
En bevegelse for å få ham erklært som helgen har skutt fart i moderne tid. Dokumentene om det har gått tapt, men finske katolikker har begjært pave Frans om å kanonisere Hemming ved å bruke ekvivalent kanonisering (latin: equipollens canonizatio),[6] det vil si at paven kan velge å gi avkall på rettsprosesser, formell tilskrivelse av mirakler og vitenskapelige undersøkelser som vanligvis er involvert i kanoniseringen av en helgen.[7]
Hemming har forblitt beskytter av Åbo og er beskytter mot både fare og sykdom.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Hemming», Svensk biografisk leksikon-ID 12858[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h «An introduction to Blessed Hemming (1290–1366)», Catholic Ponderer. 26. juli 2007.
- ^ a b c d e f «Blessed Hemming of Åbo», Saints SQPN. 17. mai 2016.
- ^ a b c d e «Blessed Hemming of Abo», Santi e Beati.
- ^ a b c d e f g h «Hemming (1290–1366)», Biografiakeskus
- ^ «Why Pope Francis must visit Finland (yeah, I said Finland!)», Crux. 5. juli 2016. Arkivert fra originalen 7. juli 2016.
- ^ «Beatification and Canonization», Catholic Encyclopedia, 1907
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Farmer, David (2011): Oxford Dictionary of Saints, Oxford University Press, ISBN 9780199596607; s. 207
- Klockars, Birgit (1960): «Biskop Hemming av Åbo»,Skrifter utgivna av Svenska litteratursällskapet i Finland, Helsinki: Svenska litteratursällskapet, ISSN 0039-6842
- Nuorteva, Jussi (1999): «Hemming», Alho, Olli, red.: Kulturlexikon Finnland, 2. opplag. Suomalaisen Kirjallisuuden Seura, Helsinki , s. 138.