Hopp til innhold

Hedalen stavkirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Hedalskrinet»)
Hedalen stavkirke
Foto:John Erling Blad (2005)
OmrådeSør-Aurdal
BispedømmeHamar bispedømme
ByggeårCa.1165
EndringerPåbygg 1699 restaurert 1902
Arkitektur
TeknikkStavkirke
ByggematerialeTre
MålSkip 5,3 m bredt og 6,2 m langt
StøpulInne på kirkegårdener av nyere dato, men har middelalderklokker.
Takrytter1738
PortalVestportal med drageornamentikk
KorNytt kor av laft med apside 1699, utvidet i 1902
SkipOpprinnelig en enkel langkirke. Korsarmer av laft påbygget 1699
Kirkerommet
PrekestolI tre ca.1766 dekorert av Hovel Gaarder
Døpefont1100-tall romansk kleberstein
AlterAlterskap fra 1200tallet dekorert ca. 1766 av Hovel Gaarder. Foran alteret et gotiskkrusifiks fra slutten av 1200-tallet som kan ha hengt over koråpningen. Blå bladformer malt av Gaarder.
DiverseMadonnafigur med Jesusbarnet 1200-tall gotisk. Relikvieskrin fra midten av 1200-tallet. Kirkemodell, muligens baldakinkroning på et madonnaskap slutten 1200-tallet. Malerier på hver side i koret fra etter reformasjonen.
Beliggenhet
Kart
Hedalen stavkirke
60°37′21″N 9°41′27″Ø
Hedalen stavkirke på Commons

Hedalen stavkirke er en korskirke, opprinnelig en enskipet stavkirke (langkirke), i bygda Hedalen i Sør-Aurdal kommune i Innlandet. Den opprinnelige stavkirken var av den enkleste typen tilsvarende Haltdalen stavkirke.[1] Den hadde svalgang og apside. Stilhistorisk er stavkirken datert til 1150-1200.[1] Årringdatering viser at tømmeret ble hugget vinteren 1161–1162. [2] Kirken bestod opprinnelig kun av det som nå er den vestre delen av skipet. Portalen mot vest er blant de viktigste og best bevarte (den har vært beskyttet av svalgangen).[3][1] Den eldste delen går i vest-øst-retning. Den ble utvidet og ombygget til korskirke i 1699 der de nye delene ble utført i laftet tømmer. I 1902 fikk kirken et tilbygg i reisverk. Takkrytteren er fra 1738 og hviler på den laftede delen fra 1699. Hedalen var trolig for en stor del avfolket i lang tid etter svartedauden. Ifølge et sagn ble kirken gjenfunnet av en jeger etter å ha vært overlatt til seg selv.[4]

Kirkebygningen

[rediger | rediger kilde]
Hedalen stavkirke (front)
Hedalen stavkirke
Alter med krusifiks
Madonnaen fra Hedalen, dette er kopien
Kirkemodell muligens en baldakinkroning på et madonnaskap
Prestestugua

Den opprinnelige stavkirken var en enskipet langkirke[4] bygd i siste halvdel av 1100-tallet. Den hadde også et litt smalere kor og muligens en apside. Den vestre delen av kirken og taket laget av sperr med gavl og bislag er det som er bevart av den originale kirken. Den første skrevne omtalen av kirken er Pavelige Nuntiers (sendebuds) Regnskapsbok fra 1327.[1]

Ombyggingen til en korskirke ble gjort i 1699 ifølge kirkeregnskapene. Da ble det opprinnelige koret også revet og erstattet med et nytt i laft. I 1738 ble det bygget en takrytter over krysset. Kirken hadde spontak like til 1902 da dette ble erstattet med et skifertak. Full restaurering ble utført i 1902 under ledelse av Carl Berner.[4][3] Som en del av denne restaureringen ble det tidligere sakristiet erstattet med et nytt kor, og de nye delene fikk en omgang.

Restaureringsdebatt

[rediger | rediger kilde]

Denne restaureringen kom i stand da det var allmenn enighet om at kirken var i dårlig forfatning. Etter noe diskusjoner, hvor ett av alternativene var å bygge en ny kirke og overlate stavkirken til Fortidsminneforeningen, ble det til at det i Stortingsproposisjon nummer 2 for 1901–1902 ble bevilget penger til en restaurering. Der står det Kirken har i de senere aar været i en meget daarlig forfatning, den er helt igjennem skjev, og korsbygningen har sviktet i sine sammenføyninger, trykket av taarnet ovenfor. Taget er raadent og adskillig lækt.

Sognestyret forsøkte allerede i 1894 å få departementet til å gi et bidrag på 6000 kroner til bygging av ny kirke i Hedalen. Det ble gitt fikk tilsagn om 3000 kroner. Sognestyret mente dette var for lite og utarbeidet derfor en ny byggeplan. Igjen ble det uenighet om størrelsen på bidrag og lån og saken ble lagt bort i 1896. Det ble stadig mer splid i bygda om det skulle bygges ny kirke eller om den gamle kirken skulle settes i stand. Det var så sterke meninger om bygging av ny kirke eller restaurering av den gamle at enkelte hevdet de ville melde seg ut om ikke gamlekirka ble restaurert. Det ble så sendt en ny forespørsel i 1898 om midler til bygging av ny kirke og, hvis dette ikke var mulig, støtte til å utarbeide en plan for restaurering av den gamle kirken.

Det ble bestemt at en restaureringsplan skulle utarbeides, og arkitekt Carl Berner ble sendt til Hedalen. Planen fikk et kostnadsoverslag på kroner 11291,90 og ble fremlagt for sognestyret 9. desember 1899. Det skulle imidlertid fortsatt gå en tid før planen ble satt ut i livet, og først i 1902 kom arbeidet igang. Senere i 1902, 30. oktober, ble kirken innviet på nytt.

Restaureringsarbeidet til arkitekt Berner ble sterkt kritisert, både fra kirkelig og antikvarisk hold. I 1907 fikk arkitekt Henr. Jürgensen i oppdrag av fortidsminneforeningen å reise til Hedalen for å undersøke restaureringsarbeidet. I sin rapport reiser han sterk kritikk mot arbeidet. Blant annet sier han i omtalen av det nye koret at det «burde nedrives og bygges overenstemmende med den approberede plan». Koret er fortsatt ikke slik det opprinnelig ble foreslått i Berners plan, med sitteplasser i en sval-lignende utbygging. Stavkirkedelen ble restaurert på nytt allerede i 1908 for å gi den noe av middelalderkarakteren tilbake. Riksantikvar Harry Fett skal ha vært meget misfornøyd med restaureringen da han senere inspiserte arbeidet, i henhold til hva Ole Nerby forteller i Valdres 8. august 1922.

Overskytende deler fra denne ombyggingen ble brukt der en manglet deler til Øye stavkirke.

Portal

[rediger | rediger kilde]

Vestportalen er en av de eldste, en representant for de mest dekorerte og blant de flotteste i landet. Den har likhetstrekk med vestportalen i Hopperstad stavkirke og Borgund stavkirke.

Beslagene på døren i hovedinngangen antas å være ligge gammelt som kirken. Treverket i døren er nyere.[4]

  • Vestportalen Foto: Edmund Schilvold
    Vestportalen
    Foto: Edmund Schilvold
  • Portalen tegnet av G. A. Bull omkring 1853
    Portalen tegnet av G. A. Bull omkring 1853

Interiør

[rediger | rediger kilde]

Kirken er ganske liten og enkelt innredet. De gråmalte benkene er fra forrige århundre. Alteret består av et middelalderskap som er blitt bemalt, antakelig i 1766, av rosemaleren Hovel Gaarder fra Nordre Land. Foran alteret finner vi et krusifiks som kan ha hengt foran koråpningen i den opprinnelige kirken. Dette er ett av de vakreste eksemplene på middelalderkunst fra den norske middelalderen. I kirken henger malerier fra etter middelalderen.[1]

Prekestolen er fra 1699.[5]

I kirken er et bjørneskinn som har blitt C-14-datert til perioden 1290-1370.[6][7]

Madonna

[rediger | rediger kilde]

Kirken har en berømt Madonna som nå er tilbake i kirken, i en ny monter for sikker oppbevaring og for å gi den et kontrollert miljø. Skulle forholdene bli utilfredsstillende har kirken også en kopi. Madonnaen er tidfestet til 1230-40.[8]

Kirkemodell

[rediger | rediger kilde]

I kirken finnes en kirkemodell. Det er sannsynlig at den kan ha vært brukt som baldakinkroning på toppen av helgenskapet som nå brukes som altertavle idag.[9]

Relikvieskrin

[rediger | rediger kilde]
Relikvieskrinet med motiver av Thomas Becket

Til kirken hører også et relikvieskrin. Dette er lagd av tre og messing og med bibelske motiver. Dette ble brukt som inspirasjon til kommunens våpenskjold. En annen inspirasjonskilde som ble brukt var Reinli stavkirke.

Relikvieskrinet har bilder av Thomas Becket (1118–1170), erkebiskop av Canterbury som ble drept ved alteret i Canterbury.[10][11]

Døpefont

[rediger | rediger kilde]
Døpefont

Det er en romansk døpefont i kleberstein i kirken, med en konisk topp. Denne er fortsatt i bruk.

Prestestugu

[rediger | rediger kilde]

Utenfor kirkegården finnes en flere hundre år gammel to-etasjers bygning i laftet tømmer, «Prestestugua». I tillegg til å gi presten husly når han kom på besøk, ble bygningene også brukt som tinghus i gammel tid. Huset brukes nå som museum for kirken og inneholder blant annet den opprinnelige kirkedøren og noen kirketekstiler fra 1600-tallet.

Sagn

[rediger | rediger kilde]

Det er et sagn om denne kirken:[6]

Under Svartedauen på midten av 1300-tallet ble Hedalen forlatt, og dalen ble en uframkommelig krattskog. En jeger skjøt en dag en pil etter en fugl, men bommet og traff i stedet kirkeklokka. Slik fant han kirken midt inne i den tette skogen.

Jegeren trodde at dette måtte være ei huldrekjørke eller ei kjørke for andre overnaturlige makter, derfor tok han flintstålet og kastet det over kjørka. Dette trodde dei at kunne sikre gods fra huldra så det ikke forsvant. På stedet der flintstålet fall ned ble det siden lagd en gard kaldt Ildjarnstad.

I kirken skjøt jegeren en bjørn som hadde lagd seg hi inne ved alteret. rester av dette skinnet henger fortsatt på veggen i sakristiet.

Dette skal ha skjedd i 1558 og ble nedskrevet i kirkeboken i 1733.[5] Lignende sagn er knyttet til andre kirker.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e Storsletten, Ola (1993). En arv i tre: de norske stavkirkene. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203220061. 
  2. ^ Anker, Leif (10. august 2021). «Hedalen stavkirke». Store norske leksikon. Besøkt 25. september 2021. 
  3. ^ a b c Anker, Peter (1927-2012) (1997). Stavkirkene: deres egenart og historie. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202159784. 
  4. ^ a b c d Elsrud, Edvard (1993). Hedalen stavkirke: i gode og onde dager gjennom 800 år. [Oslo]: Schibsted. ISBN 8251614465. 
  5. ^ a b Valebrokk, Eva (1993). Levende fortid: de utrolige stavkirkene. [Oslo]: Boksenteret. ISBN 8276830105 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  6. ^ a b «– En jeger gjenoppdaget Hedalen kirke etter svartedauden». Oppland Arbeiderblad (på norsk). 30. mars 2013. Besøkt 25. september 2021. 
  7. ^ «Hedalen.no». arkiv.hedalen.no. Besøkt 25. september 2021. 
  8. ^ Blindheim, Martin Gothic Painted Wooden Sculpture in Norway 1220–1350 Oslo 2004, ISBN 82-7631-072-9
  9. ^ Lange, Bernt C., Madonnaskap med kirkemodell som baldakinkroning, Fortidsminneforeningen årbok 1994 s.23-36
  10. ^ Bugge Gunnar, Mezzanotte Bernadino, Stavkirker, Oslo 1994 s. 45, ISBN 82-504-2072-1
  11. ^ The Murder of Thomas Becket

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Blindheim, Martin: Gothic Painted Wooden Sculpture in Norway 1220–1350 Oslo 2004, ISBN 82-7631-072-9
  • Bugge Gunnar, Mezzanotte Bernadino: Stavkirker, Oslo 1994 s. 45, ISBN 82-504-2072-1
  • Lange, Bernt C.: Madonnaskap med kirkemodell som baldakinkroning, Fortidsminneforeningen årbok 1994 s.23-36
  • Sagn og Soge i Søndre Ourdal; Hedalen kirke for 100 år siden, 2002, s. 33-37
  • Øigarden, Anne Hilde: Hedalen stavkirke - en pilegrim ser seg tilbake. Oslo 2013, ISBN 9788270997213

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hedalen_stavkirke&oldid=24193678#Relikvieskrin»