Hammer (symbol)
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Hammer er brukt som symbol i kunst og forskjellige typer kjennetegn for sammenslutninger, i varemerker, logoer, flagg, segl og våpenskjold.
En hammer utformet som en grafisk figur, har vært et symbol fra gammel tid. Særlig betegner hammeren en smed eller en annen som arbeider med hendene.
I norrøn mytologi er hammeren et viktig symbol for Tors hammer Mjølner.
I flagg og andre kjennetegn er en hammer, gul på rød bunn, brukt av arbeiderbevegelsen.
Tre hammere inngår som de sentrale figurene i mestermerket som bare kan brukes av håndverksmestere som har mesterbrev. I mestermerket er det tre hammere, plassert en over to og innenfor et sirkelrundt tannhjul som er omgitt av en sirkel og nederst av et skriftbånd med ordet MESTER som delvis dekker tannhjulets nedre del.Loven om mesterbrev fra 1986, § 1 tredje ledd, har bestemmelser om hvem som kan bruke den faglige betegnelsen mester.
Fra nyere tid har Norge kommunevåpen med en opprett hammer for Ballangen, mens en skråstilt hammer er kommunevåpen for Iveland. Hammer inngår som en figur i norske slektsvåpen for blant andre slektene Gade, Klingenberg, Koren og Smith.
Krysslagt hammer og feisel er symbol for bergverksdrift. Figurene inngår i kommunevåpenet til Røros. Plassert under en stilisert kongekrone, er figurene kjennetegn for Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (tidligere Bergvesenet).
Hammer og sigd er brukt av kommunistiske organisasjoner, blant annet i det tidligere Sovjetunionens flagg.
En stilisert hammer kan være plassert sammen med – og ved siden av – en stilisert tang. Disse to figurene har vært brukt sammen i norske segl og våpenskjold for smeder og smedlaug helt fra middelalderen. Det kan ikke alltid fastslås om seglets innehaver arbeidet som smed. To hammere og en tang finnes i det svenske landskapsvåpenet til Härjedalen som også er kommunevåpen.
Sammenstillingen av en hammer og en tang finnes i flere norske personers segl, både innenfor en skjoldformet innramming og uten slikt skjold. Figurene kan være utformet bare ved hjelp av enkle streker og tilsvare bumerker. I små segl kan det imidlertid være vanskelig å se om figurene er ment å bestå bare av streker, eller om de skal bestå av flater og kunne være våpenskjold med farger.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899-1950, bl.a. segl nr nr 199, 611, 723.
- Ernst Verwohlt: «Borgerlig heraldik», Heraldisk Tidsskrift, 1. bind, København 1960-64, side 102
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
- Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
- Hans Cappelen og Knut Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987
- Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990
- Anders Bjønnes m. fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010