Helsetrøye

Helsetrøye eller nettingtrøye, er et klesplagg beregnet som undertøy for overkroppen. De finnes i utgaver fra singlet til langermet. De vanligste er i bomull, men der er pr. 2010 introdusert helsetrøyer også i ull. Disse finnes også i kvinnelige modeller.

Helsetrøyen ble funnet opp av Kaptein Henrik Brun fra Uvdal på 1920-tallet,^{[trenger referanse]} Brun arbeidet som kaptein i blant annet Garden og utviklet helsetrøyen basert på sin lange erfaring fra fjellet.^{[trenger referanse]}

Hans første helsetrøyer var heklet for hånd i tynn bomullstråd, Brun titulerte selv plagget som Brynje.

Vinteren 1932 utførte Brun flere tester for hæren og erfaringene var svært positive, han holdt blant annet et foredrag om Brynjen og bekledning i Oslo militære samfunn 13. februar 1933.

Grunnet dårlig økonomi i Forsvaret ble Brynjen kun innført i noen mindre avdelinger.

Etter andre verdenskrig kjøpte Jacobsen konfeksjonsfabrikk i Larvik, Bruns patent og rettighetene til å benytte navnet Brynje.

Brynje trikkotasjefabrikk i Larvik har siden kjøpet av Bruns patent produsert helsetrøyer i forskjellige materialer og for andre produsenter som blant annet E.K.T og Kvitebjørn.

Omkring 1980 var det også mulig å få nylonundertøy i nettingvev. Nettingtrøyer for kvinner ble forsøkt introdusert omkring 1980 uten at de ble den store sommermoten i nordlige strøk.

Plaggene er vanligst for menn. Mange fikk dem introdusert som del av standardutrustningen til militærtjeneste i kalde strøk. De var beregnet som innerste plagg, under vanlig vinterundertrøye av bomull.

Fordelene med bomullsplagg er at de er vaskbare, rimelige og slitesterke. Bomull er bra isolerende så lenge det ikke er fuktig, men trekker varme fra kroppen når vann skal drives vekk/tørkes opp. Nettingmønsteret gjør at varmetapet minskes ved at det holdes et luftlag innerst mot kroppen tross fuktighet (svette) i bomullsplaggene.

Se også

Underskjorte

Eksterne lenker

Historien om Brynje og helsetrøya
«DigitaltMuseum: Søk: 'helsetrøye'». DigitaltMuseum. Besøkt 21. mai 2012.

Autoritetsdata