Hopp til innhold

Helgesens gate (Oslo)

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Helgesens gate
Helgesens gate 64
Basisdata
NavnHelgesens gate (1–96)
LandNorge
BydelGrünerløkka
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1864
Navnebakgrunnoberst Hans Helgesen
TilstøtendeBergverksgata, Fossveien, Steenstrups gate, Markveien, Thorvald Meyers gate, Bjerkelundgata, Toftes gate, Gisle Johnsons plass, Sofienbergparken, Københavngata, Teglverksgata, Gøteborggata, Rathkes gate, Tromsøgata, Trondheimsveien, Sars' gate, Monrads gate, Finnmarkgata, Tøyenparken
Kart
Helgesens gate
59°55′24″N 10°45′56″Ø
Helgesens gate på Commons
Se pekerside for flere forekomster av Helgesens gate.

Helgesens gate (1–83, 8–96) er ei gate i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Fossveien like ved Akerselva til parken rundt Tøyenbadet. Den har navn etter oberst Hans Helgesen. Gata består i stor grad av boliggårder.

Fra Fossveien til Toftes gate

[rediger | rediger kilde]

Helgesens gate starter tilsynelatende ved Kubaparken ved Akerselva, men det første kvartalet heter Bergverksgata. De påfølgende kvartalene inneholder i all hovedsak leiegårder fra rundt 1890-tallet. Nummer 12 og 14 er et stort kompleks med bygninger inne i kvartalet. Her hadde opprinnelig Oslo Samvirkelag sitt hovedkontor. Det var også pølsemakeri i anlegget.

Nr 10–24 (like nummer) tilhører det særskilte verneområdet Birkelunden kulturmiljø.

Ved Thorvald Meyers gate krysses trikkelinja over Grünerløkka.

Bygninger

[rediger | rediger kilde]
Skotøy var noe av det man kunne få hos Oslo samvirkelag i 1930-årene, her i nr. 12.
Fra pølsemakeriet i nr. 12 like etter krigen
Foto: Leif Ørnelund
Grünerløkkens kooperative selskab ervervet Helgesens gate 14 i 1902, og foruten butikkutsalg var det hovedkontor for Oslo samvirkelag her.
Foto: Narve Skarpmoen
Samvirkelagsutsalget i nr. 14 ble etterhvert selvbetjent, før det ble nedlagt i 1966.
Foto: Leif Ørnelund
Helt på begynnelsen av 1900-tallet ble det solgt vin (i tillegg til kolonialvarer) i nr. 16.
Foto: Narve Skarpmoen
I 1958 var fasaden på nr. 16 blitt forenklet, og hjørnebutikken skiltet med kolonialvarer og fisk.
Foto: Ottar Gladtvet
På slutten av 1800-tallet hadde Kristiania en rekke systuer, her illustrert ved Frøken Larsens syetablissement i Helgesens gate 18.
Foto: Ludwik Szacinski
Nr Bilde Beskrivelse
1 Helgesens gate 1 Hjørnegård fra 1871 ved Fossveien, tidligere med adresse Fossveien 19.[1] Tre etasjer med pusset fasade og brukket hjørne. Her var det tidligere studenthjem og barnehage.[2] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[3]
3 Helgesens gate 3 Listeført boliggård fra 1800-tallets siste kvartal.[4] Fire etasjer. Brukket hjørne.
5 Helgesens gate 5 Listeført boliggård fra 1800-tallets siste kvartal.[5] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Brukket hjørne.
7 Helgesens gate 7 Listeført boliggård fra 1800-tallets siste kvartal.[6] Tre etasjer med pusset fasade samt loftsetasje.
8 Helgesens gate 8 Listeført boliggård fra 1800-tallets siste kvartal.[7] Fire etasjer i pusset tegl, brukket hjørne.
9 Helgesens gate 9 Listeført boliggård fra 1800-tallets siste kvartal.[8] Gården gikk i sin tid under navnet Busmannsgården, etter malermester Busmann i 2. etasje.[9] Josef Kussius hadde i sin tid metallvarefabrikk i 1. etasje i bakbygningen.[10]
10 Helgesens gate 10 Bolig- og forretningsgård (ark. Anselm Liljeström) fra 1800-tallets siste kvartal.[11] Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje, brukket hjørne. Fredet etter Plan- og bygningsloven.
11 Helgesens gate 11 Listeørt boliggård fra 1800-tallets siste kvartal.[12] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje.
12 Helgesens gate 12 Bolig- og forretningsgård fra slutten av 1800-tallet. (Riksantikvarens[13] krediterer O. Gundersen og Adolf Aghte.) Fire etasjer i pusset tegl. Her holdt Christiania Skofabrik til rundt forrige århundreskifte,[14] før den ble slått sammen med en fabrikk i Drammen og flyttet virksomheten dit. Gården ble i 1922 overtatt av Grünerløkka kooperative selskap, som fra før eide og hadde butikk i nr. 14.[15] Det ble drevet forskjellig virksomhet i nr. 12, blant annet pølsemakeri. Gården er fredet.[13]
13 Helgesens gate 13 Listeført boliggård fra 1800-tallets siste kvartal.[16] Tre etasjer med pusset fasade samt loftsetasje.
14 Helgesens gate 14 Fire etasjers murgård i pusset tegl fra sent 1800-tall, jf. nr. 12. Grünerløkkens koopperative selskab kjøpte gården i 1902[17] og hadde utsalg i denne gården, noe som fremgår av skriften på veggen. Etter sammenslutning til Oslo samvirkelag hadde sistnevnte hovedkontor her og i nr. 12.[2] Samvirkelagsbutikken ble etterhvert selvbetjent for så å bli nedlagt i 1966. Gården er fredet.[13]
16 Helgesens gate 16 Fredet bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal[18] på hjørnet ved Thorvald Meyers gate. Fire etasjer i pusset tegl, brukket hjørne. Fasaden er forenklet i forhold til det opprinnelige.

Før forbudstiden var det vinbutikker på Grünerløkka som i andre deler av byen. Andreas Holmen begynte som forhandler av «Kolonial- og Fedevarer, Mel, Vine og Cigarer» i Helgesens gate 15 (nåværende Thorvald Meyers gate 43[19]) før han fikk tak i lokalet over gaten i nr. 16, på hjørnet ved Thorvald Meyers gate. Senere ervervet han Korsgata 31, lenger ned i Thorvald Meyers gate, og flyttet det som hadde med vin og brennevin å gjøre, dit, slik at det ble en spesialforretning, mens han solgte unna Helgesens gate 16 med virksomhet.[20]

18 Helgesens gate 18 Fredet bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal på hjørnet øst for Thorvald Meyers gate.[21] Fire etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne. Her holdt Frøken Larsens syetablissement, en av byens mange systuer, til mot slutten av 1800-tallet. I nyere tid holdt grønnsakhandelen Sultan til her i 24 år før den ble nedlagt tidlig i 2016.[22]
20 Helgesens gate 20 Fredet boliggård fra 1800-tallets siste kvartal på hjørnet vest for Bjerkelundgata.[23] Fire etasjer i pusset tegl, brukket hjørne.
22 Helgesens gate 22 Boliggård (ark. Bernhard Pedersen) fra 1800-tallets siste kvartal[24] på hjørnet øst for Bjerkelundgata. Fire etasjer i pusset tegl. Brukket gjørne. Fasaden bærer preg av forenkling. Fredet.
24 Helgesens gate 24 Fredet boliggård fra 1800-tallets siste kvartal[25] på hjørnet vest for Toftes gate. Fire etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første). Brukket hjørne.

Langs Sofienbergparken

[rediger | rediger kilde]
Rodeløkken apotek i nr. 44. Apoteket ble nedlagt ved årsskiftet 1981/1982, og det er serveringsvirksomhet i hjørnelokalet på 2020-tallet.
Foto: Wilhelm Råger (1954)

Nå følger et langt stykke der Sofienbergparken (med Sofienberg kirke og Sofienberg videregående skole) utgjør høyre side. På venstre side ligger først noen kvartaler dominert av eldre boliggårder i tre–fire etasjer og noe småindustri.

Bygninger

[rediger | rediger kilde]
Nr Bilde Beskrivelse
26A Helgesens gate 26 Boliggård fra 1800-tallets siste kvartal.[26] Tre etasjer i pusset tegl. Listeført sammen med 26B–C.
26B Helgesens gate 26 Boliggård fra 1800-tallets siste kvartal.[26] Tre etasjer i pusset tegl. L-formet bygg med noe rikere utsmykket fasade enn 26A samt en liten forhage. Listeført sammen med 26A.
30 Helgesens gate 30 Boliggård (ark. Rudolf Haeselich) byggemeldt 1895 for smedmester Carl Larsen.[27] Fire etasjer i pusset tegl. Nyrenessanse. Listeført.[28] Fra om lag 1900 lå Christiania Dørvrider- og Laasefabrik i bakgården (nå revet). Et minne om fabrikken er et nøkkelhullforma vindu i forgårdens første etasje.
32 Helgesens gate 32 Bolig- og forretningsgård (ark. Rudolf Haeselich) på hjørnet ved Københavngata, nord for Sofienbergparken, byggemeldt 1895 for Carl Larsen.[29] Fire etasjer i pusset tegl, brukket hjørne. Listeført.[30]
38 Helgesens gate 38 Listeført bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal[31] på hjørnet ved Københavngata. Fire etasjer med dels pusset, dels slemmet, fasade. Brukket hjørne.
40 Helgesens gate 40 40A og 40B er to listeførte boliggård fra 1800-tallets siste kvartal,[32] den ene i bakgården. Fire etasjer i pusset tegl.
42 Helgesens gate 42 42A–42D betegner to boliggårder oppført 1883, den ene i bakgården.[2] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Listeført.[33]
42F Helgesens gate 42F 42 med tillegg av diverse bokstaver brukes om tidligere fabrikklokaler hvis hovedadresse er Teglverksgata 2. Av disse er Helgesens gate 42F, på hjørnet ved Karlstadgata, vernet etter PBL.[34]
44 Helgesens gate 44 Bolig- og forretningsgård på hjørnet øst for Teglsverksgata oppført 1886.[2] Tre etasjer i pusset tegl, brukket hjørne. Opprinnelig var det kolonialbutikk på hjørnet og for øvrig melkebutikk. I 1897 ble gården solgt til apoteker Martin B. Strøm, som Flora apotek i hjørnelokalet. Apoteket skiftet navn til Rodeløkken apotek i forbindelse med eierskifte i 1903.[35][36] Offisin og glasstak i lokalet innredet ca. 1910.[37] Filial under Apoteket Bjørnen fra 1962, nedlagt årsskiftet 1981/1982.[36] Listeført.[38]
46 Helgesens gate 46 Boliggård (ark. Anselm Liljeström) byggemeldt 1887 for byggmester Peder Olsen.[39] Tre etasjer i pusset tegl. Listeført.[40]
48 Helgesens gate 48 Boliggård (ark. [Anselm Liljeström]]) byggemeldt 1887 for C.N. Lund.[41] Tre etasjer i pusset tegl. Listeført.[42]
50 Helgesens gate 50 Bolig- og forretningsgård på hjørnet vest for Gøteborggata. Tre etasjer. Brukket hjørne. Fasaden fremstår som pusset i første etasje og slemmet i andre og tredhe. Listeført.[43]
52–54 Helgesens gate 52–54 Nr. 52 og 54 er faset ut, men i 1940 stod det to murgårder her.[44] I 1984–85 fikk OBOS oppført en stor boligblokk (ark. Narud-Stokke-Wiig A/S) langs Gøteborggata som dekker over der nr. 52 og 54 stod, og som også hadde adresse Helgesens gate 52 og Karlstadgata 6 (i Karlstadgata borettslag),[2] men Gøteborggata 1 er eneste adresse som er beholdt.[45]
58 Helgesens gate 58 Nr. 58 dekker det som tidligere var nr. 56 og 58 og mesteparten av nr. 60. I nr. 56 og 58 stod det i 1940 to murgårder.[44] Bygningen i nr. 58 har seks etasjer med rød tegl i fasaden. Den inneholder 97 omsorgsboliger under navnet Rodeløkka Omsorg .[46]
60 Helgesens gate 60 Adressen er faset ut, men per 1940 betegnet den en eiendom som strakk seg nordover langs Rathkes gate.[44] Det meste dekkes nå av nr. 58, mens det huset som står helt i nord,[47] er omregulert til Karlstadgata 2A.
62 Helgesens gate 62 Sofienberghjemmet (ark. Nissen og Brynning), oppført 1967 som sosialbygg for Sofienberg menighet.[48] Sykehjemmet har 85 langtidsplasser samt 13 plasser på dagsenteret, og bygget omfatter også flerbrukshus.[49]
63 Helgesens gate 63 Sofienbergparken og Kråkeslottet barnehager (kommunale), helt øst i Sofienbergparken[50]
64 Helgesens gate 64 Sofienberg menighetshus ble tegnet av Halfdan Berle og oppført i 1907–08. Det hadde opprinnelig barnehage i første etasje og høy kirkesal i andre etasje. En periode ble rommet avdelt slik at bygget fikk en tredje etasje, men dette ble tilbakeført i begynnelsen av 1980-årene.[51] Før 2009 holdt Oslos etiopisk-ortodokse menighet til i huset, før de flyttet til det tidligere gravkapellet på Gamlebyen gravlund.[52] Huset er listeført.[53]
66 Helgesens gate 66 Bolig- og forretningsgård (ark. Frithjof Aslesen) på hjørnet vest for Tromsøgata byggemeldt 1892 for byggmester Peder Olsen.[54] Fire etasjer i pusset tegl, brukket hjørne. Listeført.[55]
68 Helgesens gate 68

Listeført boliggård på hjørnet øst for Tromsøgata.[56] Tre etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Omregulert til Tromsøgata 1A.

70 Helgesens gate 70 Listeført boliggård fra 1892.[57] Tre etasjer med pusset fasade samt loftsetasje.

Fra Trondheimsveien

[rediger | rediger kilde]

Videre passerer Helgesens gate en rekke teglsteins boligblokker. Nr 78 var den første blokka som blei bygd i Oslo etter andre verdenskrig (Obos 1946, arkitekt Jens Selmer). Denne og flere andre bygninger er gode eksempler på tidas sosiale boligbygging – med plantegninger basert på en stor boligundersøkelse som Selskabet for Oslo Byes Vel gjennomførte under krigen. Blokka har fasade mot Finnmarkgata, og den var første ledd i virkeliggjøringa av en reguleringsplan som gjorde den gata til en del av ei ringgate i indre Oslo. Etter hvert blei det bygd flere tilsvarende parallelle blokker. Nr 79 er tegna av Knut Knutsen (Obos 1952).

Helgesens gate ender opp inne i parkanlegget nord for Tøyenbadet, som har adresse nr 90.

Bygninger

[rediger | rediger kilde]
Nr Bilde Beskrivelse
71 Helgesens gate 71 Nr. 71, 71B og 73 er adresser knyttet til forretningslokaler i en lav fløy mellom nordendene av blokker med adresse Monrads gate 17 og Sofienberggata 54.
73B Helgesens gate 73B Nr. 73B, 75 og 75B er adresser knyttet til forretningslokaler i en lav fløy mellom nordendene av blokker med adresse Sofienberggata 54 og 56.
76 Helgesens gate 76 Boligblokk (ark. Victor Schaulund) oppført 1940.[58] Tilhører OBOS-borettslaget Tøyen II.[2]
78 Helgesens gate 78 Boligblokk (ark. Jens Selmer) oppført 1946 som den første etter nye retningslinjer for boligstandarder etter krigen.[59] Listeført. Tilhører OBOS-borettslaget Tøyen II.[2]
79 Helgesens gate 79 I nr. 79, 81 og 83 står tre blokker tegnet av Knut Knutsen og oppført i 1952.[2] De ble opprinnelig kalt 79A, 79B og 79C.[60] Listeført.[61]
80 Helgesens gate 80 Boligblokk (ark. Karl Stenersen) oppført 1940.[58] Blokken er i fire etasjer og har lengderetning parallelt med Finnmarksgata. 56 leiligheter og en forretning.[62] Organisert som sameie.[63]
81 Helgesens gate 81 I nr. 79, 81 og 83 står tre blokker tegnet av Knut Knutsen og oppført i 1952.[2] De ble opprinnelig kalt 79A, 79B og 79C.[60] Listeført.[61]
82 Helgesens gate 82 To blokker i nr. 82 og 84 ble tegnet av Karl Stenersen og oppført for OBOS i 1947–48,[60][2] senere organisert som sameie.[64]
83 Helgesens gate 83 I nr. 79, 81 og 83 står tre blokker tegnet av Knut Knutsen og oppført i 1952.[2] De ble opprinnelig kalt 79A, 79B og 79C.[60] Listeført.[61]
84 Helgesens gate 84 To blokker i nr. 82 og 84 ble tegnet av Karl Stenersen og oppført for OBOS i 1947–48,[60][2] senere organisert som sameie.[64]
90 Helgesens gate 90 Tøyenbadet
92 Helgesens gate 92 Den kommunale Bellevue Gård barnehage holder til i et av husene på Bellevue løkke i Tøyenparken.[65][66] Vernet etter PBL.[67]
94 Helgesens gate 94 I løkkebygningen Bellevue (fra 1820) i Tøyenparken holder Oslo samiske barnehage til.[68] Vernet etter PBL.[67]
96 Helgesens gate 96 Skomakerstua, friluftsavdeling ved Bellevue Gård barnehage[69]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Oslo oppmålingsvesen: Kart over Oslo 1940, blad 2 (Oslo byarkiv)
  2. ^ a b c d e f g h i j k l Oslo byleksikon: Helgesens gate
  3. ^ (no) «Helgesens gate 1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  4. ^ (no) «Helgesens gate 3». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ (no) «Helgesens gate 5». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  6. ^ (no) «Helgesens gate 7». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  7. ^ (no) «Helgesens gate 8». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  8. ^ (no) «Helgesens gate 9». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  9. ^ Per Erling Johnsen (2000). Vedhandler'n på Grünerløkka. Oslo: Topografisk forlag. s. 122. ISBN 82-7981-006-4. 
  10. ^ Johnsen (2000), s. 175.
  11. ^ (no) «Helgesens gate 10». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  12. ^ (no) «Helgesens gate 11». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  13. ^ a b c (no) «Helgesens gate 12 og 14». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  14. ^ A/S De forenede skofabrikker 1929–1954. Gjennom 25 års kooperativ virksomhet. 1954. 
  15. ^ Solbakke, s. 59.
  16. ^ (no) «Helgesens gate 13». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  17. ^ Solbakken, s. 31.
  18. ^ (no) «Helgesens gate 16». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  19. ^ Kart over Kristiania 1900, blad 2 (Byarkivet i Oslo kommune)
  20. ^ G. Amneus, red. (1989). Norges handel, sjøfart og industri i tekst og billeder. Kristiania og Akershus amt. A.M. Hanches forlag. s. 66–76. 
  21. ^ (no) «Helgesens gate 18». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  22. ^ Sultan ga seg på løkka (Dagligvarehandelen, 29. februar 2016)
  23. ^ (no) «Helgesens gate 20». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  24. ^ (no) «Helgesens gate 22». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  25. ^ (no) «Helgesens gate 24». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  26. ^ a b (no) «Helgesens gate 26». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  27. ^ Geir Tandberg Steigan: Helgesens gate 30 (Arkitekturhistorie.no)
  28. ^ (no) «Helgesens gate 30». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  29. ^ Geir Tandberg Steigan: Helgesens gate 32 (Arkitekturhistorie.no)
  30. ^ (no) «Helgesens gate 32». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  31. ^ (no) «Helgesens gate 38». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  32. ^ (no) «Helgesens gate 40». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  33. ^ (no) «Helgesens gate 42». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  34. ^ (no) «Helgesens gate 42F». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  35. ^ Alf Næsheim (1996). Kristiania i Oslo. Hovedstadsvandringer med skissebok. 10. Schibsted. s. 72–73. ISBN 82-516-1608-5. 
  36. ^ a b Oslo byleksikon: Rodeløkken apotek
  37. ^ Jf. Norsk folkemuseums billedserie i Digtalt museum.
  38. ^ (no) «Helgesens gate 44». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  39. ^ Geir Tandberg Steigan: Helgesens gate 46 (Arkitekturhistorie.no)
  40. ^ (no) «Helgesens gate 46». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  41. ^ Geir Tandberg Steigan: Helgesens gate 48 (Arkitekturhistorie.no)
  42. ^ (no) «Helgesens gate 48». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  43. ^ (no) «Helgesens gate 50». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  44. ^ a b c Oslo oppmålingsvesen: Kart over Oslo 1940, blad 3 (Oslo byarkiv)
  45. ^ Jf. nettbaserte kartverk som f.eks. Finn Kart.
  46. ^ Om Rodeløkka Omsorg (Oslo kommune)
  47. ^ (no) «Karlstadgata 2A». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  48. ^ Oslo byleksikon: Sofienberghjemmet
  49. ^ Sofienberghjemmet (Oslo kommune)
  50. ^ Sofienbergparken og Kråkeslottet barnehage (Oslo kommune)
  51. ^ Oslo byleksikon: Sofienberg menighetshus
  52. ^ Oslo byleksikon: Gramlebyen gravkapell
  53. ^ (no) «Petrus menighetshus, Helgesens gate 64». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  54. ^ Geir Tandberg Steigan: Helgesens gate 66 (Arkitekturhistorie.no)
  55. ^ (no) «Helgesens gate 66». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  56. ^ (no) «Helgesens gate 68». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  57. ^ (no) «Helgesens gate 70». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  58. ^ a b Oslo gårdkalender, s. 145.
  59. ^ (no) «Helgesens gate 78». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  60. ^ a b c d e Oslo gårdkalender, del 2, s. 35.
  61. ^ a b c (no) «Helgesens gate 79, 81 og 83». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  62. ^ Seksjonering (kopi av dokument fra Kartverket)
  63. ^ Om Helgesens gate 80 (Vibbo.no)
  64. ^ a b Om Helgesens gate 82/84 AS (Vibbo.no)
  65. ^ Bellevue Gård barnehage (Oslo kommune)
  66. ^ Bellevue Gård barnehage (Barnehagefakta)
  67. ^ a b (no) «Løkkeeiendommen Bellevue/Mellom-Tøyen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  68. ^ Oslo samiske barnehage (Oslo kommune)
  69. ^ Skomakerstua friluftsavdeling (Nicelocal.no)

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Helgesens_gate_(Oslo)&oldid=24420145»