Harald Grenske
| Harald Grenske | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 952 Tønsberg | ||
| Død | 995 Sverige | ||
| Beskjeftigelse | Konge | ||
| Ektefelle | Åsta Gudbrandsdatter[1][2] | ||
| Far | Gudrød Bjørnsson | ||
| Mor | Cecilie (?)[3] | ||
| Barn | Olav den hellige[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Harald Grenske (født mellom 952 og 957, død 995) var far til Olav den hellige. Tradisjonelt har det blitt hevdet at Harald Grenske stammet fra Harald Hårfagre via faren Gudrød Bjørnsson. Tilnavnet Grenske kommer av at han var fra Grenland.
Harald omtales i Snorres Heimskringla, først i Håkon jarls saga, som forteller om at faren Gudrød døde, hvorpå Harald rømte til Opplandene, sammen med blant annet sin fosterbror Rane. Eirikssønnene, sønnene til Eirik Blodøks, var stadig ute etter å kvitte seg med alle som kunne utgjøre en trussel mot dem, og Harald forlot derfor Norge og reiste til Svitjod (Sverige). Der møtte han den svenske hærmannen Skoguls-Toste, far til Sigrid Storråde. De dro på noen viking-tokter sammen, blant annet til Baltikum.[4] Harald Grenske nevnes også i både Fagerskinna og Ågrip, men disse sagaene har ingen opplysninger om ham utover at han var Olav den helliges far.[5]
Hersker i Viken
[rediger | rediger kilde]I Olav Tryggvasons saga forteller Snorre at Harald ble konge over landskapene i Viken; Vingulmark, Vestfold og Agder. Disse områdene fikk han av den danske kongen Harald Blåtann, som ble konge i Viken da Harald Grenske var 18 år gammel.[6] Harald Blåtann var konge i Danmark, men via samarbeid med Håkon jarl fikk Harald også kontrollen over Norge.
Forfatteren av Historia Norvegiæ skriver derimot bare at Harald Grenske hersket i Grenland, og nevner ikke Harald Blåtann.[7] Harald Grenske ble gift med Åsta, datteren til Gudbrand Kula.
Harald og Sigrid Storråde
[rediger | rediger kilde]Snorre forteller også om Haralds død. Under en reise i Sverige fridde Harald Grenske til dronning Sigrid Storråde, men hun sa nei. Sigrid var datter av Skoguls-Toste, og var nå enke. Hun var velstående, og eide mange gårder i Svitjod. Sigrid mente at Harald var godt nok gift som han var, men Harald svarte at Åsta var en god kone, dog ikke av like stor ætt som han selv. Deretter red Sigrid fra ham. Senere dro Harald tilbake til Sigrid for å prøve igjen, og samme kveld kom det enda en frier; Vissevald (Wsevolod) fra Gardarike (Russland). Begge frierne og følget deres fikk plass i en stor stue. De drakk tett om kvelden, og vaktene sovnet. Da lot Sigrid stuen tenne på, og alle døde, enten i brannen eller de ble drept da de forsøkte å rømme.[8]
Sigrid skal da ha sagt at dette skulle vende småkonger av med å komme fra andre land og fri til henne. Etter dette ble hun kalt Sigrid Storråde.
Haralds kone i Norge, Åsta, var gravid og ventet det guttebarnet som senere skulle bli Olav den hellige. Hun giftet seg senere med Sigurd Syr og fødte blant annet sønnen Harald Sigurdsson som også skulle bli Norges konge.[9]
Skaldekvad
[rediger | rediger kilde]Harald Grenske er også omtalt i flere av skaldekvadene om sønnen Olav og andre konger tilknyttet ham. Snorre gjengir flere av dem i Olav den helliges saga. De fleste er diktet av skaldene Sigvat skald og Ottar Svarte.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p4289.htm#i42885, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Snorre, Håkon jarls saga, kap. 5-6
- ^ Fagerskinna, kap. 27, Ågrip, kap. 20
- ^ Snorre, Olav Tryggvassons saga, kap. 15
- ^ Historia Norvegiæ: 31
- ^ Snorre, Olav Tryggvassons saga, kap. 43
- ^ Olav Tryggvassons saga, kap. 44
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Historia Norvegiæ, i Norges historie. Historien om de gamle norske kongene. Historien om danenes ferd til Jerusalem. Oversatt av Astrid Salvesen, Aschehoug, Oslo 1990
- Snorre Sturlasson, Olav Tryggvasons saga, i Norges Kongesagaer, oversatt av Anne Holtsmark, Gyldendal, Oslo 1979