Hopp til innhold

Heinrich von Kleist

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Heinrich von Kleist
Født18. okt. 1777[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Frankfurt (Oder) (Brandenburg, Kongeriket Preussen)[5][6][7]
Død21. nov. 1811[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (34 år)
Kleiner Wannsee (Berlin, Kongeriket Preussen)[6]
BeskjeftigelseDramatiker, lyriker, novelleforfatter, romanforfatter, skribent, dikterjurist, kommentator Rediger på Wikidata
Utdannet vedAlma Mater Viadrina
FarJoachim Friedrich von Kleist[8]
MorJuliane Ulrike von Pannwitz[8]
NasjonalitetKongeriket Preussen
GravlagtWannsee
Signatur
Heinrich von Kleists signatur
Heinrich von Kleist på Commons

Heinrich Bernd Wilhelm von Kleist (født 18. oktober[9] 1777 i Frankfurt an der Oder, død 21. november 1811 i Wannsee utenfor Berlin) var en prøyssisk poet, dramatiker og prosaforfatter. Han var den fremste tyske dramatikeren i romantikken.[10]

Livet

[rediger | rediger kilde]

Han var av en fornem prøyssisk adelsfamilie. Han ble foreldreløs som femtenårig, og trådte samtidig inn i Potdamer Garderegiment som fanejunker. Han deltok blant annet i Beleiringen av Mainz 1793, en del av revolusjonskrigene. Etter syv år i hæren avsluttet han sin militære karriere og begynte i 1799 ved universitetet. Han studerte neppe systematisk, men reiste mye: til Sveits, Paris, Weimar, Berlin og Dresden. Fra 1805 til 1806 hadde han en fast stilling ved rettskontoret i Königsberg, ellers var han en hjemløs og rotløs mann.

Kleists korte liv var preget av «nesten utelukkende tapte slag: reiser omfiltret av konflikter, sykdom, brutte vennskap, oppgitte verker […] pengenød»[11] og av at han «var splittet av sjelelige konflikter, som fant utløsning i drastiske handlinger og til slutt i selvmord.»[12] Han tok sitt liv sammen med elskerinnen Henriette Vogel, «en uhelbredelig kvinne som verken åndelig eller erotisk kan ha betydd noe for ham.»[13]

Han var fetter til den prøyssiske feltmarskalken Friedrich Heinrich Ferdinand Emil Kleist, greve av Nollendorf, (1763–1823).

Forfatterskapet

[rediger | rediger kilde]

«I sine verker vender Kleist stadig tilbake til konflikten mellom statens rett og individets personlige rettsfølelse og moralske plikt»[14]. Hans dramatiske hovedverk er «den folkelig realistiske komedien» Den knuste krukken – som er hans eneste lystspill[14], og tragedien Prins Fredrik av Homburg[12]. I komedien skal en byrettsdommer dømme i en sak hvor han selv er den skyldige. I Prins Fredrik… som er et heroisk drama om rett og plikt[10], velger hovedpersonen dødsdommen i stedet for en benådning.

Han var misfornøyd med egne arbeider, og brente selv det meste av manuskriptet til det ene av sine åtte skuespill: Robert Guiskard. Skuespillet Die Hermannsschlacht er «et rasende opprop om å beseire Napoleon»[11] og «er inspirert av hans hat til erobringslyst og undertrykkelse»[14].

Goethe, som var sjef ved teatret i Weimar, satte opp Den knuste krukken i 1808, av velvilje, men uten suksess.[13] Goethe anerkjente talentet, men mente at Kleists verk tilhører et fremtidig teaterform.[13]

I tillegg til dramatikken huskes Kleist særlig for novellen Michael Kohlhaas, som handler om «krenket rettsfølelse som driver en bonde til opprør mot staten»[12], og er skrevet i et saklig, utgreiende språk[10].

Ettertiden

[rediger | rediger kilde]

Kleists forfatterskap har blitt høyere verdsatt av ettertiden enn det ble i samtiden. «Skälet till att han inte uppskattades av samtiden var kanske att han var så föga romantisk och hade så få kontakter med tidens tongivande kotterier» (klikker).[10]

Gustav Ucickys filmatisering av Den knuste krukken fra 1937 regnes som en «moderne filmklassiker»[10]. Det er laget tre operaer etter hans drama: Der Prinz von Homburg (1960) av Hans Werner Henze, Der zerbrochne Krug (1968/69) av Fritz Geißler og Penthesilea (1927) av Othmar Schoeck.

Liste over bøkene

[rediger | rediger kilde]
Prosa
  • Das Erdbeben von Chili, fortelling, 1807
  • Die Marquise von O..., fortelling, 1807
  • Michael Kohlhaas, fortelling, 1810; norsk oversettelse 189?, 1916, 1930 og 1967
  • Katechismus der Deutschen, anekdoter, 1810-11
  • Das Bettelweib von Locarno, fortelling, 1810
  • Die heilige Cäcilie oder die Gewalt der Musik, fortelling, 1810
  • Die Verlobung von Santo Domingo, fortelling, 1811
  • Der Findling, fortelling, 1811
  • Der Zweikampf, fortelling, 1811
  • Über das Marionettentheater, essay 1810
Skuespill
  • Die Familie Schroffenstein, 1804
  • Robert Guiskard, 1808 – bare bevart i fragment
  • Der zerbrochne Krug, komedie, 1806; norsk oversettelse ved Trond Winje 1991: Den knuste krukken ISBN 82-03-16712-8
  • Amphitryon, komedie, 1807; norsk oversettelse ved Trond Winje 1994 ISBN 82-03-17474-4
  • Die Hermannsschlacht, drama, 1808
  • Penthesilea , drama, 1808; norsk oversettelse ved Trond Winje 1987 ISBN 82-03-15829-3
  • Das Käthchen von Heilbronn, oder die Feuerprobe, drama, 1808; norsk oversettelse ved Trond Winje 1996: Kätchen fra Heilbronn, eller Ildprøven ISBN 82-03-17725-5
  • Prinz Friedrich von Homburg oder die Schlacht bei Fehrbellin, drama, posthumt 1821; norsk oversettelse ved Trond Winje 1986: Prins Fredrik av Homburg ISBN 82-03-15338-0

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Heinrich Kleist, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 15753, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b wepa.unima.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Клейст Генрих фон, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ selv oppga han 10. oktober som sin fødselsdag
  10. ^ a b c d e Bernt Olsson og Ingemar Algulin. Litteraturens historia i världen. Stockholm. Norstedts, 1990. ISBN 91-1-943422-7
  11. ^ a b Gordon Hølmebakk i innledningen om Kleist i antologien Fortellinger I i serien Mesterverk fra verdenslitteraturen. Gyldendal, 1975. ISBN 82-05-05670-6
  12. ^ a b c Tore Zetterholm. Levende litteratur, fra Gilgamesj til Dylan. Bokklubben, 1986. ISBN 82-525-1283-6
  13. ^ a b c Max Tau i innledningen om Kleist i antologien Tyskland forteller. Bokklubben, 1972. ISBN 82-525-0428-0
  14. ^ a b c (no) «Heinrich von Kleist» i Store norske leksikon

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Heinrich_von_Kleist&oldid=24740113»